Slik kåres vinnerne i Iowa

Vi står på en scene og ser utover en gymsal. Det er 3. januar 2008 på Woodbury School i den lille byen Marshalltown på landsbygda i delstaten Iowa.

Det er kanskje 100 mennesker til stede på gulvet i gymsalen. Sakte siger noen flere inn.

Dette er velgere, som er registrert hos det demokratiske partiet i Iowa. Noen er også registrert som uavhengige.

De skal velge blant demokratiske presidentkandidater i 2008. Folk som Hillary Clinton, John Edwards, Joe Biden, Barack Obama, Bill Richardson eller Chris Dodd.

Det kalles en caucus - uttales kå-kuss. Det er et nominasjonsmøte.

Ordet er indiansk, lånt fra Algonquin-stammen og skal bety noe sånt som en samling av stammehøvdinger. En samling der det tas beslutninger. Og på dette nominasjonsmøtet i Iowa i 2008, skal det tas beslutninger. Slik de blir tatt i over 1700 andre små forsamlinger over hele delstaten.

Her kommer den første pekepinn om hvem som skal kjempe om å bli USAs neste president.

Fra gruppe til gruppe

Fra scenen ser det hele først kaotisk og tilfeldig ut. Folk beveger seg rundt i gymsalen. Så ser vi at de samler seg i små grupper. Som om det er en slags koreografi over det hele blir gruppene mer og mer klare.

De samler seg på bestemte steder i rommet, de fire hjørnene er de første som blir okkupert. Hver gruppe representerer en av de demokratiske presidentkandidatene.

Men du ser bevegelser blant gruppene. Jeg går nærmere innpå og hører at de forsøker å overbevise hverandre om at deres kandidat er den beste.

Noen går fra gruppe til gruppe for å argumentere. Likevel, etter hvert er gruppene helt klare, og antallet bak hver kandidat blir talt opp.

For å få være med videre fra caucusen må en kandidat ha oppslutning fra minst 15 prosent av deltagerne i rommet. Og det er det slett ikke alle som har i dette rommet.

Men de som har støttet en kandidat som ikke har fått så mange stemmer, kan nå velge å støtte en annen kandidat. Jeg ser flere av dem som har støttet småkandidater, slutte seg til de større gruppene.

Gruppene til Barack Obama, Hillary Clinton og John Edwards. For det er disse tre som utmerker seg i gymsalen, slik de også gjør det når alle resultatene fra over 1700 små møtelokaler er talt opp.

Barack Obama får flest stemmer, John Edwards blir nummer to, med Hillary Clinton hakk i hæl.

• Les også: Etter Iowa: Clintons kamp mot Obama
• Nett-TV: Nominasjonsvalget i Iowa i 2008
• Les også: Gråt Hillary eller ikke?

Hør reportasjen fra 2008:

Vi valgte Demokratenes caucus i 2008. For det er her det skjer mest. Det er her diskusjonene er åpne og resultatet oversiktlig og enkelt.

Også Republikanerne har sine caucuses, men der er avstemningen hemmelig og det ligner mer på et vanlig primærvalg.

Topp tre i Iowa

I årets valg blir det ikke like morsomt. For Demokratene er enige om sin kandidat - Barack Obama stiller til gjenvalg. Demokratene mobiliserer i Iowa, men bruker tid og krefter på å legge til rette for den virkelige styrkeprøven: Selve presidentvalget.

Men de republikanske kandidatene er i farta, og reiser Iowa på kryss og tvers.

For Iowa er, til tross for at det ikke er en stor delstat, viktig for dem som vil bli USAs president.

Er du ikke blant de tre fremste her, er det lite trolig at du blir USAs neste president.

• Les: Derfor er de viktige

Den republikanske presidentkandidaten i 2008, John McCain, ble riktignok nummer fire i Iowa, men det hører med til unntakene.

Det fikk tidligere New York-ordfører Rudy Guiliani merke, da han stilte som republikansk kandidat i 2008. Han var en av de store favorittene på forhånd, før primærvalgene startet.

Men han brukte lite eller ingen tid hverken i Iowa eller i det andre primærvalget i New Hampshire. Han satset alt på å vinne i folkerike stater som Florida litt senere utpå året.

• Les: Giuliani til NRK: - Dette virker for oss

Men hele valgkampen hans gikk i bakken og han klarte bare en tredjeplass i Florida, og ga opp hele forsøket.

• Les: "Mac is back!"
• Kommentar: Giuliani på trynet i Florida

Bidens endelikt

Iowa er et helt spesielt sted å være i ukene valgmøtene, The Caucuses, som også dette året er 3. januar. For da kan du møte landskjente politikere på kloss hold på valgmøter der det er lett å få tilgang.

Selv traff jeg for eksempel nåværende visepresident Joe Biden på et lite valgmøte i Mason City i desember 2007. Foruten en utsendt fra lokalavisen, var jeg eneste journalist der. Og fikk et lengre intervju med den hyggelige og snakkesalige senatoren.

Det var kanskje 50 mennesker på møtet og Biden svarte på alle spørsmål og tok seg god tid.

Men valgmøtene i Iowa den 3. januar 2008 ble en skuffelse for Biden. Han nådde ikke opp og trakk seg derfor med en gang og ga sin støtte til Barack Obama. Det fikk han betalt for, da Obama gjorde ham til sin visepresident.

Pekepinnen

Mulighetene er mange for velgere i Iowa, hvis de registrerer seg. For her kan de virkelig være med å ha innflytelse. På den måten er prosessen der demokratisk og inkluderende.

Likevel viser tall at det bare er rundt 10 prosent av delstatens velgere som er med i caucus-prosessen.

Som dermed ikke er så veldig demokratisk likevel.

Men når opptellingen er klar i natt, får vi første pekepinn om hvem som kan bli Barack Obamas utfordrer i presidentvalget om et snaut år.