I månedsvis har de tatt til gatene med krav om at politimannen som skjøt 18 år gamle Michael Brown må bli stilt for retten. De har ikke forventninger om at han vil bli funnet skyldig i en forbrytelse, men kanskje er det enda verre for dem at lite ser ut til å ha forandret seg i Ferguson siden den lille, fattige forstaden til St. Louis fikk hele USA og mye av verdens oppmerksomhet rettet mot seg i august.
For Ferguson er fortsatt stedet der svarte ungdommer blir sett på som så farlige at unntakstilstand og en enorm politistyrke må til for å passe på dem.
– Tar dere med noen steiner, så stiller vi med en tanks. Det er meldingen guvernøren sender til ungdommene, sier Lizz Brown som er forsvarsadvokat i St. Louis og selv afroamerikaner.
Hun understreker at det er ingen demonstrant i Ferguson har drept noen. Det er det en hvit politimann som har gjort.
Jeg husker selv litt for godt scenene fra hovedgata i Ferguson, West Florissant Avenue i august.
TV-seerne kunne få inntrykk av at tusenvis av mennesker deltok i ukontrollerte demonstrasjoner.
Men det er ikke alt som synes like godt på TV. I virkeligheten var det bare et par hundre ungdommer som demonstrerte i Ferguson hver kveld. De aller fleste av dem fredelig.
Mens de gikk rundt i ring med armene løftet over hodet og ropte: «Henda i været, Ikke skyt», sto hundrevis av politifolk med hjelmer og skuddsikre vester og pekte på dem med skytevåpen.
Innimellom kjørte store tanks opp og ned gjennom gata for å spre demonstrantene. Eller var det for å skremme? Hva tenker en 15-åring når landet hans setter inn krigskjøretøy for å passe på at han ikke gjør noe galt, undret jeg.
Når de virkelige bråkmakerne dukket opp i mengden utpå kvelden, økte spenningsnivået rekordraskt.
En kveld så jeg en gutt kaste en tom vannflaske mot politiet og hvordan han og en liten gruppe meddemonstranter umiddelbart ble møtt av Kølleslag, roping og tåregass fra politiet.
– Responsen fra politiet er med på å øke konfliktnivået, mener Antonio French som er afroamerikansk lokalpolitiker i området og som også selv ble arrestert ved en feiltakelse da det sto på som verst i august.
Våpenhamstring og Ku Klux Klan
Det er den tristeste siden ved det amerikanske samfunnet den som vises fram i Missouri nå. Rasemotsetninger og frykt lever i beste velgående i dette samfunnet.
De siste ukene har våpensalget i St. Louis skutt i været. Forretninger forteller at de selger 5 ganger så mange våpen om dagen som de vanligvis gjør.
Folk er redde, og den frykten er det mange krefter som spiller på nå.
– Vi har delt ut løpesedler i området og har fått mange telefoner fra folk som er redde, forteller Frank Ancona til TV-kanalen MSNBC. Han er rett og slett lokallagsmedlem i Ku Klux Klan som fortsatt er aktive i området.
TV-kanalen har fått kritikk for å intervjue ham. Men sannheten er at organisasjonen, som er etablert ikke langt fra Ferguson, har distribuert flyveblader hvor de hevder at hvite politifolk blir truet med drap og konene deres med voldtekt. Ku Klux Klan oppfordrer folk til å ta til våpen.
Den siste uka har nettsidene deres blitt hacket av motstandere i gruppa Anonymous.
Men budskapet når fram likevel, forteller Ancona til Huffington Post.
Uroen, som i august var konsentrert i selve Ferguson, har også rykket nærmere den hvite flertallsbefolkningen i St. Louis-området nå.
Rettsbygningen der storjuryen hadde sitt siste møte i går ligger i Clayton, der drøyt 70 prosent av befolkningen er hvit og en gjennomsnittlig husholdning har tre ganger så høy inntekt som i fattige Ferguson 15 kilometer unna.
Nå er vinduene spikret igjen i butikkene i Clayton i frykt for hærverk og plyndring. Skolene er stengt mandag og tirsdag på grunn av uroen og en hel fløy ved et sykehus i nærheten skal være ryddet for pasienter.
Mange hvite er naturlig nok sinte fordi de må gjennomleve dette. Noen føler at den svarte befolkningen skaper uro og har seg selv og takke for det. De fleste drapene her er det afroamerikanere som står for, og det er andre afroamerikanere som blir drept.
