NRK Meny
Normal

– Viktig at det som går galt også kommer frem

SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, mener det er viktig at hendelser i Afghanistan der det ikke gikk så bra også kommer frem. Forsvaret selv vil ikke kommentere angrepet under fjorårets valg som de fikk varsel om.

Bård Vegar Solhjell
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

I dag kunne NRK fortelle at den norske leiren i Maimana fikk konkrete varsler om angrepsplaner mot valglokaler under det afghanske presidentvalget i fjor.

An unofficial source (B3) reports that as of 1300 19AUG09, XXXXXX, a Taliban commander with close relations to XXXXXX was in MIANTERAK area, with 9 rockets of an unknown type. The planned use of the rockets was to attack the polling sites in GHOWRMACH and possibly also CF.

Fra etterretningsrapporten om angrepsplanene

(les alle rapportene om angrepsplanene i bunnen av saken)

Selv om de norske styrkene visste om planene klarte man ikke stoppe rakettangrep i Ghowrmach som drepte og såret 20 afghanske politimenn.

Les: Ble varslet om angrep - avverget ikke blodbad

Hendelsen ble ikke omtalt i norsk presse, og Forsvaret selv valgte å ta den med helt i bunnen av en oppsummerende pressemelding tre dager etter at angrepet hadde skjedd. Informasjonen om at de kjente til planene på forhånd ble ikke nevnt, og antallet skadde og drepte politifolk var ikke nøyere spesifisert enn flere afghanske politimenn ble drept og såret i angrepet i meldingen.

Mottak av pasienter etter rakettangrep - Ghowrmach, Afghanistan

I Forsvarets pressemelding ble det trukket fram at de norske styrkene bidro med evakuering av sårede etter angrepet. Dette bildet viser mottak av pasienter på feltsykehuset i den norske leiren.

Foto: Forsvarets mediesenter

– Veldig bra at slike ting kommer frem

SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, mener at det er viktig at også det som ikke er så bra fra Norges deltakelse i krigen i Afghanistan kommer frem.

– Generelt kan vi si at åpenhet i Forsvaret er veldig viktig, og det har blitt bedre de siste årene. Det er viktig når det går bra, men det er også viktig at de tingene som ikke går så bra kommer frem, sier Solhjell til NRK.

Solhjell kjenner ikke saken som NRK i dag omtaler i detalj, og vil derfor ikke kommentere rundt hva som ble og ikke ble gjort. Han mener likevel det er bra med stadige nye avsløringer rundt hva som faktisk skjer på bakken i Afghanistan.

Les alle sakene: Wikileaks avsløringer fra Afghanistan

– Jeg mener det er veldig bra at det kommer filmer som Armadillo, bøker og lekkasjer på ulike måter. Vi må ha en åpenhetskultur rundt at Norge deltar i en krig i Afghanistan, og da må vi tåle å høre sannheten, sier Solhjell.

Valget i Afghanistan sommeren 2009

Presidentvalget i Afghanistan i august i fjor ble preget av trusler og vold.

Foto: PEDRO UGARTE / AFP

Vil ikke kommentere hendelsen

Forsvaret derimot har ikke villet svare på spørsmål fra NRK om hvorfor ikke angrepet ble stoppet eller hva de gjorde da de ble varslet. Forsvaret har heller ikke ønsket å se dokumentene NRK har fått tilgang til fra Wikileaks.

Etter at NRK publiserte historien om angrepet mot valglokalet var Forsvaret villige til å stille til et intervju om saken, men trakk senere tilbake denne lovnaden og ønsker ikke å snakke om det konkrete angrepet.

– Først og fremst må vi få dokumentasjon fra Wikileaks. Når vi har fått det du henviser til og vi har verifisert dokumentasjonen kan vi begynne å kommentere hva vi visste og ikke visste. Før det kan vi ikke si noe, svarer Forsvarssjefens talsperson oberstløytnant Bent-Ivan Myhre til tross for at NRK har tilbudt å vise fram dokumentene som omtaler hendelsen.

Våre dokumenter sammenfaller jo med pressemeldingen dere har sendt ut. Hvorfor kan dere ikke svare da?

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning

Kristian Berg Harpviken mener Forsvaret har et behov for å vise at de lykkes.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

– Vi må nesten forholde oss til originaldokumentene, og når vi får de på plass vil vi sammenligne med dokumentene vi har. Da kan vi eventuelt kommentere, sier Myhre.

– Behov for å vise når de lykkes – ikke når de mislykkes

Forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken synes ikke det er rart at Forsvaret dysset ned at de mislyktes med å forhindre angrepet på valglokalene.

– Her er det vel mye som tyder på at man ikke maktet å gjøre hovedoppgaven sin, nemlig å sikre valglokalene i området, sier Harpviken til NRK.

Dermed mener han det kan virke som Forsvaret skjønnmalte det som hadde skjedd i en melding på sine nettsider. Meldingen inneholdt tydelige henvisninger til at valgavviklingen hadde vært en suksess, og at man var fornøyde.

– Forsvaret har et behov for å vise det de lykkes med. De har ikke samme behov for å vise når de mislykkes, sier Harpviken.

Morten Haga Lunde

Generalmajor og nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter Morten Haga Lunde vil ikke være med på at Forsvaret skjønnmaler i sine meldinger fra Afghanistan.

Foto: Kim Henning Bjorheim / Forsvarets mediesenter

Etter at saken om angrepet mot valglokaler i Ghowrmach har gått på radio og ligget på nrk.no i flere timer tar Forsvaret igjen kontakt med NRK. De vil kommentere, men de vil fortsatt ikke snakke om de faktiske angrepene.

Morten Haga Lunde, generalmajor og nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter vil tilbakevise at de skjønnmaler.

– Den påstanden vil jeg tilbakevise klart og tydelig. Vi vil alltid forsøke å formidle sannferdig og riktig informasjon når det er aktuelt å gå ut med noe, sier Lunde.

Lunde mener Forsvaret generelt gjør en god jobb selv om han ikke kan svare for denne hendelsen.

– Denne saken kjenner jeg ikke konkret, men generelt sett vil jeg si at vi analyserer all den informasjonen vi får. Vi får et stort tilfang av informasjon, og problemet er som regel ikke for lite informasjon, men for mye. Oppgaven er dermed ofte å finne ei nål i en høystakk før fasiten er utlevert. I ettertid kan det da være lett å si at den og den informasjonen var viktig, og at vi gjorde en feil vurdering, sier Lunde og understreker at Forsvarets folk i Afghanistan legger ned mye arbeid i å forebygge hendelser og sikre liv.

– Må beskytte kildene våre

Lunde kan ikke svare på hva Forsvaret har gjort og ikke gjort i forbindelse med trusler mot valget i deres ansvarsområde i Afghanistan. Han mener også at offentligheten i Norge heller ikke i framtida kan forvente å få vite om det fantes kjente trusler før angrep som skjer i dettte området.

– Generelt sett vil vi ikke offentliggjøre etterretningsrapporter i bakkant av en operasjon, men vi vil opplyse så faktuelt som vi overhodet kan om operasjoner, angrep, hva vi har gjort og ikke gjort og til slutt hva effekten har vært på norske styrker.

Hvorfor kan dere ikke gå ut med informasjon om hva dere visste på forhånd?

– Først og fremst for å beskytte kildene våre. Hovedinnretningen for et hvert etterretningsarbeid er å beskytte kilder slik at ikke vår motstander får informasjon som gir dem tilgang på disse kildene. Får de det, kan de ta straffetiltak mot dem og fjerne informasjonskanalen vi har etablert i operasjonsteatret vårt, sier Lunde om faren for at afghanske informanter skal bli drept av Taliban og andre opprørere.

Militær etterretning i Afghanistan fanget opp en rekke planer om å ødelegge valgavviklingen høsten 2009. Blant planene kom detlajerte beskrivelser av navngitte opprørere som hadde gjort klare raketter til angrep som faktisk inntraff like etter (klikk på titlene i listen under):

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt