Hopp til innhold

Spillet i kulissene om Berlin

Berlinmuren var bare en av flere løsninger i maktkampen om den berømte - og delte - byen. Nye dokumenter viser at tidligere forbundskansler Konrad Adenauer var villig til å oppgi Vest-Berlin - mot å få landområder i det kommunistiske DDR.

Konrad Adenauer, Willy Brandt og John F. Kennedy

Tre sentrale menn i spillet om Berlins skjebne, USAs president John F. Kenney, Vest-Berlins borgermester Willy Brandt og Vest-Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer.

Foto: AP

Arnt Stefansen
Foto: NRK

Det er det kjente ukemagasinet Der Spiegel som bringer de nye opplysningene.

Magasinet ba om innsyn i gamle dokumenter i forbindelse med 50-års-dagen for byggingen av Berlinmuren, som ble markert forrige helg, og det er her den oppsiktsvekkende historien står å lese.

Ifølge dette materialet ønsket Vest-Tysklands leder å finne en endelig løsning på Berlin-problemet i tysk og internasjonal politikk.

Vest-Berlin lå som en øy langt inne i det østlige Tyskland, og var fra slutten av 1940-tallet en stadig større provokasjon for kommunistregimet i DDR og deres sovjetiske støttespillere.

Den viktigste årsaken var at det vestlige Berlin ble en fluktvei for millioner av østtyskere, som ville bort fra DDR-staten på vei til et nytt liv i det frie og demokratiske vest.

Den vesttyske landsfaderen Konrad Adenauer fryktet at prisen for å forsvare Vest-Berlin etter hvert ville bli for høy, og at konflikten kunne utløse en verdenskrig.

Sammen med noen av sine nære medarbeidere utarbeidet han en plan som gikk ut på at vestmaktene skulle oppgi Vest-Berlin, mot at deler av det kommunistiske DDR ble en del av Vest-Tyskland.

Berlin 10. august 1961

Et helikopterbilde over Potsdamer Platz 10. august 1961, tre dager før de første sperringene settes opp. I bakgrunnen på venstre side ser det kommuniststyrte Øst-Berlin.

Foto: Peter Hillebrecht / Ap

Arven fra 1945

Den vesttyske regjeringen foreslo konkret å bytte Vest-Berlin mot deler av de tre østtyske delstatene Sachsen i sør, Thüringen i vest og Mecklenburg i nord.

Dette ville ha medført at kjente østtyske byer som Leipzig og Schwerin hadde blitt vesttyske tidlig på 1960-tallet.

Men selv om forslaget i dag synes temmelig virkelighetsfjernt, så hadde det en klar historisk forankring. De områdene den vesttyske forbundskansleren ville bytte var nemlig blitt byttet en gang før - i 1945, etter avslutningen av den annen verdenskrig.

Det var sovjetstyrkene som erobret Berlin fra nazistene, mens de vestlige allierte tok de omtalte områdene i Sachsen, Thüringen og Mecklenburg.

Etter krigen ble Josef Stalin og de vestlige lederne enige om en felles internasjonal administrasjon av Berlin mot - altså - en innlemmelse av de nevnte områdene i det sovjetiske innflytelsesområdet i det østlige Tyskland.

Kennedys nei

Men forbundskansler Konrad Adenauer og hans regjering hadde ikke selv myndighet til å legge sin plan frem for østtyske og sovjetiske ledere.

Vest-Berlin var en internasjonal by, der de vestlige seiermaktene fra den annen verdenskrig - USA, Storbritannia og Frankrike - hadde det politiske overherredømmet.

Den vesttyske regjeringen måtte derfor sikre seg støtte fra den viktigste av dem, USA, dersom forslaget skulle bli en realitet. Adenauers håp var at amerikanerne ville akseptere ideen, og deretter legge den frem for den sovjetiske ledelsen.