Området som er svært rasedelt later til å ha blitt enda mer av en trykkoker de siste månedene, og på sosiale medier florerer rasemotsetningene i twittermeldinger som denne:
Når hvite demonstrerer
Den enorme oppmerksomheten og nærmest nasjonale frykten opptøyene i Missouri skaper står i grell kontrast til noen andre opptøyer her for et par uker siden.
I midten av oktober gikk det nokså vilt for seg under en gresskarfestival i den lille byen Keene i New Hampshire. Hundrevis av studenter hadde gått på fylla og noen fant ut at de skulle få utløp for lyster de knapt visste at de hadde. De kastet både gresskar, glass og ganske store steiner mot politiet som etter hvert dukket opp.
Et titalls personer ble arrestert og 30 ble skadd, men medieoppmerksomheten var det så som så med. Noen ringte etter hvert til lokalavisa. Og en av studentene ble sitert på følgende måte:
– Jeg fikk skikkelig kick. Å kjempe mot politiet og gjøre ting en egentlig ikke skal gjøre er kjempegøy. CNN-blogger Sally Kohn sammenligner hendelsen i Ferguson og i Keene i en interessant kommentar.
For i Keene ble demonstrantene sett på som kuriøse og ufarlige kanskje nettopp fordi de var hvite.
Kjemper for livet
Ingen av de svarte ungdommene jeg snakket med i Ferguson i august sier de fikk noe kick av demonstrere. De føler snarere at de kjemper for livet hver eneste dag.
Det er fortsatt ikke helt klart om Michael Brown truet Darren Wilson fysisk da han ble skutt.
Men mange ungdommer i Ferguson i fortalte meg hvordan de var blitt stoppet og lagt i bakken av politiet midt på lyse dagen, hvordan de forsøker å få målrettet hjem fra skolen for å unngå å bli stoppet når en politibil kjører forbi. «Jeg er Mike Brown», ropte mange av dem mens de demonstrerte.
De føler fortsatt at det som skjedde med 18-åringen like gjerne kunne ha skjedd med dem.
Det er disse ungdommene som nekter å la seg skremme til taushet av politiet akkurat nå, og selv om det er voldelige elementer iblant dem og det selvsagt kan være farlig å jobbe i politiet i USA, er det noen større som er på spill i Ferguson.
I går satte mer enn 100 borgerrettsadvokater kursen dit for å følge med på det som skal skje de nærmeste dagene. I august var også Amnesty på plass for å følge nøye med på hvordan menneskerettighetene til demonstranter og andre sivile ble respektert av myndighetene.
100 tjenestepersoner fra det føderale politiet FBI skal også komme til Ferguson i dag for å overvåke offentliggjøringen av avgjørelsen til storjuryen som det heter.
Planlagt sirkus
Amerikanerne vet hvordan en lager sirkus, og Ferguson er et eksempel på hvor ille slike kan bli.
I august var hele verdenspressen stasjonert i Ferguson mer enn en uke, og slik er det i ferd med å bli nå også. CNN og de andre store TV-kanalene sendte direkte fra demonstrasjonene. Og ungdommene som aldri før er blitt sett, får snakke i så mange mikrofoner de vil. Etter ti dager forsvant kameralampene, demonstrantene holdt koken og er nå nominert til årets navn-kåringen til Time Magazine.
De neste dagene vil Ferguson utvilsomt bli hovedarenaen for alle landets nyhetssendinger igjen.
Går det slik pressen og andre håper, vil avgjørelsen fra storjuryen komme i begynnelsen av uka, slik at demonstrasjoner og intervjuer kan avholdes før alle reiser hjem til familien for å feire thanksgiving på torsdag.
Nå bereder politiet og delstatsledelsen grunnen for pressekonferansen der det skal annonseres og Darren Wilson vil bli tiltalt eller ikke.
Den kan komme i morgen eller på mandag. Men det virker som myndighetene gjør det de kan for å planlegge det meste av det som skal skje. Darren Wilson vil trolig slutte i det lokale politiet om han ikke blir tiltalt for noe. Han har ikke vært på jobb siden august og har hatt behov for beskyttelse etter utallige drapstrusler. Lokale krefter og folk fra helt andre steder har også samlet inn mange penger for å hjelpe ham.
I Ferguson håper de fleste at avgjørelsen vil komme så snart som mulig slik at den spente stemningen kan bli utløst.
Når avgjørelsen er klar er det varslet demonstrasjoner i mer enn 60 byer over hele USA.
President Obama oppfordrer alle til å demonstrere fredelig i et intervju som vil bli sendt i morgen.
Han vet hva det vil si å være en frustrert ung, svart mann i USA.
Men i Ferguson er det mange som har savnet et sterkere engasjement fra presidenten.
Han burde ha kommet til Ferguson for lengst, mener de.
