NRK Meny
Normal

– Vi klarte oss uten olje da vi sloss i bushen

Folket i Sør-Sudan har gjort det før, og er klare til å stramme inn livreima på nytt.

Sør-sundanesiske soldater passer på et oljeraffineri

Sør-sundanesiske soldater passer på et oljeraffineri som har blitt stengt i det oljerike landet.

Foto: HANNAH MCNEISH / Afp

Lars Sigurd Sunnanå

«Vi klarte oss uten olje i alle årene vi sloss i bushen under borgerkrigen. Vi skal greie oss nå, også!»

Uansett hvem vi spør, sør-sudanerne er villige til å stramme inn livreima og støtte presidenten Salva Kiir og hans regjering når de nå har stengt landets livsviktige oljeproduksjon.

90 prosent av inntektene

Minst 90 prosent av Sør-Sudans inntekter forsvinner de nærmeste årene inntil en ny rørledning er lagt fra de tilskrudde feltene til en planlagt oljehavn ved Det indiske hav, nær Lamu i Kenya.

Regjeringen hadde krisemøte før helgen og kuttet statsbudsjettet til beinet. Det blir smalhans på alle bauger og kanter, men det er i og for seg ikke noe nytt i verdens nyeste nasjon, som ble feiret med brask og bram da den løsrev seg for godt fra naboen i nord 9. juli i fjor.

Folk i Sør-Sudan viser sin støtte til regjeringen i oljestriden med Sudan

Folk i Sør-Sudan har den siste tiden vist sin støtte til regjeringen i oljestriden med Sudan.

Foto: Hereward Holland / Reuters

Sør-Sudan med sine opp mot 10 millioner innbyggere mangler det meste. Barnedødeligheten er høyest i verden. Landet har ikke helsevesen eller skikkelige skoler. Ikke har det noe veinett å snakke om heller. Bare 100 kilometer er asfaltert i denne nye nasjonen som er på størrelse med Frankrike.

Våpen og uro

Men våpen er det fullt av. Og soldater. Hvordan den store frigjøringshæren fra borgerkrigen, SPLA, skal holdes i ro når lønninger går ned eller uteblir, blir en kritisk hovedoppgave for Salva Kiir og hans regjering etter hvert som virkningene av oljesvikten melder seg for fullt.

I mange av delstatene er det allerede uro så det holder, med stammekriger og kvegtjuerier over en lav sko. Landsbyer er svidd av, hundretusener drevet fra hjemmene sine og prisgitt nødhjelp fra FN og verdens store humanitære organisasjoner. Det kan lett bli enda verre.

President Omar al-Bashir (t.h) og Sør-Sudans president Salva Kiir

President Omar al-Bashir (t.h) og Sør-Sudans president Salva Kiir klarte ikke å bli enige denne helgen om hvordan oljekrisen skal løses.

Foto: ASHRAF SHAZLY / Afp

Ikke overraskende har en rekke statsledere, utenriksministre og diplomater karakterisert Sør-Sudans oljestans som ren galskap med tanke på hvilke enorme utfordringer nasjonen står overfor. Men til tross for et sterkt internasjonalt press for å få Salva Kiir til å bøye av, nyttet det ikke da han møtte sin kollega fra Khartoum, Omar al-Bashir, under toppmøtet i Den afrikanske unionen (AU) i Addis Abeba i helgen.

Begge presidentene oste av mistillit da de møttes, forteller iakttagere, som det var det mange av.

Norske oljeeksperter

Med en støttegruppe på fem norske oljeeksperter har blant andre den tidligere presidenten i Sør-Afrika, Thabo Mbeki, i lang tid gjort iherdige forsøk på å mekle frem en forhandlingsløsning i den bitre oljestriden mellom Juba og Khartoum. I Addis trådte også Etiopias president Meles Zenawi til, men heller ikke han lyktes.

Salva Kiir synes rett og slett å ha fått nok av sin motpart i nord. For det første har Khartoum stått fast på at Sør-Sudan skal betale mer enn 30 dollar fatet for olje som fraktes gjennom rørledningssystemet i nord til utskipningshavnen Port Sudan ved Rødehavet, mens normal, internasjonal transporttariff ligger på mellom en og to dollar fatet.

Videre er det etter hvert kommet for dagen at store mengder sør-sudansk olje, som skulle vært skipet ut fra Port Sudan, er blitt avledet til et oljeraffineri utenfor
Khartoum i stedet.

Inntektene til nord

Tankskip med olje fra sør er i tillegg holdt igjen i Port Sudan, og på toppen av det hele har myndighetene i Sør-Sudan oppdaget at produksjonen fra landets oljefelter i en årrekke hadde vært større enn det som er oppgitt av operatøren, et kinesisk oljeselskap.

Inntektene fra ekstra-oljen hadde havnet i statskassen i Khartoum.

Så det ble for mye for regjeringen i Sør-Sudan. Dens oljefelter ble stengt.

Hva Omar al-Bashir og regimet i nord nå velger å gjøre, blir vel så interessant å følge som utviklingen i sør. Sudan har tung gjeld som landet sliter med å betjene.

Det har tapt store beløp etter at nabolandet løsrev seg. Tre fjerdedeler av oljeforekomstene ble da liggende på den andre siden av grensen. Fredsavtalen mellom nord og sør fra 2005 gav riktignok Khartoum halvparten av de samlede årlige oljeinntektene, men bare frem til skilsmissen var et faktum i fjor sommer.

Hva skjer videre?

Nå som feltene i sør er stengt av, må Sudan klare seg med hva som kommer inn fra egen produksjon, og det utgjør bare halvparten av hva som tidligere havnet av oljepenger i statskassen.

Observatører utelukker ikke at svaret kan bli dramatisk.

Krefter i Khartoum kan komme til å velge en militær løsning og prøve å ta tilbake oljefeltene i sør.

Det vil da være snakk om å finne et påskudd for å starte krigen, Khartoum beskylder allerede Sør-Sudan for å forsyne opprørbevegelsene i delstatene Sør-Kordofan og Blå-Nilen – som begge ligger nord for grensen – med våpen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt