– Putin-comeback vil gi «arabisk vår» i Russland

– Opprøret i de arabiske landene har vist at ikke en gang de mest etablerte diktatorer er trygge. Alle kan bli fjernet. Det gjelder Putin også, sier Zakayev til NRK.no.

«Den arabiske våren» er betegnelsen på opprørene i flere arabiske land i år, som så langt har ført til at de mangeårige dikatorene Ben Ali i Tunisia og Hosni Mubarak i Egypt har gitt fra seg makten. Libyas diktator gjennom 44 år, Muammar al-Gaddafi, er på flukt. Forrige helg ble det klart at sittende president Dimitrij Medvedev og nåværende statsminister Vladimir Putin bytter jobb etter presidentvalget neste år.

• HAR DU TIPS/INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRK her!

Med det trår mannen de fleste mener har trukket i de fleste trådene også de siste fire årene, igjen ut i russisk politikks ypperste rampelys. Putin nyter stor popularitet i landet, men under overflaten kan det ligge ulmende faktorer gjøre jobben vanskeligere enn den var mellom 2000 og 2008.

– Vil bli avslørt

Endringer i grunnloven gjør at Putin kan bli sittende som president helt til 2024. Det snakkes om en ny Bresjnev-periode i russisk politikk, etter Leonid Bresjnev som satt med makten i i Sovjetunionen i 18 år. Denne perioden omtales også som den store stagnasjonstiden – og stagnasjon i et Russland som skriker etter modernisering for å befeste sin posisjon i det internasjonale samfunnet kan rammet Putin hardt, mener den tsjetsjenske separatistlederen Akhmed Zakayev. Russland er blant annet avhengig av å eksportere olje og gass til utlandet for å opprettholde den økonomiske veksten – som igjen danner grunnlaget for mye av Putins popularitet.

– Det kommer ikke til å bli noen stor endring fra Medvedev til Putin, som hele tiden har vært sjefen. Putin har ikke noe nytt å tilføre det russiske samfunnet. Vi får stadig høre fra russiske myndigheter at han er så populær, men når han ikke har noe nytt å komme med, vil vi se stagnering. Hvordan skal han bringe viktig fornyelse inn i politikken, når han er mest opptatt av å trygge seg selv? Han vil bli avslørt. Det vil bli tydelig både for russere og verden utenfor, sier Zakayev på telefon fra London.

• LES OGSÅ: – «Den arabiske våren» avgjør fredsprisen

Der har 52-åringen levd i eksil siden 2002, hvor han er statsminister i den tsjetsjenske eksilregjeringen Itsjkeria, som ikke er anerkjent internasjonalt. Russiske myndigheter har beskyldt Zakayev for å stå bak flere terroraksjoner på 1990-tallet ønsker Zakayev utlevert til Moskva. Selv har han konsekvent tatt avstand fra terrorisme som politisk virkemiddel, og sier at et frihet og demokrati er hans ideal. Men både internasjonale kommentatorer, forskere og demokratiforkjempere er stort sett skjønt enig om at det går motsatt vei.

– Økt terrorfare

Ifølge Freedom House, som måler demokratisk utvikling, stabiliserte Russland seg på en lav score på både politiske og sivile rettigheter under Putin. Helsingforskomiteen anslår at mellom 15 og 20 kritiske røster er blitt tatt av dage de siste årene, og Russland har vært en gjenganger i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I 2008 utgjorde klager mot Russland 28 prosent av sakene som var til behandling i domstolen, noe som plasserte dem suverent på toppen. Den systematiske undertrykkingen for å trygge sin egen posisjon har virket lenge, men kan også bidra til et opprør lik det arabiske, mener Zakayev.

– Jeg er nesten hundre prosent sikker på at det vil skje til slutt. Når folk ser at han ikke bringer fornyelse inn i det russiske samfunnet men bare trygger seg selv, vil flere vende seg mot ham. Putin vil på sin side slå hardt ned på motstanden, noe som vil øke trykke mot ham fra russere og det internasjonale samfunnet. Putin tror han er trygg, det tror de fleste, men jeg tror vi vil se et «arabisk opprør» til slutt.

– Er det folkelige opprøret i Russland sterkt nok til å utløse en potensiell revolusjon?

– Problemet i dag er at man mangler tydelige lederskikkelser. Organisasjonene i det sivile samfunn er også svake. Vi må jobbe mer med det først. Men vi ser positivt på fremtiden.

• SAMLESIDE: Les flere saker om Russland her

– Du går hardt ut mot Putin, men er selv anklaget for å stå bak dødelige terroraksjoner?

