I august skal Briks-landene, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika møtes i Sør-Afrika. Og den russiske presidenten Vladimir Putin er en av de inviterte.
Samtidig er Sør-Afrika medlem av Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).
ICC utstedte i mars en arrestordre på Putin, for å være ansvarlig for krigsforbrytelser i Ukraina. Putin er tiltalt sammen med Maria Belova, det russiske barneombudet som beskyldes for å ha bortført tusenvis av barn fra Ukraina til Russland.
Straffedomstolen har som oppgave å rettsforfølge personer og statsledere som er anklaget for krigsforbrytelser, folkedrap og forbrytelser mot menneskeheten.
Det betyr at medlemsland – som Sør-Afrika – har plikt til å arrestere og utlevere Putin.
Nå er det brutt ut full krangel blant landets topp-politikerne om hva som skal skje hvis eller når den russiske presidenten kommer.
Arrestere eller ikke arrestere?
Delstatsminister Alan Winde i provinsen Wes-Kaap er klar:
– Hvis den russiske presidenten setter sin fot i Wes-Kaap, vil vi som provinsregjering få ham arrestert, slår Winde fast i en uttalelse.
– Og hvis den sørafrikanske polititjenesten ikke blir instruert i å handle, så gjør vi det, skriver Winde.
Han representerer partiet Demokratisk Allianse.
Den sørafrikanske regjeringen og regjeringspartiet ANC er ikke enig i at saken er så enkel.
– Spørsmålet blir nå vurdert, svarte president Cyril Ramaphosa unnvikende i forrige uke.
Presidentens stabssjef er tydeligere. Han sier Winde bare kan drømme om at Putin blir arrestert.
– Hvis president Putin er i Sør-Afrika, er han beskyttet av presidentens sikkerhetstjeneste, sa Khumbudzo Ntshavheni til TV-kanalen eNCA.
Lederen for kommunistiske Economic Freedom Fighters (EFF) går enda lengre.
– Hvis han ønsker å møte sin skaper i utide, kan han prøve å røre Putin. Det kan ingen. Ikke engang den amerikanske presidenten. President Putin er mer enn velkommen her og ingen vil arrestere ham, sier Malema ifølge avisen TimesLIVE.
Malema leder nå landets tredje største parti.
Dermed er det strid mellom to av Sør-Afrikas tre hovedsteder.
I Cape Town, hvor Alan Winde styrer, er nasjonalforsamlingen plassert. Mens regjeringen og presidentkontoret holder til i Pretoria.
Sør-Afrika har formannskapet i Briks dette året.
Helomvending om straffedomstolen
Sør-Afrika har erklært seg nøytralt i konflikten mellom Russland og Ukraina. Massiv kritikk fra vestlige allierte har ikke fått president Cyril Ramaphosa til å skifte mening.
Under apartheidtiden var Sovjetunionen en av ANCs nærmeste allierte. Båndene er fremdeles sterke.
Derimot har Ramaphosa skiftet mening om Den internasjonale straffedomstolen, ICC.
– Regjeringspartiet har besluttet at Sør-Afrika bør trekke seg fra ICC, sa Ramaphosa i det han svarte unnvikende om Putin.
Sør-Afrika mener ICC ikke opptrer rettferdig. Domstolen har fra opprettelsen i 2002 blitt anklaget for å gå mest etter afrikanske ledere og politikere.
– Vi ønsker at spørsmålet om urettferdig behandling skal diskuteres skikkelig, men i mellomtiden har regjeringspartiet nok en gang bestemt at Sør-Afrika skal trekkes ut, sa Ramaphosa.
Noen timer etter kom helomvendingen. Ifølge presidentstaben skyldtes det hele en kommunikasjonsfeil.
– Presidenten ønsker å klargjøre at Sør-Afrika fortsatt forholder seg til Roma-vedtektene. Denne avklaringen følger en feil i en kommentar gitt under en pressekonferanse holdt av ANC, het det i uttalelsen.
Roma-vedtektene er navnet på traktaten som ble signert i Roma i 1998 og som er det juridiske grunnlaget for Den internasjonale straffedomstolen.
NRKs korrespondent Vegard Tjørhom skriver dette om Sør-Afrikas linje i Ukraina-spørsmålet og om forholdet til Den internasjonale domstolen:
Nektet å pågripe Sudans president
Det er ikke første gang Sør-Afrika står overfor en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen.
I 2016 var Sudans daværende president Omar al-Bashir på besøk. Al-Bashir var tiltalt for krigsforbrytelser i Darfur, men Sør-Afrika nektet å pågripe ham.
Les også:
Også da besluttet Sør-Afrika å gå ut av ICC.
Beslutningen den gangen ble stanset av det sørafrikanske rettsvesenet, som slo fast at det ville være grunnlovsstridig å forlate domstolen.
Hør podkasten: