«Effektene av et atomvåpenforbud kan bli store og undergrave et langvarig sikkerhetssamarbeid. Allierte og partnere bør ikke undervurdere de potensielle virkningene det kan ha for samarbeidet, og muligheten for at de kan forverres ytterligere i fremtiden.»
Beskjeden fra USA var klar.
Datoen var 17. oktober 2016, ti dager før FNs medlemsland skulle stemme over om de skulle invitere til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i løpet av det påfølgende året.
«Reduserer USAs evne til å forsvare våre allierte»
USA ville forsøke å forhindre at det i det hele tatt ble startet slike forhandlinger. Dokumentet «Forsvarskonsekvenser av et mulig atomvåpenforbud i FNs generalforsamling» ble sendt ut.
I dokumentet gjorde amerikanerne det klart at en tilslutning til et atomvåpenforbud, vil påvirke forsvarssamarbeidet og mulighetene til militær støtte fra USA i en krise- eller konfliktsituasjon.
«Det foreslåtte forbudet vil redusere USAs evne til å stå ved forsikringen om å forsvare våre allierte,» skrev amerikanerne.
«Forsøk på å forhandle om et umiddelbart forbud mot atomvåpen, eller å delegitimere kjernefysisk avskrekking, er fundamentalt på kant med vår felles sikkerhetsinteresse og Natos grunnleggende politikk om avskrekking,» het det videre i dokumentet, som er underskrevet av en representant for USA til Nato.
- Les
Ba land på det sterkeste om å stemme mot
Samtidig oppfordret USA på det sterkeste sine allierte om å aktivt stemme mot at det skulle startes forhandlinger, og ikke bare avstå fra å stemme.
«Og dersom forhandlinger innledes, ber vi allierte og venner om å unnlate å delta i dem.»
USA lyktes ikke. 27. oktober i fjor vedtok flertallet av FNs medlemsland at FN skulle starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017.
FREDSPRISVINNER: Grethe Østern (t.h.), som sitter i ICANs styre, gir ICAN-leder Beatrice Fihn en klem etter at organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris for 2017.
Foto: Fabrice Coffrini / AFPForhandlingene ble igangsatt, og 7. juli 2017 brøt det ut spontan applaus i FN-bygningen da 122 land stemte for traktaten som forbyr både utvikling, lagring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Forhandlere og delegater gråt av ren glede.
122 land stemte for, 1 land stemte mot, 1 land var avholdende, mens 69 lot være å stemme. Blant de 69 var Norge og resten av Nato-landene og atommaktene.
– Det var en kraftig innsats for å forsøke å rakke ned på forbudet, sier Grethe Østern, som representerer Norsk Folkehjelp i styret til årets fredsprisvinner, Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN), til NRK.
JUBLET: Elaine Whyte Gomez, som ledet forhandlingene om atomforbud i FN, jublet da forbudet ble vedtatt i juli i år.
Foto: Mary Altaffer / APGa seg ikke: «Fjerner ikke ett eneste atomvåpen»
Total avskaffelse av atomvåpen har vært et mål i FN i over 70 år, men det motsatte har skjedd. USA og Russland har modernisert arsenalene, og de asiatiske atommaktene har bygd ut sine.
Det historiske atomvåpenforbudet skulle åpnes for signering 20. september. I tiden som gikk mellom at atomvåpenforbudet ble vedtatt i FN, og til det skulle signeres, forsøkte USA igjen å presse land til å vende forbudet ryggen.
I et såkalt démarche, en diplomatisk henvendelse fra ett land til et annet lands regjering, som USA sendte i august, har amerikanerne listet opp en rekke punkter.
«USA er sterkt imot denne traktaten, og vi ber på det sterkeste din regjering om å ikke signere den,» het det i det hemmelige brevet, som NRK har fått tilgang til.
Det er ikke kjent hvor mange lands regjeringen som fikk dette brevet fra USA.
«Ikke en eneste atomstat deltok i forhandlingene eller vil signere traktaten. Derfor kommer den heller ikke til å fjerne ett eneste atomvåpen og vil ikke styrke sikkerheten i noe land,» slår USA fast.
- Les det hemmelige brevet:
Så langt har 53 land signert forbudet.
Sverige var ett av landene som stemte for forbudet i juli, men som har unnlatt å signere det. Svenska Dagbladet avslørte i august at USAs forsvarsminister advarte i et hemmeligstemplet brev sin svenske kollega om konsekvensene det ville få dersom Sverige sluttet seg til forbudet.
Det er ikke klart om brevet fra USA er den direkte årsaken til at Sverige lot være å signere atomvåpenforbudet de hadde stemt for.
ICAN: Viser hvor viktig forbudet er
Fredag tildelte Nobelkomiteen Nobels fredspris for 2017 til ICAN. Komiteen begrunnet tildelingen blant annet med ICANs «banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot atomvåpen».
– Den enorme innsatsen til USA for å forsøke å hindre at land skulle undertegne, viser bare hvor viktig forbudet faktisk er, sier Østern.
– USA er redd for at denne avtalen kommer til å svekke legitimiteten til kjernefysisk avskrekking.
ICAN-LEDEREN: Svenske Beatrice Fihn og ICAN har i flere år jobbet for å få en traktat om forbud mot atomvåpen vedtatt i FN.
Foto: DARREN ORNITZBrende: Vi trenger ikke å bli påvirket
Det er ikke første gang USA forsøker å presse stater bort fra å støtte et forbud mot atomvåpen. NRK avslørte for to år siden at den amerikanske ambassaden i Oslo hadde fått i oppdrag å gi klar beskjed til Norges regjering om at en norsk støtte til kampanjen for å forby atomvåpen, er i strid med Norges Nato-medlemskap.
Norges utenriksminister Børge Brende har kalt dem som støtter atomvåpenforbudet, for populister og har betegnet det som et spill for galleriet. Han har begrunnet det med at forbudet ikke fører til noen reell nedrusting eller avskaffelse av atomvåpen når atommaktene ikke er med på det.
Da NRK spurte Brende fredag kveld om Norge er blant landene som mottok det hemmelige brevet fra USA, kunne han ikke svare.
Brende understreker imidlertid at det ikke var noe behov for å forsøke å påvirke norske myndigheter når det gjaldt atomvåpenforbudet.
– Vi trenger ikke å bli påvirket i den prosessen. Nato har vært krystallklare på at så lenge det finnes atomvåpen i verden, så vil Nato også ha dem. Vi står sammen med alle Nato-land om det. Men vi vil gjerne at man ruster ned og kontrollerer bedre, og at det settes inn flere ressurser på ikkespredningsarbeidet, sier Brende.