Noen dager før byggingen av Berlinmuren startet, den 13. august 1961, tok han saken opp med den amerikanske utenriksministeren Dean Rusk, og han foreslo at det hele ble løst i hemmelige forhandlinger mellom de to supermaktene.

Og etter det man vet tok amerikanske myndigheter forslaget svært alvorlig. En medarbeider til president John F. Kennedy skriver i et notat at dette er fullt mulig, men innebærer at befolkningen i Vest-Berlin må flyttes til Vest-Tyskland.

Og stilt overfor slike utfordringer, besluttet USAs president å la forslaget ligge.

En kald kriger

Konrad Adenauer var Vest-Tysklands første forbundskansler, og han blir sett på som en slags landsfader i den vesttyske forbundsrepublikken som ble dannet i 1949.

Helmut Kohl og Konrad Adenauer

Konrad Adenauer var ikke opptatt av tysk gjenforening. Hans partifelle Helmut Kohl (bak) grep sjansen vel 30 år senere og sørget for at de to landene ble ett igjen.

Foto: STR / REUTERS

Men selv om han med rette er blitt lovprist for sin innsats for Vest-Tyskland og Europa, så var han bare måtelig interessert i de østlige områdene av Tyskland.

Han var en dypt troende katolikk fra vest, og så med mistro på det protestantiske Preussen i øst.

Det hevdes - kanskje noe ondsinnet - at han pleide å dra for gardinene i sin kupé så snart toget hans krysset elven Elben og kom inn i det østlige Tyskland.

«Han mislikte det han kalte «De asiatiske stepper» på den andre siden av Elben», skriver Der Spiegel .

Konrad Adenauer var i alle fall en kald kriger som bidro lite til å bringe forsoning i øst-vest-forholdet.

Det er også blitt hevdet at han personlig ikke ble særlig oppbrakt da DDR-regimet bygget Berlinmuren i 1961 - noe som bekreftes til fulle i dokumenter som Der Spiegel nå har fått tilgang til.

Et av dem er en protokoll fra et møte Adenauer hadde med Sovjetunionens ambassadør i Bonn, bare tre dager etter at byggingen av Berlinmuren var i gang.

Video Berlinmuren 1961

Berlinmuren ble påbegynt i august 1961. Her er historiske bilder fra byggingen av muren, som kom til å dele Tysklands hovedstad i 28 år.

Ville tapt valget

I samtalen med ambassadør Andrej Smirnov fremkommer det ingen kritikk mot byggingen av muren - som selvsagt skjedde med full støtte fra Sovjetunionen.

I stedet roser Adenauer den sovjetiske lederen Nikita Krustsjov som en «intelligent og vidsynt» mann, og sier det er svært viktig for Vest-Tyskland å ha det beste forhold til den sovjetiske ledelsen.

Den vesttyske forbundskansleren omtaler også konflikten om Vest-Berlin som «et plagsomt tema» og sier denne striden har fått «mer oppmerksomhet enn nødvendig».

Han uttrykker også lettelse over at Vest-Tyskland ikke lenger må ta imot en enorm flyktningstrøm fra DDR.

«Jeg har ikke bedt alle disse menneskene om å komme. Jeg hadde foretrukket at de holdt seg der de er», sa Konrad Adenauer, ifølge artikkelen i Der Spiegel .

Hør: NRKS reporter Per Øyvind Heradsveit fra de dramatiske dagene i 1961 da Berlinmuren ble reist.

Etter byggingen av muren, bare to dager tidligere, hadde den samme Adenauer offentlig kommet med et voldsomt angrep mot Sovjetunion, som han kalte «dødsfienden» og mot DDR-staten, som han kalte «en konsentrasjonsleir».

Den vesttyske landsfaderens dobbeltmoral er altså oppsiktsvekkende, og dersom dette var blitt kjent den gang hadde Konrad Adenauer neppe blitt gjenvalgt bare én måned senere, i september 1961.

Hans motkandidat var forøvrig borgermester i Vest-Berlin og het Willy Brandt.

SISTE NYTT

Siste nytt