NRK Meny
Urix forklarer

Slik forsøkte russerne å splitte amerikanerne

Tiltalen mot de 13 russerne og tre russiske selskaper er fascinerende lesning. Den viser en grundig planlagt kampanje som forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i Donald Trumps favør.

Mann på valgmøte i Jacksonville i november 2016

Denne mannen stilte symbolsk i fangedrakt på et valgmøte for Donald Trump i Jacksonville i Florida 3. november 2016. Russerne som er siktet av spesialetterforsker Robert Mueller sto bak kampanjen #hillaryforprison.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

Russerne drev ifølge tiltalen en nøye planlagt påvirkningskampanje før det viktige valget. Den ble ført på internett, fra Russland og av russere i USA.

Om den hadde noen effekt på valgresultatet er for tidlig, eller umulig, å slå fast.

Hvilken kontakt det var mellom Trump-kampanjens medarbeidere og russere står det heller ikke mye om.

Men det 37 sider lange dokumentet som ble offentliggjort fredag kveld, gir et detaljert innblikk i hvordan russere etablerte en serverpark og systematisk planla en kampanje mot Hillary Clinton og noen av Donald Trumps motstandere i nominasjonskampen, med Marco Rubio og Ted Cruz i spissen.

Også Bernie Sanders ble beskyttet av aktiviteten, ifølge tiltalen.

Mer enn ett hundre mennesker skal ha jobbet med denne aktiviteten i USA og i Russland.

Research i vippestater

Noen av siktede russerne reiste til vippestater som Florida, Nevada, Colorado, Ohio og Tennessee for å innhente informasjon allerede to år før valget.

De planla deretter en detaljert kampanje som vi har fått drypp fra i form av nyhetsartikler de siste månedene: De etablerte falske emneknagger på Twitter og Facebook-kontoer som støttet Trump eller forsøkte å skape splid blant amerikanske velgere.

Detaljnivået viser utstrakt kunnskap om konfliktene i amerikansk politikk. Ikke minst de som handler om etnisitet og religion. Russerne forsøkte ikke minst å skape støy i sosiale medier.

Spilte på fremmedfrykt og rasemotsetninger

Emneknaggen #blacktivist og Facebook-siden United Muslims of America er nevnt flere steder i tiltalen.

Den første ble brukt til å få afroamerikanere til å snu seg mot Hillary Clinton eller la være å stemme. Den andre forsøkte både å snu muslimer mot Clinton og senere å gi inntrykk av at hun støttet dem.

Begge kan ha hatt som mål å nå vippevelgere på midten eller afroamerikanske velgere som var usikre på om de ville stemme.

Tiltalen bringer også fascinerende detaljer om valgmøter russere arrangerte under fiktive navn på grasrotkampanjer både før og etter valget.

 Donald Trump på valgmøte i Jacksonville, Florida 3. november 2016.

Daværende presidentkandidat Donald Trump på valgmøtet i Jacksonville. Det er foreløpig ikke slått fast at russernes innblanding hadde en direkte effekt på valgresultatet.

Foto: Carlo Allegri / Reuters

#Hillary for prison

Noen av dem fant sted i Florida, der russerne også betalte for store mengder annonser på Facebook som blant annet foreslo å sette Hillary i fengsel.

Florida var selve juvelen av vippestater, en stat begge kandidatene virkelig måtte vinne.

Jeg var selv på valgmøter i Florida de første dagene i november 2016.

Tiltalen beskriver hvordan russerne betalte en mann for å kle seg ut i fangedrakt og sitte i et bur på noen av disse valgmøtene med slagordet «Hillary for Prison» skrevet på buret

Det var en mann i fangedrakt på valgmøtet jeg dekket i Jacksonville, 3. november. Men hvorvidt han hadde noe med den russiske kampanjen å gjøre, vet jeg ikke.

Er amerikanske velgere så lettpåvirkelige?

Hvorfor skulle amerikanere så falle for denne påvirkningen? Det er umulig å bevise at de gjorde det. Vi vil neppe få vite om russernes kampanje hadde betydning for at Trump vant valget.

Men akkurat de skillelinjene russerne utnyttet, ifølge tiltalen, var noen av dem som skapte engasjement på valgmøtene jeg var på.

Buttons med anti-Hillary budskap

Under valgkampen i 2016 var det ulike buttons å få kjøpt med anti-Hillary budskap.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

I Florida var jakkemerker der det sto «Hillary for Prison» en vinner i valgkampinnspurten.

Hundrevis av mennesker jobbet med den russiske kampanjen i mer enn to år.

Straffbare handlinger

Det er forbudt å drive slikt arbeid som russerne drev i USA, uten å registrere seg som utenlandske agenter. Tiltalen beskriver også hvordan de opprettet bankkontoer under fiktive amerikanske navn og stjal identiteter.

Men de fleste av de tiltalte befinner seg nå i Russland, og det er svært lite sannsynlig at de vil bli utlevert

Å lese tiltalen gjør en imidlertid i første rekke flau på USAs vegne.

Den demokratiske senatoren Mark Warner, som er en av dem som leder Senatets etterforskning av Russlands innblanding, sa før jul at dette arbeidet er den viktigste politiske saken han vil jobbe med noensinne.

– Det handler ikke om at jeg er demokrat, sa han.

– Men at en fremmed makt har forsøkt å svekke selve demokratiet vårt.

Viser sårbare samfunn

Det tiltalen mest av alt tegner et bilde av, er hvor sårbart politikk og kampanjevirksomhet er i de sosiale medienes tidsalder.

Facebook og Twitter oppfordres til å trappe kampen mot fake news kraftig opp.

Tiltalene er de første som omhandler aktivitet knyttet direkte til valgkampen og viser også at Robert Muellers etterforskning favner svært bredt.

President Trump slår på Twitter fast at tiltalene beviser at det ikke var noe samrøre mellom kampanjen hans og russere fordi den russiske aktiviteten startet allerede i 2014, ett år etter at Trump lanserte valgkampen sin.

Laster Twitter-innhold

Mange har imidlertid spekulert på om russerne hadde hatt kontakt med Trump før han bestemte seg for å stille som kandidat som gjorde at de satte i gang en så iherdig informasjonskrig. Andre mener misnøye med demokratene og Hillary Clintons kandidatur kan ha vært årsaken

Uansett, det 37 sider lange dokumentet som ble offentliggjort i går gir et interessant og detaljert innblikk hvordan russerne jobbet iherdig med å forstyrre en amerikansk valgkamp.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt