NRK Meny
Normal

«Splitt og hersk» gir kaos før Egypt-valget

Halvannet døgn før valget i Egypt er de revolusjonære mer splittet enn noensinne. Flere truer med å boikotte stemmeurnen – og eksperter spår fortsatt bråk etter valget.

EGYPT-POLITICS-UNREST EGYPT-POLITICS-UNREST

– SPLITTET: De revolusjonære i Egypt er splittet mellom de som vil boikotte valget, og de som vil komme de revolusjonære i møte. Eksperter frykter for konsekvensene.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Blant egypterne som drev frem revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak, og som nå viser sin avsky mot det sittende militærstyret, er det bygget seg opp en potensielt farlig splittelse.

Flere har varslet at de vil boikotte mandagens parlamentsvalg, fordi troen på at et fritt og rettferdig valg er realistisk, har smuldret bort. Samtidig er mange av de revolusjonære åpen for å gå de militære noe i møte – deriblant det største sekulære partiet, Wafd-partiet.

– Det vi ser i Egypt før valget nå, er en splittelse på flere fronter. Det ene er den etablerte, mellom sekulære og islamister. Men nå ser vi også en splittelse på tvers av religion, mellom de revolusjonære som nå har sagt at de ikke vil delta i valget, og de sekulære som er klare til å komme til en slags forståelse med de militære. Dette fører til mer splittelse i Egypt, og en mer polarisert økonomisk og politisk sfære, sier forsker og Egypt-ekspert ved Fafo, Jacob Høigilt til NRK.

– Ikke interessert i demokrati

EGYPT-POLITICS-VOTE EGYPT-POLITICS-VOTE

OVER 50 PARTIER: Gatene i Kairo er fulle av plakater av kandidater foran mandagens valg. Totalt er det over 50 partier å velge mellom.

Foto: MAHMUD HAMS / Afp

Militærstyret har gjort det klart at den siste ukens voldelige protester ikke kommer til å hindre gjennomføringen av valget, som er det første siden Mubaraks fall. Fra før av er det varslet at mange medlemmer av Det muslimske brorskapet vil la være å stemme ved valget. Jo færre som stemmer, jo lavere blir legitimiteten til de som blir valgt, poengterer Høigilt.

Dessuten gir det militærrådet grobunn for å drive klassisk «splitt og hersk» mellom de revolusjonære, som kan gjøre demokratiseringsprosessen mindre slagkraftig.

– Splittelsene gjør militærrådet i stand til å ha en splitt- og hersk-strategi, og det er farlig, siden militærrådet har vist at det ikke er interessert i en reell demokratisk overgang, sier Høigilt.

Mideast Egypt

MISTET TROEN PÅ DEMOKRATI: Mange sekulære egyptere har mistet troen på at militærstyret er interessert i å innføre demokrati, ifølgenorske forskere

Foto: Tara Todras-Whitehill / Ap

Han får støtte av Mona Abdel-Fadil, som er forsker ved Senter for islam- og midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo. Hun mener splittelsen til en viss grad er sunn, dersom den fremmer flere synspunkter i det politiske landskapet. Men:

– Det som kan være farlig, er hvis det betyr at det blir voldelige markeringer mellom ulike politiske fraksjoner, sier hun til NRK.

12.000 aktivister stilt for militær rett

I utgangspunktet var det en relativt begrenset gruppe revolusjonære som ønsket å gjøre militærstyrets levetid kortest mulig. Hastverk er ikke nødvendigvis bra for demokratiseringsprosessen, har vært hovedkjernen i motargumentet.

Men siden overtakelsen har over 12.000 aktivister ifølge Høigilt blitt stilt for militære domstoler, mens Mubarak ble stilt for sivil rett. Det har fått fart i mobilieringen, ifølge Abdel-Fadil.

LES OGSÅ: Dette er Egypts nye statsminister

– Dette har bevist at militærrådet ikke er veldig innstilt på en demokratisk prosess, og at de ikke har innfridd det de lovet, nemlig å beskytte det egyptiske folk og tillate demontrasjoner for politiske saker, sier hun.

– Dette har gjort det vanskelig for de militære å late som de er en nøytral kraft, slik det på sett og vis ble fremstilt under Mubarak. Nå er det militærrådet som er Mubarak, det er de som undertrykker demonstranter og har ansvaret, til syvende og sist, sier Høigilt.

Spår mer bråk

APTOPIX Mideast Egypt

ÉN DREPT: Lørdag ble en person drept under demonstrasjon i Kairo. Politiet er i gatene og slår hardt ned på opprør.

Foto: Bela Szandelszky / Ap

To forholdsvis rolige dager i Kairo ble avløst av mer blodsutgytelser lørdag morgen, da en egyptisk demonstrant ble drept i sammenstøt med politistyrker. Flere hundre demonstranter hadde overnattet på Tahrir-plassen i telt, og fortsatte fra morgenen av å legge fram sine krav om at militærstyret må gå av.

En gruppe demonstranter marsjerte til nasjonalforsamlingen for å protestere mot gårsdagens utnevnelse av Kamal al-Ganzouri, som var statsminister på 1990-tallet, til ny statsminister. Politiet prøvde å spre demonstrantene med tåregass.

Siden protestbølgen startet i Kairo forrige lørdag, er 41 personer drept og rundt 2.000 såret.

– Tror dere det vil bli noen ro i Egypt etter valget mandag?

– Det får tiden vise, men i mine øyne ser det ikke ut som om demonstrantene vil gi seg, svarer Abdel-Fadil.

– Jeg er enig, jeg tror ikke det blir ro, nei, sier Høigilt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt