Tusenvis av gepardunger smugles ut av Afrika for å bli kjæledyr for rike mennesker. Nå er hele arten alvorlig truet.
Knapt halvparten av ungene som reddes fra smuglerne, overlever. Også i denne flokken er det uklart om den minste vil klare seg.
Ungen har fått navnet «Green» og veier bare 700 gram.
– Det var veldig usikkert med Green, sier Laurie Marker, som grunnla organisasjonen Cheetah Conservation Fund.
De driver et redningssenter for geparder i Somalilands hovedstad Hargeisa.
Langt over 100.000
De bortføres fra mødrene, sendes opp gjennom Afrika og gjennom det krigsherjede Jemen og ender opp i de oljerike golfstatene.
Ungene som overlever, kan gå for opp til 130.000 kroner på svartebørsen.
Selv om denne handelen ikke er like kjent som elfenbeins- og neshornhandelen, er den helt ødeleggende for Afrikas mest utrydningstruede kattedyr.
For hundre år siden var det om lag 100.000 geparder i verden. Nå er det under 7.000 igjen, etter omfattende ødeleggelser av revir og miljø, skriver Verdens naturvernunion.
Utbredt bortføring av gepardunger som selges på svartebørsen, bidrar til å forsterke nedgangen.
Ettertraktet i lang tid
Fra 2009 til 2019 ble mer enn 3.600 levende geparder solgt ulovlig, ifølge ny forskning som viser til hundrevis av reklamer i sosiale medier.
– Dersom dette fortsetter, vil det føre til rask utryddelse av arten, sier Marker, som er blant verdens ledende eksperter på geparder.
Geparder har vært høyt verdsatt som kjæledyr og jaktdyr siden Romerrikets tid, og det er svært vanskelig å avle dem i fangenskap. Dermed er smugling eneste alternativ.
Vanskelig å stanse
Kampen mot smuglingen er spesielt vanskelig fordi den foregår i Somaliland, som er en stat uten internasjonal anerkjennelse i en av verdens fattigste regioner. Landet har 850 kilometer kystlinje mot Jemen og lite mulighet til å kontrollere grensene.
For å stanse handelen fokuserer man blant annet på å forandre holdningene i de rike golfstatene. Geparder regnes fortsatt som et statussymbol i noen av disse landene. Eierne viser fram gepardene på lik linje med biler og kontanter.
Landets innenriksminister, Mohamed Kahin Ahmed, forteller at den lille kystvakten gjør sitt beste, men også må hanskes med menneskehandel og våpensmugling.
Gepardungene som ikke blir reddet av kystvakten, blir utsatt for grusom mishandling på vei til sine kunder. De får lite mat og holdes i små bur, noen ganger med beina bundet fast.
– Da de dumpet dem ut, lå de levende gepardene oppå de døde, sier Marker om et beslag de gjorde i 2019.
Slår hardere ned på smuglingen
CCF har gått fra å redde bare en håndfull gepardunger i 2017, til å beskytte 67 gepardunger i tre krisesentre i Somalilands hovedstad Hargeisa.
Myndighetene i Somaliland har begynt å slå hardere ned på smuglingen de siste årene.
I oktober 2020 ble en stor smuglerring knust og en profilert smugler dømt i en viktig rettssak.
Med økonomisk støtte fra Storbritannia utvider Somaliland delingen av etterretningsinformasjon med nabolandene for å bekjempe smuglingen.
Fattige bønder tjener penger
Men myndighetene må også håndtere de fattige landsbyene som bidrar til handelen. En stor andel av gepardungene som blir reddet, ble tatt av bønder. Bøndene håpet å få selge dem og tjene inn noe av det de tapte da gepardene drepte husdyrene deres.
– Om dette fortsetter, kan det hende neste generasjon aldri får se en gepard, sa Somalilands tidligere utenriksminister Edna Adan Ismail på en konferanse i september.
Veterinæren Ahmed Yusuuf Ibrahim er fast bestemt på at det ikke skal skje. 27-åringen har jobbet med å lære seg hvordan man hjelper de syke og svake gepardungene på beina igjen og blitt veldig glad i dem.
Ungene klarer seg ikke selv og kommer etter hvert til å bli utplassert i et naturreservat utenfor Hargeisa. Men i øyeblikket er det Ibrahim som tar vare på dem.
– Jeg tar vare på dem, mater dem, vasker dem. De er mine barn, sier han.