NRK Meny
Normal

– Putin-comeback vil gi «arabisk vår» i Russland

Den tsjetsjenske separatistlederen Akhmed Zakayev sier til NRK.no at han tror Vladimir Putins president-comeback vil avsløre hans svakheter – og utløse protester som kan velte ham fra makten.

RUSSIA-PARTY/PM Russia's President Medvedev and Prime Minister Putin wave to supporters during the United Russia congress in Moscow

BYTTER PLASS: Forrige helg ble det klart at Vladimir Putin (t.v.) blir president etter valget mars neste år, og dermed bytter jobb med den nåværende sjefen Dimitrij Medvedev.

Foto: Reuters

– Opprøret i de arabiske landene har vist at ikke en gang de mest etablerte diktatorer er trygge. Alle kan bli fjernet. Det gjelder Putin også, sier Zakayev til NRK.no.

POLAND-CHECHNYA/ Zakayev, senior representative for Chechnya's separatist President Maskhadov, walks with policemen in front of the prosecutors headquarters in Warsaw

VARSLER TRØBBEL: Den tsjetsjenske separatistlederen Akhmed Zakayev tror ikke Putin sitter like trygt denne gangen. – Det vil bli avslørt at han ikke har noe nytt å komme med, sier han til NRK.no.

Foto: Reuters

«Den arabiske våren» er betegnelsen på opprørene i flere arabiske land i år, som så langt har ført til at de mangeårige dikatorene Ben Ali i Tunisia og Hosni Mubarak i Egypt har gitt fra seg makten. Libyas diktator gjennom 44 år, Muammar al-Gaddafi, er på flukt. Forrige helg ble det klart at sittende president Dimitrij Medvedev og nåværende statsminister Vladimir Putin bytter jobb etter presidentvalget neste år.

Med det trår mannen de fleste mener har trukket i de fleste trådene også de siste fire årene, igjen ut i russisk politikks ypperste rampelys. Putin nyter stor popularitet i landet, men under overflaten kan det ligge ulmende faktorer gjøre jobben vanskeligere enn den var mellom 2000 og 2008.

– Vil bli avslørt

Endringer i grunnloven gjør at Putin kan bli sittende som president helt til 2024. Det snakkes om en ny Bresjnev-periode i russisk politikk, etter Leonid Bresjnev som satt med makten i i Sovjetunionen i 18 år. Denne perioden omtales også som den store stagnasjonstiden – og stagnasjon i et Russland som skriker etter modernisering for å befeste sin posisjon i det internasjonale samfunnet kan rammet Putin hardt, mener den tsjetsjenske separatistlederen Akhmed Zakayev. Russland er blant annet avhengig av å eksportere olje og gass til utlandet for å opprettholde den økonomiske veksten – som igjen danner grunnlaget for mye av Putins popularitet.

– Det kommer ikke til å bli noen stor endring fra Medvedev til Putin, som hele tiden har vært sjefen. Putin har ikke noe nytt å tilføre det russiske samfunnet. Vi får stadig høre fra russiske myndigheter at han er så populær, men når han ikke har noe nytt å komme med, vil vi se stagnering. Hvordan skal han bringe viktig fornyelse inn i politikken, når han er mest opptatt av å trygge seg selv? Han vil bli avslørt. Det vil bli tydelig både for russere og verden utenfor, sier Zakayev på telefon fra London.

Rasende egyptere demonstrerte fredag kveld utenfor Israels ambassade i Kairo.

OPPRØR: Bildet viser egyptiske aktivister under opprøret i Kairo i februar i år, som endte med at landets mangeårige diktator Hosni Mubarak måtte gå av.

Foto: MOHAMED ABD EL GHANY / Reuters

Der har 52-åringen levd i eksil siden 2002, hvor han er statsminister i den tsjetsjenske eksilregjeringen Itsjkeria, som ikke er anerkjent internasjonalt. Russiske myndigheter har beskyldt Zakayev for å stå bak flere terroraksjoner på 1990-tallet ønsker Zakayev utlevert til Moskva. Selv har han konsekvent tatt avstand fra terrorisme som politisk virkemiddel, og sier at et frihet og demokrati er hans ideal. Men både internasjonale kommentatorer, forskere og demokratiforkjempere er stort sett skjønt enig om at det går motsatt vei.

– Økt terrorfare

Ifølge Freedom House, som måler demokratisk utvikling, stabiliserte Russland seg på en lav score på både politiske og sivile rettigheter under Putin. Helsingforskomiteen anslår at mellom 15 og 20 kritiske røster er blitt tatt av dage de siste årene, og Russland har vært en gjenganger i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I 2008 utgjorde klager mot Russland 28 prosent av sakene som var til behandling i domstolen, noe som plasserte dem suverent på toppen. Den systematiske undertrykkingen for å trygge sin egen posisjon har virket lenge, men kan også bidra til et opprør lik det arabiske, mener Zakayev.

– Jeg er nesten hundre prosent sikker på at det vil skje til slutt. Når folk ser at han ikke bringer fornyelse inn i det russiske samfunnet men bare trygger seg selv, vil flere vende seg mot ham. Putin vil på sin side slå hardt ned på motstanden, noe som vil øke trykke mot ham fra russere og det internasjonale samfunnet. Putin tror han er trygg, det tror de fleste, men jeg tror vi vil se et «arabisk opprør» til slutt.

– Er det folkelige opprøret i Russland sterkt nok til å utløse en potensiell revolusjon?

