Slo alarm etter lukket møte: – Etiopiske ledere sa de ville utslette Tigray-folket

– Vi var så lykkelige og optimistiske da Abiy kom til makten. Vi fikk en liten smak av pressefrihet, sier førsteamanuensis i journalistikk ved Universitetet i Addis Abeba, Mulatu Alemayehu Moges, til NRK.

Før landets statsminister kom til makten, fantes det ikke frie medier i Etiopia, ifølge ham.

– Opposisjonelle satt i fengsel og landet hadde en rekke lover som forbød journalister å skrive saker som kritiserte landets ledelse, sier Alemayehu Moges.

Fredsprisvinneren ga håp

10. desember 2019 ankom en smilende Abiy Ahmed Ali Oslo rådhus.

Etiopias statsminister mottok Nobels fredspris for å ha inngått en fredsavtale med nabolandet Eritrea. Etter flere års krig og konflikt, ble grensen mellom de to landene åpnet.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i 2018, hadde partiet hans, Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), styrt landet i tre tiår. Partiet var en koalisjon av representanter fra forskjellige folkegrupper og hadde ikke noen reell opposisjon i landet. De fleste andre partier var forbudt. Politiske aktivister satt fengslet.

Etter at Abiy kom til makten ble titusenvis av politiske fanger frigitt. Opposisjonspartier som lenge hadde vært forbudt, ble tillatt. Regjeringen satte i gang økonomiske reformer. Staten ga slipp på kontrollen over flere selskaper, og landet fikk en egen aksjebørs.

Afrikas yngste leder skapte optimisme i landet.

– Etter at Abiy kom til makten har vi opplevd mange forbedringer. Nå begynner folk å tenke seg om. Støtten til regjeringen er ikke den samme som den var, sier Mulatu Alemayehu Moges.

Valg i en vanskelig tid

Parlamentsvalget som avholdes i Etiopia i dag, er blitt utsatt flere ganger. Årsaken skal være både koronapandemien og problemer med å få levert ut valgkampmateriale og registrere velgere.

Bare 37 av landets 110 millioner innbyggere er registrert som velgere. I mange av valgdistriktene har det ikke vært trygt nok verken til å drive valgkamp, eller å registrere velgere.

Siden det opprinnelige valget skulle holdes i mai 2020, har mye endret seg i landet.

Etiopia består av ti semiautonome føderalstater, med 80 etniske grupper og språk. Abiy Ahmed kommer fra den mest folkerike av dem, Oromia. Han sier at han har jobbet for å forene landet og gi de ulike etniske gruppene tilgang til makten.

Likevel har flere tusen blitt drept og millioner av mennesker har flyktet fra sine hjem, etter flere voldelige sammenstøt mellom etniske grupper.

Så brøt det ut konflikt i Tigray-regionen høsten 2020.

Væpnet konflikt i Tigray

Da Abiy Ahmed utsatte parlamentsvalget første gang, ble ikke utsettelsen godtatt av det dominerende partiet i Tigray, Tigray-folkets Frigjøringsfront (TPLF).

Dette partiet var en dominerende del av EPRDF, partiet som styrte Etiopia i tre tiår. Da Abiy oppløste EPRDF og dannet Velstandspartiet, ønsket ikke TPLF å være med i den nye koalisjonen.

Høsten 2020 ble det gjennomført et valg i Tigray der TPLF fikk makten. Valget ble ikke godkjent av sentralregjeringen. Den 4. november gikk TPLFs militære styrker til angrep mot en militærbase som tilhørte den nasjonale hæren.

Dette ble starten på en militær konflikt.

– Ser ut som etnisk rensing

FN og Verdens matvareprogram har rapportert at 350.000 mennesker lider av sult i Tigray-regionen. Hele 1,4 millioner er avhengige av nødhjelp.

– Den etiopiske og eritreiske hæren blokkerer nødhjelpen fra å komme frem til sivilbefolkningen som sulter. Det er en systematikk bak dette, at myndighetene bevisst sulter ut befolkningen for å få dem til å dø, sier Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høyskole.

Han viser til amerikanske myndigheter og EU.

Sist uke advarte Finlands utenriksminister Pekka Haavisto EU-parlamentet om situasjonen i Tigray. Haavisto er EUs spesialutsending til Etiopia, og han fortalte om et møte han hadde med blant andre Abiy Ahmed i vinter.

– De etiopiske lederne sa de ville utslette Tigray-folket for 100 år, sa Haavisto, ifølge nyhetsbyrået AP. Og la til:

– For oss ser dette ut som etnisk rensing.

Etiopias utenriksminister Demeke Mekonnen benekter at noe slikt har blitt sagt på dette møtet.

Kastet ut av landet

– Vi har mindre press direkte fra sentralmyndighetene, men journalister er likevel redde for å rapportere om kritiske forhold, forteller Mulatu Alemayehu Moges ved Universitetet i Addis Abeba.

Kritikk av myndighetene kan føre til fengsling. Ifølge Humans Rights Watch ble sju etiopiske journalister satt i fengsel i fjor, mot én året før.

– Etiopiske myndigheter åpnet opp for internasjonal presse når det passet dem. Når de ikke lenger ønsker å bli sett i kortene, har de kastet oss ut igjen, sier journalist Simon Marks, som har bodd i Etiopia siden 2019.

Han har skrevet for blant andre New York Times og Politico. I slutten av mai ble han kalt inn på et møte med Innvandringsdepartementet og bedt om å forlate landet samme dag. Uten forklaring.

– Adgangen til Tigray og andre konfliktområder er kontrollert av sentralregjeringen. De lokale journalistene, som vet mest om forholdene, har vært helt utestengt. Utenlandsk media får også stadig mindre tilgang, forteller Marks.

Journalisten har rapportert fra konflikten i Tigray, og blant annet møtt mennesker som har vært utsatt for en massakre i landsbyen Mai Kadra nær Sudans grense.

Abiys valgkamptale

Mens både EU, USA og etiopiske opposisjonspolitikere kritiserer den etiopiske regjeringens behandling av politiske motstandere, reiser statsministeren rundt og samler stemmer.

På et stadionmøte i byen Jimma i Oromia-regionen i forrige uke, sa han dette:

– Alle de konkurrerende politiske kreftene i dette valget. Alle de som elsker Etiopia. Alle de som ønsker å tjene landet. Alle de som ønsker å bevare Etiopia som ett, fritt land. Alle dem ønsker jeg lykke til i valget. Jeg støtter dem like mye som mitt eget parti.

Men når etiopierne går til stemmelokalene i dag, er ikke hele landet inkludert. Dette gjelder for Tigray-regionen, men også for 40 valgkretser med konflikt.

I landets mest folkerike region, Oromia, sier partiet Oromo Liberation Front at de boikotter valget.

– Lederne i partiet mener at deres valgkamp har blitt forhindret, så de ser ikke på valget som legitimt, sier William Davison, senioranalytiker i International Crisis Group, til NRK.

Han tror valget kan føre til økt spenning i regionen.

– Hverken frie eller rettferdige

Lederen av Oromo Federalistkongress, 64 år gamle Merera Gudina, er professor i statsvitenskap. Han har sittet i fengsel to ganger, i til sammen 4 år. Selv om han var en av dem som ble løslatt i forbindelse med at Abiy Ahmed ble statsminister, har han lite pent å si om landets nåværende regjering.

– Valgene er falske. De er hverken frie, rettferdige eller lovlige, sier Gudina til NRK.

I Oromo-regionen har partiet hans hatt 206 kontorer. Ifølge Gudina har 202 av dem blitt stengt ned i løpet av tiden Abiy har sittet ved makten.

– Vi har forsøkt å skape et rettferdig spill, men dette valget er ikke legitimt, sier han.

Gudina viser til at det i halvparten av landets valgkretser bare er ett parti som stiller til valg, nemlig det regjerende Velstandspartiet.

Forbedringer også

Mange er kritiske til måten dagens valg blir gjennomført på. Det er likevel mulig å finne enkelte positive tegn, dersom man sammenligner med tidligere valg, mener William Davison i International Crisis Group.

– Selv om det er mange problemer med opposisjonelle som sitter fengslet, har det vært forbedringer. Det nasjonale valgstyret ser ut til å fungere uavhengig fra det regjerende partiet, sier Davison.

Han forteller at noen aktører som tidligere har blitt sett på som terrorister, nå er blitt sluppet ut av fengsel, eller har tatt sjansen på å komme tilbake til Etiopia.

– Og enkelte av disse får delta i dette valget, sier Davison.