– Det er jeg, men det tar jeg sterk avstand fra. Og her i Storbritannia får jeg støtte for det, britiske myndigheter vet at jeg, som mange andre, er utsatt for politisk forfølgelse i Russland, og vil derfor heller ikke utlevere meg.

– Hvordan vil Putins comeback påvirke terrorfaren i Russland?

– Så lenge Putin ikke betyr mer frihet for Russland, tror jeg presset i landet vil øke generelt, og det gjelder også terrortrusselen.

– Hvilket ansvar har norske myndigheter for å sørge for demokratisk utvikling i Russland?

– Norske myndigheter er kjent for å stå i spissen for demokrati og menneskerettigheter, og bør benytte en hver anledning til å ta dette opp med sin russiske nabo. Det er også i Norges interesse, svarer Zakayev.

Ekspert: – Ulmer ikke nok

Jakub M. Godzimirski, Russland-ekspert ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), tror russisk opposisjon og kreftene i det sivile samfunn har mye å gå på før det er i stand til å utfordre regimet og skape «arabisk vår» i Russland.

– Mange fordømmer både Putins politikk og måten han har tatt makten på. Men dessverre har disse kreftene fremdeles begrensede muligheter til å påvirke. Terskelen for å komme inn i Statsdumaen er høy (den russiske nasjonalforsamlingen, journ. anm.) En ny undersøkelse viser at mesteparten av russerne henter informasjon om regimet fra de landsdekkende TV-kanalene. Og de er igjen styrt av regimet, som slik styrker sin oppslutning Det vil nok ulme, men ikke nok, sier Godzimirski til NRK.no.

• LES OGSÅ: Russlands finansminister går av

Han minner om at russerne hadde sin gylne mulighet ved Sovjetunionens sammenbrudd for 20 år siden, men at Jeltsins problemer med å innfri under svært vanskelige omstendigheter endret stemningen. Etter den store økonomiske krisen i 1998, gikk det bare oppover, i takt med stigende oljepris. Putin assosieres med denne oppgangstiden – og med en stabilitet få meningmenn i Russland er villig til å ofre med det aller første.

– Det er en viss fare for stagnasjon. Der ikke realistisk for Russland å fortsette med en årlig økonomisk vekst under Putin på 10-12 prosent, den stopper vel på

rundt 3-4. Vi kaller det stagnasjon, russerne kaller det stabilitet. Jeg tipper Putin får rundt 60-65 prosents oppslutning under valget i mars, sier Godzimirski.

Samtidig er det på det rene at russisk økonomi hviler på et skjær som er under kontinuerlig endring, og at landet under Medvedev i større grad har tatt inn over seg at Russland faktisk er en del av en globalisert verden som ikke kan styre for seg selv i nord. Mikhail Gorbachev, tidligere leder av Sovjetunionen, skrev i et innlegg i avisen Novaja Gazeta denne uken at seks år med Putin kunne bety seks tapte år.

DAVID CAMERON: – Ble forsøkt rekruttert av KGB

Gass og olje står for to tredjedeler av eksportinntektene, og det anslås at rundt en tredjedel av inntektene i statsbudsjettet stammer fra det samme. Russland trenger mye investeringer for å overholde infrastrukturen fra utlandet, og er avhengige av et godt samarbeid internasjonalt. I dette spillet er USA og Kina viktige brikker.

Medvedev: – Nedverdigende

– Jeg tror vi kan komme til å se tilløp til konflikter internasjonalt. USA vil satse mye på å samkjøre energipolitikk overfor Russland, som igjen kan komme til å se på dette som en innblanding. Kina stiller på sin side vanskelige krav, og er opptatt av den russiske strategiske langsiktige tenkningen. De er veldig dynamiske, påpeker Gozmirski.

Medvedev har flere ganger under sin presidenttid sagt at det er nedverdigende for et så stort land som Russland å bare leve på olje og gass, og etterlyst modernisering. Han har signert lovforslag som skulle gjøre det lettere for næringslivet, men virkningene har latt vente på seg. Putin vet at innovasjon er viktig, ikke bare for landet, men også for ham selv – men Russland mangler en generell kultur for nyskapning, ifølge Godzimirski.

• LES OGSÅ: Russisk minister vil kontrollere internett

– I Russland går de fleste prosjekter med staten som igangsetter nedover i systemet. Men alle som har jobbet med innovasjon og nyskapning, vet jo at det som driver utvikling og modernisering kommer nedenfra og opp.