Rondônia, delstaten som ligger nordvest i Brasil, var en gang dekket av 200.000 kvadratkilometer regnskog. Nå er delstaten ett av stedene med mest avskoging i hele Amazonas. Før de store bevaringsprogrammene kom i gang, var 70.000 kvadratkilometer skog forsvunnet.
Det er også ett av stedene det brenner mest. Og som verden bekymrer seg over.
Antonio Pereira de Sousa har bodd i Canutama i Rondônia siden 1999. Da betalte han for å få tildelt en eiendom i denne delen av Amazonas, som myndighetene ønsket å utvikle.
Han forteller at det alltid har vært branner her, selv om denne sommerens vær med lange tørkeperioder og lave luftfuktighet har bidratt på sin måte. Når sola når frem til en åpen og tørr skogbunnen som følge av avskoging og uttynning, brenner det lettere.
– Selv om europeerne er veldig opptatt av at regnskogen brenner nå, må de være klar over at det alltid har vært branner. Det er slik man har drevet jordbruk her, sier Antonio Pereira de Sousa til NRK.
Han er en smule oppgitt over at folk på den andre siden av kloden kommer med sterke meninger og stiller strenge krav uten å kjenne de lokale forholdene.
Må dyrke 20 prosent og passe på 80 prosent
– Det er bøndene i området som står bak mange av brannene. Mange har ikke råd eller tilgang til maskiner, slik at de får ryddet land og dyrket jorda med moderne metoder, sier bonden.
Rotasjonsjordbruk er den tradisjonelle metoden. Områder med vegetasjon tennes, brennes og tørkes slik at jorda kan dyrkes. Etter noen år er det et nytt område som står for tur, mens den tidligere dyrkede flekken gror igjen. Slik flyttes jordbruksdriften rundt på eiendommen.
Regelen er at 20 prosent av eiendommen kan dyrkes mens de resterende 80 prosent skal være skog, som bøndene plikter å passe på. Det å tenne på områder som skal ryddes eller gjenbrukes, er fullt lovlig.
- Urix forklarer:
Selv har han betalt for å få ryddet sin skog med dyre maskiner.
– Den rette måten å gjøre det på, er å bruke maskiner for å samle tømmeret på en plass og brenne det der, slik at det ikke blir skader på resten av skogen, sier Antonio Pereira de Sousa.
Frykter han mister gården
– Jeg vil helst bruke maskiner til å pløye, slik jeg gjorde i år. Men da må jeg ha penger til det, sier Adao Raauwendaal.
Han har en liten gård i Ariquemes, som han fikk tildelt gjennom et statlig program. Han bodde sør i landet tidligere.
Gården består av en liten del dyrket mark, seks kyr og et skogsområde. Det kaster lite av seg, og familien sliter med å få endene til å møtes. På de seks årene de har bodd her, har de ikke tjent penger på gården.
Kona jobber som skoleassistent i nærmeste by, og det er lønna på 1800 norske kroner i måneden som berger dem.
Det tar henne en time til fots og tre timer med buss hver vei å komme til arbeidsplassen. Det forteller litt om avstandene i Amazonas, og områdene skogbrannene har å spre seg på.
I går fikk Adao en av brannene inn på sin eiendom.
– Sønnen min kom løpende og ropte at det brenner på eiendommen vår. Vi startet med å prøve å slokke brannen med en gang. Midt i arbeidet kom politiet og gav oss ordre om å stanse, for at de skulle overta, forteller Adao og sukker tungt.
Miljøpolitiet mener det var Adao selv som hadde satt fyr på trærne og vil gi ham en bot.
– Brannen spredde seg fra naboen, og da er det ikke riktig at jeg ender med boten, sier Adao Raauwendaal.
Han vet verken hvordan han skal få penger til å betale boten eller en advokat som kan hjelpe ham. Han må også inn til byen mange timer unna for å motta anmeldelsen og eventuelt søke offentlig advokatbistand.
– Men slik situasjonen er, kan jeg jo ikke dra hjemmefra. Og jeg kan ikke betale en bot. Vi kan knapt holde oss i live på det vi har, sier han fortvilet.
Han frykter det ender med at han mister gården, på den ene eller andre måten.
Har ikke sett noe til tiltakene
De to bøndene skulle gjerne sett at de hadde fått noen av regnskogmilliardene som Norge og Tyskland har gitt Brasil, for at landet skal stanse avskogingen i Amazonas.
Nær 60 prosent av den store regnskogen ligger innenfor Brasils grenser, og siden 2008 har Norge betalt 8,3 milliarder kroner inn til Amazonas-fondet. Nå er innbetalingene foreløpig stanset på grunn av uenigheter med presidenten og miljøvernministeren.
Adao Raauwendaal mener fattige småbønder som ham burde fått støtte og tilgang til skog- og jordbruksmaskiner, i stedet for å måtte bruke fyrstikkene. Da hadde man kanskje klart å unngå en del av brannene.
Antonia Pereira de Sousa på sin side er kritisk til mange av de statlige brasilianske organene og de nasjonale og internasjonale frivillige organisasjonene som jobber for bevaring av regnskogen.
- Les:
– Mange her vet ikke bedre enn å bruke metoden med å tenne på. Det hadde hjulpet mye hvis alle aktørene kunne bidratt med å få opp kunnskapen og bevisstheten hos dem som bor i regnskogen, sier de Sousa.
– Jeg selv har behov for både kunnskap og teknisk hjelp. Men på mine 20 år i området har jeg ikke blitt kontaktet av noen. Ingen har banket på døren min og spurt om jeg trenger bistand til å drive mer moderne og mer miljøvennlig.
Bonden fra Canutama mener det er bra at Brasil får penger for å ta vare på regnskogen, og det er bra at land som Norge og Tyskland har villet betale.
– Men pengene har aldri kommet frem dit de bør komme, til oss småbønder som bor i skogen. Da kunne vi ha bevart en større del av regnskogen, mener han.
De Sousa er ikke opptatt av pengene i seg selv, men tiltak og kunnskap som pengene gir.
En av verdens fremste regnskogforskere, Daniel Nepstad, er enig. Nepstad, som har arbeidet i den brasilianske delen av Amazonas i mer enn 30 år, sier til magasinet Forbes at ingen penger fra det tysk-norske Amazonas-fondet har kommet små og mellomstore bønder til gode.
Antonio Pereira de Sousa kaster en brannfakkel inn i den internasjonale debatten.
– Jeg mener mange ikke har dyp nok kunnskap om Amazonas, og hva Amazonas dreier seg om. Hadde de hatt mer kunnskap om hva vi driver med, hadde de også kunnet hjelpe oss mer. Men det eneste vi hører fra disse organisasjonene er i media. Vi ser dem som sagt aldri her.
Var ikke noe bedre før
Selv om Antonio Pereira de Sousa valgte å stemme på president Jair Bolsonaro ved siste valg, mener han presidenten må legge opp til en mer miljøvennlig politikk.
Bolsonaro har havnet i klinsj med det internasjonale samfunnet, som mener han ikke forstår konsekvensene av å legge om avskogingspolitikken og åpne for mer industrialisert landbruk- og skogsdrift i sårbare regnskogområder.
Han kritiseres også for at tempoet i nedhoggingen har økt kraftig siden han overtok som president.
- Les:
– De fleste her er fornøyd med Bolsonaro, på grunn av endringene han har lovet. Han vil blant annet gjøre det enklere for oss småbønder å satse på jordbruk, sier de Sousa.
Samtidig føler han et stort ansvar for å bevare regnskogen med sitt viktige økosystem, og mener det må slås ned på ulovlig avskoging. Den lovlige, regulerte avskogingen støtter han.
