Om litt over ti år vil gjelden være like stor som brutto nasjonalproduktet BNP, advarer økonomer.
I år 2037 vil gjelden nærme seg 200 prosent av BNP. Prognosene forutsetter at dagens skattesatser ligger fast og at de offentlige ytelsene ikke reduseres.
Rapporten er laget av Kongressens budsjettkontor, som er et partipolitisk uavhengig organ.
Rapporten fra budsjettkontoret vil være bensin på bålet i gjeldsdebatten som er del av valgkampen foran høstens presidentvalg, skriver Wall Street Journal.
Målt mot BNP har gjelden aldri vært større siden slutten av andre verdenskrig, påpeker forretningsavisen.
Skarp reaksjon
Republikaneren Mitt Romney, som er demokraten Barack Obamas utfordrer ved presidentvalget, reagerer skarpt på budsjettkontorets spådommer.
– Den sittende regjeringen fører landet mot statsøkonomisk ruin, sier Romneys talsmann Lanhee Chen.
- Les også: Mitt Romney seiret i fem nye stater
Demokratene svarer at enhver plan for reduksjon av gjelden må ta for seg mulighetene for en styrking av statens inntekter, og ikke bare utgiftskutt.
Men republikanerne nekter å se på denne siden av saken, framholder den demokratiske kongressmannen Steny Hoyer.
USAs økonomi ventes å komme under økende press de neste tiårene, når landet rammes av en eldrebølge. En stadig større andel av befolkningen vil komme opp i alderen der de trenger stadig mer syketrygd og andre offentlige ytelser.
Fortsatt økning
Som følge av dette kan utgiftene til helsestell og trygder komme til å stige fra vel 5 prosent av BNP i dag til nesten 10 prosent i 2037. Økningen vil heller ikke flate ut der, heter det i rapporten fra budsjettkontoret i Washington.
Gjeldsveksten oppsummeres som «eksplosiv».
– Dette viser hvor viktig det er å gjennomføre store endringer, og at endringene kommer tidsnok til å få nasjonens finanser inn i en bærekraftig utvikling, mener kontorets fagfolk.
For kort tid siden la Kongressens budsjettkontor fram en annen rapport med advarsel om en mer akutt økonomisk fare: USA risikerer en ny resesjon – fall i BNP i to eller flere påfølgende kvartaler – hvis Kongressen ikke stanser planer om utgiftskutt og skatteøkninger.