Hopp til innhold

Spiralkampanje på Grønland ryster Danmark

På Grønland beskrives det som et traume og mulig folkemord, mens det i Danmark kalles en feil gjort med gode hensikter.

Britta Mortensen forteller om da hun ble tvunget til å ta spiral, 15 år gammel i Ilulissat, 27. juni.

SMERTEFULLT: Britta Mortensen forteller om da hun ble tvunget til å få spiral da hun var 15 år gammel. Foran huset hennes i Ilulissat, 27. juni sier hun at overgrepet gjorde fryktelig vondt.

Foto: ODD ANDERSEN / AFP

Barn ble tvangsflyttet, og kvinner fikk prevensjon uten å vite om det.

Når den mørke historien på nytt kommer ut i lyset nå, skaper det nye skillelinjer mellom Grønland og Danmark.

Flere av de 4500 kvinnene som fikk spiral har nå stått frem, og fortalt om sine smertefulle opplevelser.

– Jeg kunne ikke kjempe imot

Grønlandske Naja Lyberth har fortalt Danmarks Radio at hun var 14 år gammel da hun fikk satt inn en spiral av en dansk lege i Maniitsoq i 1976. Uten at hun valgte det selv.

Naja Lyberth var 14 år gammel og ble konfirmert i 1976.

NYKONFIRMERT: Naja Lyberth var 14 år gammel og ble konfirmert i 1976. Samme året fikk hun spiral.

– Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg var ikke oppfostret til å si imot myndighetene. Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, men det kunne jeg ikke som 14-åring, sier Naja.

Selv om spiralen var ment til å beskytte de grønlandske kvinnene, var effektene ofte traumer, smerte og ubehag. Spiralen, av typen Lippes Loop, var nemlig langt mer smertefull enn dagens spiralvarianter.

– Det var et helvete. Jeg hadde dette fremmedlegemet inni meg i flere år. Jeg måtte gå hjem fra skolen på grunn av store menstruasjonssmerter. Det var så smertefullt. Jeg hadde fått mensen før spiralen, men dette var noe annet. Etter spiralen gjorde det bare vanvittig vondt, husker Naja.

Lippes Loop dratt ut

SLANGETE: Slik ser en Lippes Loop-spiral ut når den dras ut av innpakningen.

Foto: Washington Area Spark / Flickr

Britta Mortensen var 15 og gikk på kostskole i Jylland da hun ble tvunget til å få spiral.

– Jeg måtte spre bena, og da de satt den inn gjorde det fryktelig vondt, forteller hun til AFP.

Det var rektoren på kostskolen som fortalte henne at hun ikke hadde noe valg.

– Hun sa: «Ja, du skal få en spiral satt inn, selv om du sier nei», sier en preget Mortensen.

Foreldrene var tusenvis av kilometer unna, og fikk aldri vite om inngripenen.

Britta Mortensen forteller sin historie til AFP, 27. juni 2022.

TVANG: På kostskolen i Jylland fikk Britta Mortensen streng beskjed om at hun måtte

Foto: ODD ANDERSEN / AFP

Fikk to spiraler

På Grønlands nordvestkyst ligger den lille byen Qasigiannguit. I 1975 lå 13 år gamle Elisibanguak Jeremiassen på en operasjonsstue der og ventet.

Hun hadde fått streng beskjed fra storesøsteren om å få satt inn en spiral. Elisibanguak hadde allerede blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Det var vondt, men smerten skulle avta, hadde hun blitt fortalt. Det gjorde den ikke.

Et år senere gikk hun derfor til legen. Underlivet ble undersøkt, og spiralen så ut til å være borte. Så fikk hun en ny spiral satt inn.

Men den første spiralen hadde ikke forsvunnet, viste et røntgenbilde ved et senere legebesøk. Den hadde bare kravlet lenger opp.

Og så måtte hun ligge der, en tredje gang på operasjonsbordet, for å ta ut den første spiralen.

Elisibanguak Jeremiassen fra Grønland fikk spiral da hun var 13 år gammel

MAKTESLØS: Elisibanguak Jeremiassen fikk spiral da hun var 13 år gammel. Hun forteller at hun følte seg trist og sint, men mest av alt maktesløs. – Vi skulle være lydige og gjøre som vi ble fortalt, forteller hun.

Foto: Peter Langkilde / DR

Er ikke alene

Britta Mortensen sier hun ikke hadde sett for seg at andre hadde opplevd det samme som henne.

– Jeg skammet meg. Jeg har ikke snakket med noen om det før nå, sier den nå 63 år gamle kvinnen.

Etterforskningen DR la frem i mai viser at flere enn 4.500 grønlandske kvinner og jenter ble gitt spiraler mellom 1960 og 1991.

Det tilsvarer omtrent halvparten av alle grønlandske kvinner i reproduktiv alder på den tiden.

Det beskrives som en dansk spiralkampanje for å få ned fødselstallene på øya.

De fleste ga ikke samtykke til inngrepet, og i flere tilfeller ble ikke foreldrene informert. Flere kvinner har fortalt at de først oppdaget spiralene de hadde i seg etter flere tiår.

  • DR har også laget en podkastserie i fem episoder om Spiralkampanjen. Den kan du lytte til her.

Byer i Grønland.

«Folkemord»

En av de grønlandske politikerne i det danske Folketinget, Aki-Matilda Høegh-Dam, beskriver spiralkampanjen som et folkemord.

Aki-Mathilda Høegh-Dam

VIL HA REDEGJØRELSE: Aki-Mathilda Høegh-Dam (25) er medlem av Folketinget for det grønlandske sosialdemokratiske partiet Siumut. Hun forlanger en redegjørelse fra den danske regjeringen.

Foto: Steen Brogaard / Folketinget

– Kan man forestille seg at den danske regjeringen skulle si at vi må spare inn, det er for mange dansker, så halvparten av alle danske kvinner må få en tvangsspiral? Nei, det kommer du aldri til å høre noen foreslå, sier hun til Sermitsiaq.

Danske folkerettseksperter som grønlandske KNR har snakket med, sier imidlertid at det ikke kan regnes som folkemord.

– Men at disse ordene i det hele tatt blir brukt, viser hvor alvorlig saken faktisk er, sier Ebbe Volquardsen, som er kulturhistoriker ved Grønlands universitet Ilsimatusarfik i Nuuk

Naja Lyberth skuer utover havet.

KJENTES UT SOM EN KNIV: Naja Lyberth sier spiralen i livmoren hennes kjentes ut som en kniv. – Det føltes som et overgrep. At staten tok jomfrudommen min, sier hun nesten 50 år senere.

Foto: Peter Langkilde / DR

Naja Lyberth mener det er viktig at kvinnene nå sier ifra.

– Jeg vil gjerne avkolonisere min egen kropp. Det var som om jeg var statens eiendom. Kroppen min, underlivet mitt, var statens eiendom, ikke mitt. Nå kan jeg si at det er min kropp.

Barn leker i en ballbinge i Tasiilaq i Øst-Grønland

LEK: Barn leker i en ballbinge i Tasiilaq i Øst-Grønland.

Foto: Heiko Junge / NTB

Barn tatt fra familiene i sosialt eksperiment

Det er ikke første gang det avdekkes overgrep på Grønland.

Barn som ble født utenfor ekteskap på Grønland før 1964, har inntil nylig ikke hatt rett til å få vite hvem deres far var. Mange av fedrene var danske. Flere av barna som kalles «de juridisk fedreløse» i Danmark, er nå i gang med søksmål mot den danske staten.

22 andre barn som var del av et sosialt eksperiment like før Grønland ble et dansk fylke, har også gått til sak.

De ble tatt fra sine grønlandske familier og sendt til det danske fastlandet. De skulle bli en danskspråklig elite på Grønland, men kom aldri tilbake til sine familier.

– Det er ofte blitt sett på som et unntak, et enkeltstående feilgrep, særlig i den danske fortellingen, sier Volquardsen.

Han poengterer at det i en periode på 30 år var flere tusen grønlandske barn som ble fraktet til Danmark av ulike årsaker.

