– Vi trekker styrkene vekk fra grensa.
– Russland sender flere styrker til grensa.
– Det er optimisme.
– Det blir krig på onsdag.
Dette er uttalelser som kom med bare timers mellomrom. Motstridende meldinger med en skjult agenda, mener forskere.
Når Russland og USA kommuniserer åpent i media, blir du dratt inn i et stormaktsspill, ifølge tidligere etterretningsoffiser.
– At de går ut med så en sånn krigsretorikk kan bidra til at befolkningen i Europa utsettes for et krysspress i spørsmålet om hvem man skal tro på. Dermed blir innbyggerne brikker i det pågående stormaktsspillet, sier Tormod Heier.
Han har jobbet i 13 år med etterretning og er professor ved Forsvarets høgskole.
Oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole sliter med å tolke alle meldingene som kommer fra de forskjellige aktørene.
Foto: NRKKlør seg i hodet
De mange sprikende beskjedene gjør at Heier og andre erfarne vitenskapsfolk sliter med å forstå hva som egentlig skjer i Ukraina.
– Som forsker er det vanskelig å manøvrere seg i alle meldingene som kommer. Innerst inne vet vi ikke helt sikkert hva aktørene vil. Hva som er korrekt, det vet vi ikke før krisen er over, forteller Heier.
Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Hun har forsket på russisk utenrikspolitikk. Agendaen bak all informasjonen er vanskelig å tolke.
Hun mener det blir vanskeligere å holde balansen og analysere konflikten med et kritisk blikk og nok distanse til alle aktørene som deltar.
– Det blir et større på press på å ta side og fordele skyld i stedet for å analysere.
Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Foto: NRKHva er det som gjør at man selv som forsker blir usikker på hva man skal tro?
– All informasjon kommer fra et sted og når det foregår en storkonflikt har alle parter en interesse av å legge frem informasjonen på en måte som legitimerer deres posisjon. Som forsker er oppgaven å se konflikten fra et fugleperspektiv og over en lengre tidshorisont, men vi trenger likevel fakta fra bakken når det er en løpende krise og vi kan ikke skaffe disse selv.
Hun mener media ikke alltid tilbyr pålitelig kunnskap i den løpende dekningen sin, men heller har en tendens til å heve frem nyheter som selger, slik som krig.
– Kanskje gis ikke journalistene heller tid og resurser nok til å spesialisere seg på internasjonal politikk slik at de kan dømme og formidle godt i informasjonsstrømmen, sier Wilhelmsen.
Ukraina-konflikten
Farlige meldinger
Tidligere i uken kom meldingen fra USA om at en russisk invasjon av Ukraina ville skje onsdag.
Dette ble latterliggjort av Russland, som ironisk spurte om hvilket klokkeslett.
Slike meldinger kan være farlige fordi valg blir tatt på feil grunnlag.
– Fordi befolkningen blir prisgitt etterretningene som kommer fra de hemmelige tjenestene i USA og Storbritannia, så forsvinner også viktige nyanser og perspektiver når beslutninger skal bli tatt, sier Heier før han fortsetter:
– Når de hemmelige tjenestene brukes aktivt i informasjonskrigen forsvinner disse poengene. Befolkningen blir i stedet dratt med i en kamp om å vinne sannheten, og dette ender ofte med at motparten blir demonisert.
Ny metode
Det ble ingen krig onsdag. Men at USA går ut med slik informasjon er nytt, og lite tilfeldig, ifølge Heier.
– Denne type informasjon kan hausse opp stemningen og øke krigsfrykten i hele regionen. Dette virker krisedrivende fremfor beroligende, sier Heier før han avslutter:
– Det er nytt, og oppsiktsvekkende at USA og NATO så aktivt tar i bruk de hemmelige tjenestene for å formidle påstander om nært forestående krig. Hvorfor de gjør dette, er vanskelig å forstå når det finnes så mange andre måter å formidle denne type etterretningsinformasjon på, forteller Heier.
