Smitten i Sverige langt verre enn Tegnells verste scenario

SVT har sett på de tre scenarioene som Folkhälsomyndigheten la frem i juli.

På oppdrag fra regjeringen skulle Folkhälsomyndigheten se for seg hvordan smitten av korona ville utvikle seg frem til 1. september 2021.

• Scenario 0 var at smitten ville fortsette å være på et lavt nivå.
• Scenario 1 var en ujevn smittespredning med en topp tidlig på høsten.
• Scenario 2 var en jevn middels høyt smittenivå.

Når fasiten nå foreligger viser den at virkeligheten ble langt verre enn i noen av scenarioene.

Ifølge det verste scenarioet ville det i uke 47 bli innlagt 427 covid-19-pasienter på sykehus. I virkeligheten ble tallet 1470 innlagte i uke 47.

Trodde det ville bli bedre

Statsepidemiolog Anders Tegnell mente da scenarioene ble lagt frem at de hadde tatt i.

– Når man beregner gjør man et antall antakelser og vi har vært ganske konservative. Antagelig blir utviklingen betydelig bedre, sa Tegnell til SVTs Aktuellt da.

I stedet har smitten nærmest eksplodert utover høsten. Over 6000 svensker blir nå hver dag oppdaget med koronasmitte.

Totalt har 7893 svensker mistet livet av covid-19, viser tall fra Folkhälsomyndigheten.

Det tilsvarer 779 døde per 1 million innbyggere. Tilsvarende tall for Norge er 74 per 1 million innbyggere.

Var grunnlag for forberedelser

Poenget med scenarioene var å gi myndighetene et utgangspunkt til å planlegge innsatsen mot covid-19 utover høsten.

Den svenske regjeringen ga forskjellige helsemyndigheter ordre om å bruke de tre scenarioene.

Blant dem var Läkemedelsverket som skrev av et økt behov for medisin kom til å være regionalt og trolig ikke ramme hele riket samtidig.

Resultatet er blant annet at intensivavdelingene i Stockholm nå er fylt til bristepunktet.

– Ville legge seg på et rimelig nivå.

Tirsdag ble Tegnell kritisert da den svenske koronakommisjonen la frem sin første delrapport. Også kong Carl Gustaf har kritisert den svenske koronahåndteringen.

Les: Stockholm: – Vi tar konsekvensene av svensk koronastrategi

Når SVT konfronterer Tegnell med spriket mellom scenarioene og virkeligheten, sier han at smitten i høst har spredd seg raskere enn det de hadde grunn til å tro basert på vårens erfaringer.

– Da hadde vi hatt en sommer der Sverige i perioder hadde hatt den laveste smittespredningen i Europa. Det tok veldig lang tid før vi så en stigning i Sverige. Så jeg syns at vi hadde en viss grunn til å være ganske positive, men så ble det ikke sånn, sier Tegnell.

Han fikk også spørsmål om hvorfor de ikke hadde inkludert det SVT kaller «et ekstremt verste-verste scenario», slik at regionene fikk en sjanse til å forberede seg.

– Man må legge seg på et nivå som virker ganske rimelig. Vi kan ikke komme med et scenario der helsevesenet bare sier at det der klarer vi ikke og dermed trenger vi ikke forberede oss, er svaret til den etter hvert verdenskjente svenske statsepidemiologen.