Sommertid skaper trøbbel i Libanon

Libanon våknet opp til to forskjellige tider søndag. Regjeringen avgjorde nemlig på kort varsel å utsette overgangen til sommertid med en måned, til etter høytiden ramadan er over.

Det har ført til kaos, siden noen har gått over til sommertid, særlig kristne, mens mange muslimer ikke har skrudd på klokken.

Sommertiden skaper debatt

Med sommertiden må muslimer i Libanon faste en time lenger. Derfor ønsket den sunni muslimske statsministeren å vente med å endre klokken til slutten av april. På denne måten får muslimene i Libanon en time mindre å faste på i løpet av dagen.

– Jeg tror ikke dette har med Ramadan å gjøre. Fordi våre muslimske brødre starter fastingen ved soloppgang til solnedgang. Slik har det vært i alle år, sier advokat og politiker Elie Charbachi på telefon fra Beirut til NRK.

Han mener politikere, som styrer landet, prøver å få folk til tenke på noe annet enn de daglige problemene som regjeringen ikke klarer å løse.

Libanon opplever en økonomisk og politisk krise. Myndighetene klarer ikke å produsere strøm, libanesere klarer ikke å ta ut pengene sine fra bankene og i tillegg har parlamentet ikke klart å velge en president.

– Sommertid skaper en ny debatt og splittelse i det lille landet ved Middelhavet, sier Abbas Sibai. Han jobber for frivillige organisasjoner i Libanon.

Abbas Sibai forteller at sommertid-utsettelsen har skapt kaos i landet. Dette fordi Libanon består av forskjellige etniske og religiøse grupper, og at de ikke ble spurt om det var greit å utsette sommertiden til slutten av april. De føler seg overkjørt av statsministeren.

– Debatten har delt samfunnet til to grupper. Nå har vi en sommertid for de kristne og vintertid for muslimer, forteller Abbas,

Patriarken krever endringer

Sommertid-debatten har blitt en politisk og religiøs sak i landet. Ifølge libanesiske medier, krever patriarken, som er overhodet for den maronittiske kirken, at statsministeren trekker tilbake avgjørelsen og innfører sommertiden slik loven krever.

Nå frykter mange at dette vil skape en enda større konflikt slik landet opplevde under borgerkrigen i 1975. Den varte i femten år.

– Dette er et politisk spill. Jeg tror ikke at Libanon vil oppleve en sekterisk konflikt. Jeg tror libanesere har lært av tidligere konflikter, samtidig har folk andre ting å tenke på. Institusjonene følger ikke den nye avgjørelsen som ble vedtatt, fordi den strider med libanesisk lov, forteller Elie Charbachi.

Politikeren tror at regjeringen kommer til å endre vedtaket når de møtes på mandag.