Var ikke noe bedre før
Selv om politikken har blitt mindre streng, mener bonden i Canutama det ikke var noe særlig bedre før. Forvaltningen og reglene var strengere, men det var svinnet også.
«Bøteindustrien» er betegnelsen de Sousa bruker.
– Representanter for ulike myndighetsorganer dukket opp, og ved brudd på reglene vanket det bøter, som var helt urealistiske for oss å kunne betale.
Bøtene var gjerne i størrelsesorden 200.000-400.000 norske kroner, forteller han. Men betalte du et lavere beløp direkte til tjenestemannen, kunne du slippe boten.
– Får du som bonde registrert en bot eller flere, får du ikke adgang til å søke på støtteordninger. Det igjen fører til at man kommer inn i en ond sirkel, sier Antonio Pereira de Sousa.
Selv har han ventet i flere år på svar om han kan utvide gården sin, slik at den kan gi større inntekter. I dag har han 30 kyr. Med større område kan han øke produksjonen av mat, samtidig som han kan passe på et større område med skog.
– Men lokale og regionale myndigheter snakker ikke sammen, søknaden min blir aldri ferdigbehandlet og nå har jeg gitt opp, sier han og forteller at han i likhet med mange andre har tatt seg til rette og utvidet gårdsområdet.
Landrøvere og forbrytersyndikater
Ivanheide Bandeira jobber i organisasjonen Kaninde, som forsvarer miljø og urfolk i Rondônia.
Hun forteller at det ikke bare er fastboende bønder som tenner på for å rydde land. Brannene som såkalte landranere starter, betrakter hun som farligere fordi denne virksomheten er vanskeligere å kontrollere.
– Mange av bøndene som bor i skogen følger reglene og tenner på områder helt lovlig. Så lenge dette gjøres innenfor kontrollerte rammer og retningslinjer følges, er ikke det skadelig for skogen, sier Bandeira, som NRK treffer på organisasjonens kontor i Porto Velho, den største byen i delstaten.
– Landranerne, derimot, kommer inn og stjeler med seg trær og stokker. Etter at de har tatt trærne brenner de alt, for å legge til rette for landbruk, sier miljøforkjemperen.
Noen ønsker å skaffe seg inntekter og et stykke land til eget bruk, andre mer rene forbrytersyndikater jobber med å rydde store områder på oppdrag for rike landeiere.
Bandeira sier hun forstår småbøndenes frustrasjon, at de ikke har sett mer til de internasjonale pengene.
– Pengene bør gå til dem som jobber innenfor loven og tar vare på regnskogen. Pengene kan godt gå til bønder, så lenge de driver en bærekraftig og ansvarlig drift. Men det er også viktig at organisasjoner og statlige organer kan få støtte, for blant annet å kunne opprettholde kontrollvirksomheten.
Mindre kontroll gir flere branner
Ivanheide Bandeira mener mindre kontroll er en av forklaringene til de mange brannene i sommer. Til sammen har det brasilianske instituttet for romforskning Inpe, som overvåker regnskogen, registrert hele 75.000 skogbranner i Amazonas hittil i år.
Siden begynnelsen av året har det vært en økning på 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel er dette under nivået som var i 2004.
– Det har vært en svekkelse av de statlige organene som skal passe på regnskogen og holde oppsyn med den. Det er en av grunnene til at brannene har spredd seg så mye og over et så stort område i år, sier Bandeira.
- Les:
Hun mener det er bra at det internasjonale presset på president Jair Bolsonaro opprettholdes.
Etter først å ha blåst av de internasjonale bekymringene og hardnakket holdt på at regnskogbrannene er et internt anliggende for Brasil, nedla presidenten til slutt et forbud mot ildspåsetting de kommende to månedene. Riktignok med noen unntak for bøndene.
– Den nåværende politikken i Brasil respekterer ikke regnskogen, og det finnes ikke noen plan for den. Det er en uansvarlig politikk, mener Bandeira.