– Problemet i dag er at man mangler tydelige lederskikkelser. Organisasjonene i det sivile samfunn er også svake. Vi må jobbe mer med det først. Men vi ser positivt på fremtiden.

– Du går hardt ut mot Putin, men er selv anklaget for å stå bak dødelige terroraksjoner?

– Det er jeg, men det tar jeg sterk avstand fra. Og her i Storbritannia får jeg støtte for det, britiske myndigheter vet at jeg, som mange andre, er utsatt for politisk forfølgelse i Russland, og vil derfor heller ikke utlevere meg.

RUSSIA-MEDVEDEV/PUTIN Russia's Prime Minister Putin addresses the audience during the United Russia congress in Moscow

POPULÆR: Putin forbindes for mange russere med den økonomiske oppgangen på 2000-tallet, og nyter stor popularitet. Her taler han under en kongress i Moskva tidligere i år.

Foto: Reuters

– Hvordan vil Putins comeback påvirke terrorfaren i Russland?

– Så lenge Putin ikke betyr mer frihet for Russland, tror jeg presset i landet vil øke generelt, og det gjelder også terrortrusselen.

– Hvilket ansvar har norske myndigheter for å sørge for demokratisk utvikling i Russland?

– Norske myndigheter er kjent for å stå i spissen for demokrati og menneskerettigheter, og bør benytte en hver anledning til å ta dette opp med sin russiske nabo. Det er også i Norges interesse, svarer Zakayev.

Ekspert: – Ulmer ikke nok

Jakub M. Godzimirski, Russland-ekspert ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), tror russisk opposisjon og kreftene i det sivile samfunn har mye å gå på før det er i stand til å utfordre regimet og skape «arabisk vår» i Russland.

– Mange fordømmer både Putins politikk og måten han har tatt makten på. Men dessverre har disse kreftene fremdeles begrensede muligheter til å påvirke. Terskelen for å komme inn i Statsdumaen er høy (den russiske nasjonalforsamlingen, journ. anm.) En ny undersøkelse viser at mesteparten av russerne henter informasjon om regimet fra de landsdekkende TV-kanalene. Og de er igjen styrt av regimet, som slik styrker sin oppslutning Det vil nok ulme, men ikke nok, sier Godzimirski til NRK.no.

Han minner om at russerne hadde sin gylne mulighet ved Sovjetunionens sammenbrudd for 20 år siden, men at Jeltsins problemer med å innfri under svært vanskelige omstendigheter endret stemningen. Etter den store økonomiske krisen i 1998, gikk det bare oppover, i takt med stigende oljepris. Putin assosieres med denne oppgangstiden – og med en stabilitet få meningmenn i Russland er villig til å ofre med det aller første.

– Det er en viss fare for stagnasjon. Der ikke realistisk for Russland å fortsette med en årlig økonomisk vekst under Putin på 10-12 prosent, den stopper vel på

RUSSIA/ Former Soviet President Mikhail Gorbachev gestures during a news conference in Moscow

FRYKTER SEKS TAPTE ÅR: Den tidliger Mikhail Gorbachev frykter stagnasjon og seks tapte år under Putin.

Foto: Reuters

rundt 3-4. Vi kaller det stagnasjon, russerne kaller det stabilitet. Jeg tipper Putin får rundt 60-65 prosents oppslutning under valget i mars, sier Godzimirski.

Samtidig er det på det rene at russisk økonomi hviler på et skjær som er under kontinuerlig endring, og at landet under Medvedev i større grad har tatt inn over seg at Russland faktisk er en del av en globalisert verden som ikke kan styre for seg selv i nord. Mikhail Gorbachev, tidligere leder av Sovjetunionen, skrev i et innlegg i avisen Novaja Gazeta denne uken at seks år med Putin kunne bety seks tapte år.

DAVID CAMERON: – Ble forsøkt rekruttert av KGB

Gass og olje står for to tredjedeler av eksportinntektene, og det anslås at rundt en tredjedel av inntektene i statsbudsjettet stammer fra det samme. Russland trenger mye investeringer for å overholde infrastrukturen fra utlandet, og er avhengige av et godt samarbeid internasjonalt. I dette spillet er USA og Kina viktige brikker.

Medvedev: – Nedverdigende

RUSSIA-VOTE-POLITICS-MEDVEDEV-PUTIN RUSSIA-VOTE-POLITICS-MEDVEDEV-PUTIN

GODE VENNER: Dimitrij Medvedev og Vladimir Putin er gode venner, og de fleste i Russland mener at det egentlig er sistnevnte som har hatt makten i Russland de siste fire årene - med presidentens velsignelse.

Foto: Afp

– Jeg tror vi kan komme til å se tilløp til konflikter internasjonalt. USA vil satse mye på å samkjøre energipolitikk overfor Russland, som igjen kan komme til å se på dette som en innblanding. Kina stiller på sin side vanskelige krav, og er opptatt av den russiske strategiske langsiktige tenkningen. De er veldig dynamiske, påpeker Gozmirski.

Medvedev har flere ganger under sin presidenttid sagt at det er nedverdigende for et så stort land som Russland å bare leve på olje og gass, og etterlyst modernisering. Han har signert lovforslag som skulle gjøre det lettere for næringslivet, men virkningene har latt vente på seg. Putin vet at innovasjon er viktig, ikke bare for landet, men også for ham selv – men Russland mangler en generell kultur for nyskapning, ifølge Godzimirski.

– I Russland går de fleste prosjekter med staten som igangsetter nedover i systemet. Men alle som har jobbet med innovasjon og nyskapning, vet jo at det som driver utvikling og modernisering kommer nedenfra og opp.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt