Drept i amerikansk droneangrep: Dette var «Irans militære mesterhjerne»

Den beryktede militærlederen Qasem Soleimani ble blant annet omtalt som «Skyggegeneralen». Han var selv på bakken under flere av de hardeste kampene mot terrorgruppa Den islamske staten.

General Qasem Soleiman i et intervju fra oktober 2019

DREPT: General Qasem Soleimani har blitt beskrevet som Irans militære mesterhjerne. Her er Soleimani i et sjelden intervju med iransk statlig TV i oktober i år.

Foto: IRIB TV/ AFP / SCANPIX

Forholdet mellom USA og Iran har den siste tiden gått fra iskaldt til eksplosivt, og nådde et foreløpig bunnpunkt da general Qasem Soleimani og flere sentrale skikkelser fra iranskstøttede militser ble drept i et målrettet angrep ved flyplassen i Bagdad natt til fredag.

USAs Forsvarsdepartement Pentagon bekrefter at Qasem Soleimani ble drept «etter ordre fra presidenten», og kaller attentatet en «forsvarshandling». President Trump tvitret kort tid etter et bilde av det amerikanske flagget, uten ytterligere tekst.

Trump har fredag morgen festet meldingen øverst i sin Twitter-strøm, noe som kan tolkes som en måte å understreke angrepets betydning.

«The Sandman»

Qasem Soleimani (62) var generalmajor i den iranske Revolusjonsgarden, og fra 1998 sjef for den beryktede Quds-styrken. Dette er en divisjon i Revolusjonsgarden, som hovedsakelig er ansvarlig for hemmelige militæroperasjoner utenfor Irans grenser.

Quds-styrken har siden opprettelsen i 1979 blitt ansett for å være et av Irans viktigste våpen for å ramme motstandere i Midtøsten.

Soleimani har blitt beskrevet som en av de mektigste militærfigurene i regionen. I Vesten gikk han blant annet under kallenavnet «Skyggegeneralen», fordi han ledet hemmelige operasjoner i utlandet.

Et annet kallenavn var «The Sandman» (engelskspråklig versjon av Jon Blund, red.anm.). Dette fordi «alle som har kontakt med ham har en tendens til å falle i søvn», skrev The Daily Beast i 2014.

– Soleimani er den mektigste operative militære tjenestemannen i Midtøsten i dag, og det er ikke noen som har hørt om ham, sa John Maguire, tidligere CIA-offiser i Irak, til nettstedet.

"Midtøstens Darth Vader" har han blitt kalt. Hvem er han egentlig, generalmajor Qasem Soleimani?

«Midtøstens Darth Vader» har han blitt kalt. Hvem var han egentlig, generalmajor Qasem Soleimani?

Vokste opp i landsby

Siden den gang har Soleimanis rykte bare vokst.

Han ble født 11. mars 1957, i landsbyen Qanat-e Malek i Kerman-provinsen, og vokste opp i en fattig bondefamilie med fem søstre og én bror.

Som 13-åring flyttet han til byen Kerman, der han jobbet som bygningsarbeider for å hjelpe til å betjene farens gjeld. Etter hvert fikk Soleimani jobb som entreprenør for et vannselskap.

På fritiden løftet «skyggekommandøren» vekter og deltok i religiøse seremonier ledet av Hojjat Kamyab. Den omreisende predikanten var i omgangskretsen til Ayatollah Khomeini, mannen som ledet revolusjonen i Iran i 1979.

Soleimani ble med i Revolusjonsgarden i 79, før han for alvor begynte sin militære karriere i krigen mellom Irak og Iran på 80-tallet. Soleimani skal ha utmerket seg raskt, til tross for at han hadde lite formell trening.

Den iranske revolusjonsgarden

Soldater i den iranske Revolusjonsgarden deltar i en årlig markering for å minnes krigen mot Irak 22. september i år.

Foto: - / AFP

Steg raskt i gradene

Allerede i september 1980 skal Soleimani ha trent opp og ledet en gruppe med menn med bakgrunn fra Kerman-provinsen. Han ble raskt kjent for sitt mot i kampen for å ta tilbake okkuperte områder fra Saddam Husseins styrker, ifølge CIA-kilder The Daily Beast har snakket med.

Soleimani ble etter hvert satt til å lede en egen divisjon i det iranske militæret. Da var han fortsatt i 20-årene.

I løpet av Irak-krigen knyttet Soleimani bånd med flere grupperinger som jobbet mot Saddam Hussein, blant dem kurdiske ledere i Irak. Etter krigen var Soleimani utstasjonert ved grensen til Afghanistan, der hans militære erfaring ble brukt mot narkotikasmuglere.

Under studentopprøret i Iran i 1999, var Soleimani en av flere generaler i Revolusjonsgarden som krevde at daværende president Mohammad Khatami slo ned på opprøret. Generalene truet med å styrte Khatami om kravet ikke ble innfridd.

Bilde fra krigen mellom Irak og Iran i 1984

Iranske styrker forserer irakiske sperringer i på øya Manjoon i det sørlige Irak i 1984. Krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988 har senere blitt kalt den første golfkrigen.

Foto: AP

Rykter om USA-samarbeid

Den nå avdøde 62-åringen har i nyere tid blitt omtalt som «en usedvanlig fremgangsrik militærleder». Ifølge The Guardian var har Soleimani vært med på å forme regionen etter Irak-krigen på 80-tallet og revolusjonen i Syria på 2010-tallet.

Soleimani ble utnevnt som general for Quds-styrkene på slutten av 90-tallet.

I lengre artikkel skriver The New Yorker at USA og Iran på et tidspunkt skal ha hatt et uformelt samarbeid for å bekjempe Taliban.

Bakgrunnen for samarbeidet var det kaoset som oppstod i kjølvannet av Al-Qaidas angrep mot tvillingtårnene i New York 11. september 2001. Kort tid etter angrepet var en gruppe iranske diplomater under Solemimanis ledelse i Genève for å møte amerikanske tjenestemenn.

Formålet med møtet var å diskutere en felles front mot Taliban, ifølge The New Yorker. Samarbeidet skal ha vært viktig i de amerikanske styrkenes arbeid med å plukke ut Taliban-bombemål i Afghanistan.

Samarbeidet, som har blitt benektet fra offisielt amerikansk hold, skal ha opphørt brått da president George W. Bush i januar 2002 uttalte at Iran var en del av «Ondskapens akse».

New York, 11. september 2001

I kaoset som oppstod etter Al-Qaidas angrep på World Trade Center, skal en gruppe iranske diplomater, under Soleimanis ledelse, ha møtt amerikanske diplomater for å diskutere en felles fiende: Taliban.

Foto: Spencer Platt / Getty Images

«En levende martyr»

I 2011 ble Soleimani forfremmet av Irans nåværende leder, Ayatollah Ali Khamenei, til generalmajor. De to skal ha et nært forhold, og ayatollaen skal ved en anledning ha beskrevet Soleimani som «en levende martyr».

I nyere tid har Soleimiani blitt trukket fram som en sentral skikkelse i kampen for å fremme sjiamuslimsk og iransk innflytelse i Midtøsten, på bekostning av vestlig påvirkning.

Soleimani skal også ha vært med på å påvirke utformingen av det irakiske statsapparatet, slik det fremstår i dag, blant annet ved å støtte valget av den tidligere statsministeren Nouri al-Maliki.

Soleimani har av flere blitt beskrevet som det synlige ansiktet på Irans strategiske krigføring i Midtøsten de siste årene.

Denne strategien har gått ut på å bygge opp mektige militsgrupper, som Hizbollah i Libanon, eller med direkte allianser med stater som Bashar Al-Assads Syria.

I 2000 fikk han sin første seier da Israel trakk seg ut av det sørlige Libanon etter 16 års okkupasjon. Da hadde iransk opptrening gjort Hizbollah for sterke for de israelske styrkene.

Soleimani ved et pansret kjøretøy ved frontlinjen mot Den islamske staten i Salahuddin-provinsen i mars 2015

Qasem Soleimani ved et pansret kjøretøy ved frontlinjen mot IS i Tal Ksaiba i 2015.

Foto: Stringer Iraq / Reuters

Støttet Al-Assad

Ifølge syriske avhoppere skal Soleimani engasjert seg i Irans bidrag i den syriske borgerkrigen i andre halvdel av 2012.

På dette tidspunkt begynte Iran å frykte at Al-Assads regime ikke klarte å håndtere opprørsgruppene og Den islamske staten på egen hånd.

Ifølge The New Yorker skal Soleimani ha ledet krigshandlingene fra en base i Damaskus i Syria.

I nyere tid har flere trukket fram Soleimanis arbeid med å organisere og trene opp regjeringsvennlige opprørsgrupper som en avgjørende årsak til at Bashar Al-Assad har klart å holde fast ved makten i det krigsherjede landet.

Irakiske sikkerhetstyrker poserer med beslaglagt IS-flagg

Irakiske sikkerhetsstyrker poserer med et beslaglagt IS-flagg i Mosul i juni 2017.

Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS / Reuters

Hadde felles fiende

På et tidspunkt hadde også USA og Iran en felles fiende i Midtøsten: Den islamske staten.

Reuters har tidligere skrevet at Soleimani selv reiste til Russland i juli i 2015, for å sikre ytterligere russiske støtte til Al-Assads regime. De neste månedene skal Soleimani ha vært til stede på bakken under flere av sammentreffene med IS.

Da irakiske styrker tok tilbake kontrollen over Tikrit samme år, var det med iranske spesialstyrker på bakken, mens det amerikanske flyvåpenet bombet IS-mål i byen.

Soleimani skal ha ledet deler av angrepet fra en landsby, om lag 50 kilometer unna.

– Hadde det ikke vært for sånne som ham, ville vi sett langt flere svarte flagg heist i regionen, sier Mohammed Marandi, leder av amerikanske studier ved universitetet i Teheran, til Al Jazeera.

Natt til fredag ble «Midtøstens Darth Vader», mannen som ble sett på som en mulig fremtidig leder i Iran, drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad.

Laster Twitter-innhold

Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet

President Donald Trump sier han vil bruke alle midler for å hindre at iranerne utvikler atomvåpen og har gjeninnført sanksjoner som ble opphevet under president Obama. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.

  • 26. mai 1908
    Fant olje

    William Knox D’Arcy fant 26. mai 1908 olje i Maidan-i-Naftun i Iran. Det var det første oljefunnet i Midtøsten og førte til at Persia (senere Iran) skulle få en sentral plass i storpolitikken.

  • 15. august 1953
    USA-støttet statskupp

    Irans demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet i et militærkupp som var organisert av USA og Storbritannia. Kuppet ble satt i gang etter at Mossadegh to år tidligere hadde nasjonalisert Irans oljeforekomster.

    Mohammed Mossadegh i 1951
    Foto: UNCREDITED / AP
  • 12. oktober 1971
    Feiret 2500-årsjubileum

    Sjahen feriret Det persiske keiserdømmets 2500-årsdag med en ekstravagant fest i ruinene av Persepolis. Fra USA kom visepresident Spiro Agnew for å markere de to landenes nære forhold.

  • 16. januar 1979
    Sjahen flykter - Khomeini kommer

    Sjahen flyktet fra landet etter at det i flere måneder hadde vært stadig større demonstrasjoner mot regimet. Drøyt to uker senere vendte ayatollah Khomeini tilbake til Iran etter 15 år i eksil.

    1. februar 1979 landet Ayatollah Khomeini på flyplassen i Teheran fra eksil i Frankrike.
    Foto: GABRIEL DUVAL / AFP
  • 4. november 1979
    Okkuperer USAs ambassade

    En gruppe studenter okkuperer Den amerikanske ambassaden i Teheran. 66 amerikanske diplomater ble tatt til fange og holdt som gisler. Først etter 444 dager og etter at Ronald Reagan hadde erstattet Jimmy Carter, ble gislene satt fri.

  • 22. september 1980
    Irak angriper Iran

    Styrker fra Irak under Saddam Hussein til angrep på Iran. Krigen varer i åtte år og var en av de blodigste i det 20. århundre. Under krigen brukte irakiske styrker nervegass. Nedgraderte dokumenter har vist at USA hjalp Irak med gassangrepene.

    Iransk kvinne med bilde av sin døde sønn
    Foto: Hasan Sarbakhshian / AP
  • 3. juli 1988
    Passasjerfly skutt ned

    En Airbus A300 fra Iran Air ble skutt over Persiabukta av den amerikanske krysseren «Vincennes». Alle de 290 om bord mistet livet.

    Sørgende bar kister gjennom gatene i Teheran 7. juli 1988
    Foto: Ap
  • 14. februar 1989
    Fatwa mot Rushdie

    Ayatolla Khomeini utstedte en fatwa med en dødsdom mot forfatteren av «Sataniske vers», Salman Rushdie. Khomeini mente at boken inneholdt deler som fornærmet profeten Muhammed fordi den portretterte ham som en bordelleier.

  • 18. juli 1994
    Terrorangrep i Argentina

    Et jødisk foreningslokale (AMIA) i Buenos Aires blir angrepet med en bombe. 85 mennesker ble drept og flere hundre såret. Det er aldri fastslått hvem som sto bak bombingen, men Iran og libanesiske Hizbollah er blant dem som er utpekt.

    Redningspersonell i Buenos Aires søker etter overlevende
    Foto: ALI BURAFI / Afp
  • 12. januar 2010
    Atomforsker drept

    Bilen til den iranske atomforskeren Masoud Alimohammadi ble sprengt utenfor hans hjem i Teheran. I løpet av de neste to årene ble ytterligere tre iranske atomforskere drept

  • 14. juli 2015
    Avtale om atomprogrammet

    Iran inngår en avtale med USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland om landets atomprogram.

  • 8. mai 2018
    USA trekker seg fra avtale

    President Donald Trump kunngjør at USA trekker seg fra atomavtalen. En snau måned senere sier Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at landet vil trappe opp sin kapasitet til anriking av uran.

  • 5. november 2018
    Gjeninnfører sanksjoner

    USA gjeninnfører sanksjoner mot Irans oljeeksport, skipsfart og finansnæring.

  • 3. januar 2020
    Iransk general drept

    Den iranske generalen Qasem Soleimani blir drept i et amerikansk attentat mens han er på besøk i Irak. Qasem Soleimani var sjef for den iranske Quds-styrken, og ble omtalt som en av mektigste menn i Midtøsten.

    General Qasem Soleimani fotografert i september 2016.
    Foto: AP

SISTE NYTT

Siste nytt