Sier nei til folkeavstemning om uavhengighet

Regionen, som ligger i nordøst og har Barcelona som administrasjonssentrum, er en såkalt autonom enhet.

Diskusjonene om regionen skal bryte ut fra Spania har vært diskutert i mer enn 100 år og den katalanske nasjonalismen har lange røtter. Men for det store flertallet har det hovedsakelig dreid seg om kampen for egen kultur og eget språk.

Men under den store økonomiske krisen har den politiske selvstendighetsanken fått vind i seilene.

• Les: Katalanske velgere støtter separatistpartiet

Når krybben er tom ...

Catalonia regnes som den sterkeste og mektigste av alle 17 Spanias autonome regioner, og er et industritungt område med kallenavnet «Spanias fabrikk». I fjor stod regionen for over 26 prosent av Spanias eksport og en femtedel av landets produksjon.

Men også i Catalonia har det vært nedgangstider de siste årene, med høy arbeidsløshet, fallende inntekter og reduserte velferdstilbud, og mange katalanere mener derfor de betaler altfor mye til felleskassa.

Det hevdes at Catalonia taper 16 milliarder euro i året på overføringer til fattigere deler av Spania. Man har derfor ønsket større kontroll over skatteinnkreving og egen økonomi – selv om eksperter hevder at det slettes ikke er sikkert om Catalonia vil klare seg økonomisk alene.

Nesten 180 byer i regionen erklærte seg i fjor for selvstendig territorium av Catalonia, som et symbolsk opprør mot sentralmakten i hovedstaden Madrid.

En stor demonstrasjon med krav om større selvstendighet i Barcelona samlet 1,5 millioner personer. Og ved lokalvalget i fjor gikk nesten to tredeler av plassene i regionforsamlingen til de fire separatistpartiene.

En meningsmåling utført for avisen El Pais i november viste at 46 prosent av de spurte mener at Catalonia bør bli en egen stat mens 42 prosent mener de bør forbli en del av Spania.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ja eller nei-spørsmål

Artur Mas som er president i regionen og leder av det største av selvstendighetspartiene sa før lokalvalget i fjor til NRK:

– Vi har gjort vårt for å bidra til at Spania blir mer demokratisk, mer europeisk og mer moderne. Og vi har oppdaget at dette Spania som vi har prøvd å hjelpe, ikke respekterer ønsket til det katalanske folk.

Mas ønsker at Catalonia skal bli en selvstendig stat innenfor EU-systemet. Selv om eksperter mener at dette ikke vil bli så enkelt som separatistene hevder, gikk Mas til valg med løfter om folkeavstemning.

Og i dag opplyste han regionens politikere var blitt enige om at den planlagte folkeavstemningen skal holdes 9. november neste år.

Spørsmålene som innbyggerne er ønsket å svare på, er følgende:

• «Synes du Catalonia bør være en stat, ja eller nei?»
• «Hvis ja, bør staten være uavhengig, ja eller nei?»

Klart nei fra regjeringen

Men kort tid etter at erklæringen fra Barcelona var kommet, kom kontrameldingen fra Madrid.

– Avstemningen vil ikke bli holdt, slo justisminister Alberto Ruiz-Gallardo fast.

Både det konservative partiet som styrer nå og deres sosialistiske forgjengere har begge gjort det klart at de er motstandere av en folkeavstemning i Catalonia.

Ifølge den spanske grunnloven er det bare sentralregjeringen som kan vedta om det skal arrangeres en folkeavstemning, selv om Mas hevder det finnes lovlige måter å omgå bestemmelsen.

Skal regionregjeringene få retten til å utlyse folkeavstemninger, kreves det endringer i grunnloven og dette tar normalt lang tid. Og gitt motstanden blant flertallet i den spanske nasjonalforsamlingen skal det godt gjøres om det blir en endring i dette innen november neste år.

– Det blir ingen diskusjon eller forhandlinger om en folkeavstemning eller ikke, sa statsminister Mariano Rajoy.

Artur Mas har truet med – hvis sentralmyndighetene ikke skifter mening – å gjøre det neste regionale valget i 2016 til et valg om selvstendighet.

EU-president Herman van Rompuy som hadde møter med den spanske statsministeren Mariano Rajoy sier at han er sikker på at Spania vil forbli en enhetlig nasjon.