Slaget om Senatet

I Washington har man lenge tatt for gitt at Barack Obama vil måtte slite med en fiendtlig innstilt Kongress i de to årene han har igjen i Det hvite hus.

Presidentens dalende popularitet smitter over på demokratiske kandidater, som uansett blir rammet av den klassiske seksårskløen. Det vil si den kløen som tilsier at partiet til en president, som har sittet i seks år, taper plasser både i Senatet og i Representantenes hus i mellomvalget.

I Huset blir stillingen som i dag med republikansk flertall. Men når det gjelder Senatet, så tror de fleste forståsegpåere at Demokratene kommer til å miste overtaket på 55 mot 45 mandater. (To uavhengige senatorer støtter Demokratene.)

I så fall blir det republikansk flertall i begge kongresskamrene.

LES OGSÅ: Republikanerne mot flertall i Senatet

Mest utsatt

Republikanerne trenger bare å erobre seks nye plasser for å få kontroll over Senatet. Det har de gode sjanser for, mener politiske eksperter i USA.

Demokratene ligger nemlig mer utsatt til.

Rent tallmessig har de mer å forsvare: Det sitter demokrater i 21 av de 36 plassene som er på valg i år. Og en tredjedel av disse igjen representerer delstater som stemte for republikanske Mitt Romney i presidentvalget for to år siden.

Allerede da var altså Republikanerne på frammarsj i disse statene. Dessuten kom mange av dem som står på gjenvalg i år inn i Senatet på Obama-bølgen i 2008. Flere fra delstater som vanligvis stemmer republikansk, men der velgerne stemte for «change».

Nå spørs det om ikke endringsviljen slår tilbake på Demokratene, slik at disse statene igjen havner i republikanske hender.

Jokeren på prærien

Men heldigvis for politiske nerder ser det amerikanske mellomvalget ut til å bli mer spennende enn ventet.

Det har dukket opp flere jokere i noen av delstatene som Republikanerne har regnet som sine.

Først og fremst i Kansas, der senator Pat Roberts kjemper for sitt politiske liv. I tre perioder har han representert den sterkt republikanske præriestaten, men nå trues han fra uventet hold. Ikke av en Demokrat, men av den uavhengige kandidaten Greg Orman.

Han kan bli det nye Senatets viktigste person, den som avgjør om det er Republikanerne eller Demokratene som får flertallet.

Orman har nemlig sagt at han vil alliere seg med det partiet som har stemmer. Riktig spennende kan det bli hvis stillingen etter valget er 50 republikanske og 49 demokratiske senatorer.

Ved å støtte Demokratene vil Greg Orman sørge for at visepresident Joe Bidens sin avgjørende stemme vipper alle uavgjorte avstemninger i Demokratenes favør.

Kentuck Derby

I Kentucky har Republikanernes viktigste senator, mindretallsleder Mitch McConnell, stått i fare for å ryke ut etter 30 år. Han som er selve symbolet på det etablerte Washington utfordres av den politisk uerfarne, 35 år gamle Alison Lundergan Grimes.

LES OGSÅ: Kan bli ydmyket av 35 år gammel kvinne

Ifølge noen meningsmålinger er McConnell nå sikker på gjenvalg, mens på andre ligger han bare et hestehode foran demokraten Grimes.

Sent i sør

Og det er slett ikke sikkert at stemmegivningen 4. november gir svar på om det blir republikansk eller demokratisk flertall i Senatet. I to av delstatene i det dype sør kan det bli en ny valgrunde, en såkalt «runoff».

I Louisiana kan velgerne stemme på hele ni kandidater til Senatet. Om verken den demokratiske senatoren Mary Landrieu, eller republikaneren Bill Cassidy, får rent flertall på valgdagen, så går de to kandidatene med flest stemmer videre til en valgrunde nummer to i desember.

Det store spørsmålet er hvordan det kan komme til å påvirke stemmegivningen hvis det viser seg Landrieus gjenvalg er det eneste som kan sikre demokratisk flertall i Senatet. Ingen vet svaret i dag.

Georgia kan også gå mot et valg på overtid.

I en delstat som lenge har stemt republikansk, gjør demokraten Michelle Nunn det overraskende bra i meningsmålingene mot den republikanske forretningsmannen David Perdue. Også en libertarianer stiller til valg. Får ingen av kandidatene 50 prosent pluss en stemme til, blir det en ny valgomgang 6. januar 2015.

Det kan utrolig nok bety at den nye Kongressen konstituerer seg ved årsskiftet uten å vite hvem som har flertall og mindretall i Senatet!

LES OGSÅ: Holder tilbake seks milliarder kroner fra ebola-bekjempelse

Flere toss-ups

I tillegg er det flere andre delstater som havner i kolonnen «toss-ups». Det er der resultatet er like uforutsigbart som når man kaster et pengestykke opp i lufta.

Blant dem er Alaska, der den sittende demokratiske senatoren Mark Begich ser ut til å slite i forhold til sin republikanske utfordrer Dan Sullivan.

I 2008 var Begich en av dem som seilte inn på Obama-bølgen, han slo republikanske Ted Stevens som hadde sittet hele 40 år i Senatet. Nå kan Alaska se ut til å svinge republikanernes vei, men det er så få meningsmålinger å basere seg på i USAs nordligste stat at tallene er usikre.

I Colorado ser det stadig dårligere ut for den sittende demokratiske senatoren Mark Udall. Men også der er det usikre meningsmålinger og et nytt system med poststemmer som gjør det vanskelig å spå.

Og i New Hampshire har den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen all grunn til å være bekymret for velgernes dom. Hennes utfordrer er ingen ringere enn Scott Brown, som etter Ted Kennedys død ble Massachusetts første republikanske senator på 38 år. Han tapte gjenvalget, men har nå flyttet til nabostaten og ligger statistisk sett i dødt løp med Shaheen

Arkansas, Iowa og Nord-Carolina er andre delstater der feilmarginer gjør at ekspertene ikke tør spå hvilken vei det går. Den 4. november får vi svaret.