NRK Meny
Normal

Slik vil han redde flere liv

ARLINGTON (NRK.no): Dr. Reed Smith ved Arlington County Fire Department har iverksatt en ny type kriseberedskap som han mener kan redde flere liv ved terrorangrep og skyteepisoder.

Reed Smith

Ved hjelp av enkel opplæring kan alle redde liv i ekstreme situasjoner, mener Reed Smith.

Foto: Anders Brekke / NRK

Anders Brekke i USA

Smith er medisinsk direktør i brannvesenet i Arlington, og har innført en ny metode han kaller Rescue Task Force.

Arbeidsmetoden skal legge til rette for et mye tettere samarbeid mellom de forskjellige nødetatene, og spare livsviktige sekunder for de sårede etter et terrorangrep.

– Konseptet er egentlig en sivil versjon av militærets «Tactical Emergency Casualty Care», der man behandler sårede underveis, sier Smith til NRK.

Politiet i USA endret praksis etter massakren i Columbine på 90-tallet, da det var vanlig å omringe åstedet mens man ventet på spesialstyrkene.

– Mens politiet omringet de skolen og ventet på SWAT-teamet, som igjen brukte en time på å forberede seg, kunne gjerningsmennene gå rundt på skolen og fortsette å skyte folk.

– De endret det slik at de første politifolkene på stedet, og nå snakker vi om vanlige politimenn uten noen spesiell trening, umiddelbart går inn for å stanse gjerningsmannen, sier Smith.

– Mens vi venter, dør folk

Reed Smith

Et kompress kan være nok til å redde liv, mener Reed Smith.

Foto: Anders Brekke / NRK

Men selv om politiet ble mer effektivt, fortsatte brannvesenet og ambulansetjenesten å vente utenfor til det var trygt å gå inn.

– Det kan noen ganger ta flere timer, og mens vi står ute og venter, dør folk. Når politiet går inn, bør vi være rett bak dem slik at vi kan hjelpe de sårede, sier Smith.

Smith startet derfor å utvikle konseptet Rescue Task Force, som innebærer at treningen i brannvesenet er vidt forskjellig fra for ti år siden.

– Vi venter ikke lenger. Vi går rett inn. I løpet av de første fem minuttene har vi medisinsk personell som er inne og behandler sårede mennesker, De gjør enkle ting for å redde liv der og da, og får dem ut, sier han.

– Alt handler om risiko

Den nye praksisen krevde en endring i kulturen til nødetatene, der redningsmannskapene måtte lære seg å akseptere risiko på en ny måte.

– De har allerede kunnskapen og evnene, og det handler i bunn og grunn om å redde liv. Alt handler også om risiko, men det er jobben vår, sier han.

Politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten i Arlington jobber nå parallelt i stedet for å gå inn hver for seg.

– Det vi gjør nå er at vi følger rett bak politiet mens de sikrer området. Vi går aldri foran dem, vi holder oss bak dem. Så det vi vil gjøre, er å la politiet ta gjerningsmannen samtidig som folk med førstehjelpstrening rykker inn og begynner å behandle de sårede med en gang, sier Smith.

Mens politiet jakter på gjerningsmannen, gir de beskjed bakover om hvilke områder som er trygge, og hvor det ligger sårede.

– Politiet stiller med sikkerhet og eskorte, mens vi behandler sårede mennesker med minimal innblanding slik at vi holder dem i live lenge nok til å få dem ut og til sykehuset, sier han.

Brannstasjon nummer fem i Arlington

Redningsarbeiderne i Arlington mener den nye metoden bør bli den nye standarden.

Foto: Anders Brekke / NRK

Brukes i London

Treningen de ansatte i brannvesenet får er av det grunnleggende slaget, men kan like fullt redde liv, mener Smith.

– Man trenger ikke å være kirurg for å gjøre dette. Man klarer seg med svært grunnleggende trening. Et kompress kan være nok til å redde et liv, til å overleve til man kommer på sykehus, sier han.

Brannmennene i Arlington får et firetimers kurs, noe Smith mener er alt som trengs for å kunne redde et liv.

– Det er veldig få ting som kan gjøres for å redde liv der og da, men hvis du gjør disse tingene vil du statistisk sett kunne redde 15 prosent av folk som ellers ville ha dødd av skuddsårene, sier han.

Smith forteller at metoden har spredd seg til andre distrikter i nærheten, og at brannvesenet i London kom på besøk for å bli med på et av kursene hans.

– De endte med å ta programmet vårt med seg tilbake til London, og de bruker det der nå. De var her senest i forrige uke for å utveksle ideer og erfaringer. Politiet og brannvesenet i London har virkelig fått det til, og gjør en kjempejobb, sier han.

Beredskapen i Oslo og på Utøya den 22.juli

Beredskapen i Oslo og på Utøya 22. juli støtte på flere problemer underveis.

Foto: Montasje / NRK / Scanpix

– Det er ikke noe å vente på

Smith har fulgt med på nyhetene fra Norge i etterkant av bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya, som han mener er et godt eksempel på en situasjon der liv kunne vært reddet dersom medisinsk personell hadde sluppet til med en gang.

– Jeg må understreke at jeg ikke vet mer enn det jeg har lest i avisene, men konseptet med å få medisinsk personell på den øya umiddelbart, før gjerningsmannen var uskadeliggjort, er det samme, sier han.

Alle land blir nødt til å hanskes med en slik hendelse på et tidspunkt, og ettersom terrorister endrer taktikk, må nødetatene tilpasse seg, mener han.

– De løper selvfølgelig ikke rett opp til mannen med geværet, men hvis man vet hvor på øya han befinner seg, kan de begynne arbeidet på den andre siden av øya og komme i gang med å redde liv.

– Det er ikke noe å vente på, sier Smith.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt