Eurosonens finansministre ble i dag enige om å gi Spania en krisepakke på opptil 100 milliarder euro, omlag 758 milliarder kroner. Den formelle avgjørelsen ble tatt etter en telefonkonferanse der detaljene rundt kriselånet ble diskutert.
Spania er det fjerde landet i eurosonen som får krisehjelp. Fra før har Irland, Portugal og Hellas opplevd det samme.
Vil ikke dikteres av IMF
Den spanske regjeringen påpeker at det er bankene og ikke Spania som skal reddes. Den spanske banksektoren sliter med råtne lån som følge av kollapsen i landets eiendomsmarked, og lånet skal sikre den nødvendige kapitalen for å redde bankene med god margin.
- Les:
- Les:
Det har vært avgjørende for myndighetene å presentere redningsaksjonen for bankene som noe annet enn det andre kriserammede land som Hellas har fått fra EU. Årsaken er at de ikke ønsker at Det internasjonale valutafondet IMF skal diktere spansk politikk.
Men jubelen står på ingen måte i taket i Spania i dag. Mange spanjoler frykter at det er skattebetalerne som til sist må betale rentene for kriselånet. Også analytikere er delt i synet på om lånet til bankene alene vil kunne redde Spania.
Og børsen i Madrid har reagert med kraftig fall.
Får ikke slukket brannen
På brannstasjonen Coslada utenfor Madrid går alarmen. Menn i shorts og sandaler hopper inn i tunge kjeledresser og klatrer opp i en av brannbilene. Brannmennene får stadig slukket branner, men kjemper i motvind for å verne seg mot regjeringens kutt.
Sergio Martin Ballesteros har jobbet som brannmann i 14 år. Han er stolt over jobben og samholdet blant kollegene på stasjonen, men i det siste har gleden druknet i et hav økonomiske problemer.
– De har kutta lønnen vår med 35 prosent, forteller Sergio Martin Ballesteros.
Med to små barn og en kone som er arbeidsledig strekker ikke pengene lenger til. 40-åringen må nå ha hjelp av foreldrene for å brødfø familien.
– Mellom huslån og mat til ungene har vi ikke nok penger mot slutten av måneden. For meg er dette en katastrofe, sier Sergio.
Arbeidsløsheten og renten stiger
Myndighetene varslet i dag at arbeidsledigheten vil vippe 24,6 prosent i år. Det er høyere enn tidligere antatt.
Samtidig steg renten på spanske statsobligasjoner til 7,09 prosent i dag. Det er over nivået som regnes som bærekraftig på lang sikt, og avstanden mellom renten på spanske og tyske statsobligasjoner er nå rekordhøy.
Tvinges til å ta regningen
Krisa har rammet Spanias brannvesen hardt. De jobber lenger, for lavere lønn og er færre ansatte enn tidligere. Misnøyen er så stor at de nærmest daglig tar til gatene i protest.
– Vi kan ikke bli sittende hjemme, sier Jaime Ruiz Jimenez.
Han er tillitsvalgt på stasjonen, og mener at brannmennene ikke har noe annet valg.
– Med et så brutalt angrep på våre rettigheter er det nødvendig å ta til gatene. De lar oss betale for en krise som vi ikke er skyld i, sier Jimenez.
Over 100.000 demonstrerte
I går var kvelden for å si klart i fra. I larmen fra fløyter og vuvuzelaer lljomet kravet om at regjeringen må gå av, etter at de vedtok nye kutt på 65 milliarder euro for en uke siden.
Over 100 000 mennesker fylte gatene i Madrid, og i 80 andre byer demonstrerte sinte spanjoler.
- Les:
Statsminister Mariano Rajoys konservative parti PP, som har
flertall i den spanske nasjonalforsamlingen, kutter i lønninger, øker momsen, øker skatter og kutter antallet offentlige stillinger for å komme i mål.
De offenlige ansatte er blant de hardest rammede av krisa i Spania. Torsdag var de kledd i t-skjorter som viste hvilket yrket de har, med «lærer», «politi» eller «brannmann» skrevet på ryggen.
Tror ikke på regjeringen
Statsminister Mariano Rajoy mener kuttene er nødvendige for å få kontroll med et voksende budsjettunderskudd og for å redde landets fremtid. I hovedkvarteret til arbeidernes representanter, fagforeningen UGT, mener man derimot at regjeringen er i ferd med å ruinere landet.
– Arbeidsledigheten vil øke og økonomien vil krympe. Pensjonister, arbeidstakere, alle vil vi være i en situasjon som bare forverrer seg. Derfor sier vi at regjeringen ruinerer landet vårt, sier Toni Ferrer, aksjonssekretær i en av Spanias største fagforeninger, UGT.
Tross krisen gjør de jobben sin på Coslada brannstasjon uansett. Men for Sergio er fremtiden blitt usikker.
– Hvis det fortsetter sånn, vil jeg ikke pensjonere meg her. Det er ikke noe fremtid i dette lenger, avslutter Sergio.