Les også: Tvangsflyttet 22 grønlandske barn

Grønlandske barn mottok denne uken en beklagelse fra Redd barna
Grønlandske barn mottok denne uken en beklagelse fra Redd barna

Den lille byen Tasiilaq regnes som Øst-Grønlands eneste by.

VOKSER RASKT: Den lille byen Tasiilaq regnes som Øst-Grønlands eneste by, og er også en av de raskest voksende byene i landet.

Foto: Heiko Junge / NTB

Avkolonisering

Grønland var i 230 år en dansk koloni, men i etterkrigstiden begynte kravene om avkolonisering å vokse fram. Grønland ble imidlertid ikke avkolonisert på «vanlig» måte.

– Grønlenderne ville ha forandring og fornyelse før krigen, men det var den danske kolonimakten som på sett og vis holdt dem tilbake med en slags formynderpolitikk, sier Ebbe Volquardsen.

En vandalisert statue av den norskdanske kolonialisten Hans Egede i Grønlands hovedstad Nuuk, 21. juni 2020.

KOLONIALIST: En vandalisert statue av den norsk-danske kolonialisten Hans Egede i Grønlands hovedstad Nuuk, 21. juni 2020.

Foto: RITZAU SCANPIX / Reuters

I 1953 ble Grønland et dansk fylke, før øya i 1979 fikk selvstyre, som ble utvidet ytterligere i 2009. På 50-tallet flokket danske embetsmenn til øya i forbindelse med at den gikk fra koloni til fylke.

– Danske tjenestemenn og arbeidere utgjorde mellom 15 og 20 prosent av fylkets befolkning. I praksis innebar det at mange grønlendere for første gang ble konfrontert med dansker i hverdagen. De innså da at de to folkegruppene ble forskjellsbehandlet, sier Volquardsen.

Modernisering

Det ble satt i gang store boligprogrammer for å samle grønlenderne i større byer, med bedre forutsetninger for fiske i industriell skala. Skoler og helsevesen ble opprettet.

– Det høres så klart veldig bra ut, og det hadde også en god effekt. Men det førte til et problematisk syn på forholdet mellom Danmark og Grønland. Diskusjonen gikk ut på at alt Danmark gjorde var for grønlendernes ve og vel og noe Danmark skulle få heder for, sier Volquardsen

Utklipp fra Grønlandsavisen i 1966 om fødselsraten på Grønland.

OVERSKRIFT: Utklipp fra Grønlandsavisen i 1966 om fødselsraten på Grønland.

Grafikk: DR

Samtidig begynte fødselstallene å stige. Hvert fjerde barn ble en periode født utenfor ekteskap, noe danske myndigheter så på som et problem for unge grønlenderne, mens moderniseringen av øya ble dyrere enn ventet.

I 1966 startet den såkalte spiralkampanjen.

Tre år senere blir det sagt at 35 prosent av alle fertile kvinner på Grønland hadde fått en spiral innsatt.

Antallet fødsler ble mer enn halvert på sju år.

Dronning Margrethe besøker Grønland i 2021.

KONGELIG BESØK: Dronning Margrethe besøker Grønland i 2021.

Foto: RITZAU SCANPIX / Reuters

Forsoning

Danmark og Grønland har flere ganger forsøkt å gjennomføre forsoningsprosjekter. Spiralkampanjen har ført til krav om et nytt slikt arbeid. Flere krever at alt som har skjedd mellom de to partene siden andre verdenskrig, skal gjennomgås.

Grønlands landsstyreformann Mute B. Egede og Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

FORSONING: Grønlands landsstyreformann Mute B. Egede og Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Foto: Mads Claus Rasmussen / AP

Statsminister Mette Frederiksen har nylig beklaget på vegne av Danmark til de grønlenderne som ble tvangsforflyttet som barn. Volquardsen sier det ser ut som at statsministeren forstår at det er i Danmarks interesse å gjøre opp for seg.

– Jeg tror hun har innsett at det er nødvendig å forsones på et eller annet vis hvis Danmark skal ha et godt forhold til Grønland i framtiden, uansett om det er innenfor det danske kongeriket eller bilateralt mellom to stater, sier Volquardsen.

SISTE NYTT

Siste nytt