Fra den dagen Leterme vant valget tok det hele 286 dager før regjeringen var klar.
Kongen sa nei
Da trodde folk at det ville bli politisk ro og stabilitet i landet, men den gang ei. De 115 dagene han har styrt koalisjonsregjeringen har vært preget av uro mellom partiene som støtter de nederlandsktalende i Flandern og de fransktalende i Vallonia.
Denne uken leverte han sin avskjedssøknad til kong Albert II fordi han ikke var i stand til å samle de fem partiene i koalisjonen om en vei videre for regionalreformen som Leterme vant valget på i fjor sommer.
Hva som skjer nå, vet ingen. Det som er klart er at kongen ikke har akseptert Letermes søknad om avskjed, slik at den sittende regjeringen – inntil videre – er en fungerende myndighet.
Hele det belgiske politiske apparatet sitter nå i kontinuerlige krisemøter, og møtene er ventet å vare i flere dager.
Frykter arbeidsledighet
Reformen Leterme vant valget på dreier seg om maktdeling og større selvstyre for landets franske og nederlandsktalende regioner. Men de fransktalende anklager de nederlandsktalende for å forsøke å rive seg mer og mer løs gjennom reformen.
På den andre siden ønsker de rikere nederlandstalende delene av landet å bli mer uavhengig, blant annet fordi de frykter den enormt høye arbeidsledigheten på 15 prosent i flere av de fransktalende områdene.
Svært innfløkt system
Det er som et resultat av denne krangelen at de flamske partiene, som altså har støtte i den nederlandsktalende delen av befolkningen, sier det er rom for større regional uavhengighet, mens de ytterliggående på den andre siden, de vallonske, snakker om at Belgia er i ferd med å gå i oppløsning.
Det belgiske parlamentariske systemet er et av verdens mest innfløkte og har detaljerte regler for hva som skal til for å danne regjering.
Ønsker en deling
Fordi det ikke finnes nasjonale partier, bare flamske og vallonske, er det bare mulig med koalisjonsregjeringer hvor både nederlandsktalene flamlendere og fransktalende vallonere er representert.
Belgia er allerede svært delt, kulturelt sett, og en fersk meningsmåling viser at nesten en av to flamlendere synes en deling er en god idé.
