Skuddsikre kåper siste mote

Mexicanerne går stadig nye veier for å beskytte seg mot den eskalerende volden i landet. Skuddsikre klær er blitt en bestselger.

Video Skuddsikre kåper i Mexico

I 2010 ble det begått flere drap i Mexico enn noen gang før, etter at kampen mot narkotikakartellene startet i 2006. Til sammen 15.273 mennesker mistet livet.

Hardest gikk det for seg i de tre nordlige delstatene Chihuahua, som inkluderer Mexicos mest voldelige by Ciudad Juarez , Tamaulipas and Sinaloa. Halvparten av de over 15.000 drapene ble begått i disse statene.

Og 2011 har ikke startet noe særlig bedre. Året hadde så vidt kommet i gang da 15 mennesker ble funnet døde utenfor et kjøpesenter i den kjente strandbyen Acapulco.

Alle utenom ett av likene var halshugget. I en annen sidegate i byen samme helg ble seks døde kropper funnet stappet inn i en bil.

Panser til folket

Folk velger derfor å sikre seg som best de kan.

- Bilen kan startes fra utsiden før du setter deg inn, noe som er avgjørende hvis det skulle være eksplosiver i motoren, forklarer viseadministrerende direktør Esteban Hernández Lópe i Safe Auto.

Bilen er svart i lakken, koster mange meksikanske årslønner og er skuddsikker.

Esteban Hernández Lópe

Esteban Hernández Lópe selger pansrede biler.

Foto: SVT

Miguel Caballero

Miguel Caballeros salg av skuddsikre klær har tatt av.

Foto: SVT
Flere og flere velger å betale opp mot 80.000 dollar, nær 480.000 kroner, for en pansret bil med skuddsikre glass.

Slike biler var for 20 år siden forbeholdt rike forretningsmenn og mektige politikere. Nå kommer mange av kundene fra middelklassen.

Og det er ikke bare pansrede Volvo, Mercedes-Benz og Audi som selger, bilmerker som Nissan og Kia «etterpansres» for å gi bilførere og passasjerer trygghet.

Kåpe med skuddsikring

Også klær med innlagt blysikring er i vinden.

- Vi har gensere, skjorter og jakker i ulike modeller og med ulik sikringsgrad, sier butikkinnehaver Miguel Caballero og viser frem siste skrik i skuddsikre klær.

Kleskjøperen kan velge mellom lav, middels eller høy beskyttelsesgrad.

En damekåpe til 42.000 kroner skremmer ikke kundene ut av butikken.

- Salget går veldig bra, vi har økt omsetning hele tiden, sier Caballero om de noe spesielle plaggene.

For i takt med meksikanernes frykt, øker omsetningen i sikkerhetsbransjen.

- Vi gjør det bra når samfunnet går dårlig. Dess mer folk hører om vold, jo mer utrygge blir de selv om situasjonen er den samme, sier direktør og bilselger López.

Narkodrap i Acapulco, Mexico

En slektning i Acapulco sørger over den døde. Drapsbølgen har også nådd den kjente strandbyen på landets stillehavskyst.

Foto: Pedro PARDO / Afp

Forsvar av makt

For krigen mot narkotikakartellene i Mexico har sin pris. Noen betaler for sikkerhet, andre med livet.

34.612 mennesker er drept siden president Felipe Calderon, som nyinnsatt president i desember 2006 erklærte krig og innledet felttoget mot narkotikakartellene. Antall kidnappinger har økt med over 300 prosent.

Utviklingen har gått i feil retning, innrømmer selv presidenten.

- 2010 var året med flest drap noensinne. Grunnen er de mange kampene mellom ulike karteller på samme tid, hevdet Calderon da den dystre statistikken ble presentert i forrige uke.

Felipe Calderon

President Felipe Calderon arvet mange år med unnfallenhet fra sine forgjengere.

Foto: Alexandre Meneghini / Ap

- Men uke for uke har drapene gått ned. Mens det i løpet av en uke i juni ble begått 430 drap, var det bare 230 drap siste uken i desember, sa presidenten - og velger å se lyst på det.

- Calderons forklaring er nok en del av sannheten, sier førsteamanuensis Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo, som har forsket på Mexico.

- En del av drapene har klart sin årsak i nye kartellallianser og kampen om narkorutene. Ni av ti som er drept, har hatt forbindelser til et narkokartell. Dette inkluderer politikere, politifolk og andre myndighetspersoner.

- Men også militæret er anklaget for bruk og fremprovosering av vold og brudd på menneskerettighetene, men det er vanskelig å knytte dem direkte til drapene selv om de medvirker til voldsspiralen.

- Også de mange avhopperne fra militæret som rekrutteres av kartellene, bidrar til at krigen profesjonaliseres og blir mer brutal. Soldatyrket er dårlig betalt, og mange forlater derfor hæren for bedre betalte muligheter.

- Så uansett, bildet er noe mer komplekst enn hva den meksikanske presidenten sier, understreker Bull.

Lik funnet i Acapulco, Mexico

I denne bilen ble seks døde menn funnet i Acapulco, samme helg som 14 halshuggede lik ble oppdaget.

Foto: Bernandino Hernandez / Ap

Tiår med kontroll

President Calderon arvet år med unnlatelsessynder da han tok over som statssjef.

I flere tiår fikk de ulike kartellene, hvor enkelte har røtter til forbudstiden på 1930-tallet og smuglingen av sprit til USA, drive uforstyrret med sin lukrative narkotikatrafikk.

Med penger mellom hendene kjøpte de politikere og politifolk, og en stilltiende aksept av geskjeften.

Kartellene hadde sterke bånd til partiet Partido Revolucionario Institucional (PRI), som styrte Mexico uavbrutt i 71 år.

Da opposisjonspartiet PAN (Partido Acción Nacional de México) i 2000 vant valget, fikk kartellene behov for å «reorientere» seg.

Mexico-forskeren mener Calderons forgjenger, partifellen Vincente Fox, må ta ansvaret for at narkokartellene bevarte sitt sterke fotfeste.

- Under Fox skjedde det svært lite, myndighetene var mest opptatt av å tilbakevise at kartellene hadde stor makt, og at de hadde gode kontakter innad i myndighetsapparatet, sier Benedicte Bull.

Mexico

Politiets beslag etter aksjonen mot kartellet La Familia i Morelia 10. januar i år.

Foto: STRINGER/MEXICO / Reuters

Under Calderon har det vært opprenskninger innen politi, militære og påtalemyndighet i forsøket på å løsne kartellenes forbindelser og makt.

Til sammen er det satt inn 45.000 soldater og 20.000 føderale politifolk i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Men selv om både storsjefer og småsjefer i kartellene er tatt, fortsetter bare volden og drapene å øke. Og brutaliteten blir bare verre.

«Hold dere unna»

Flere av de drepte i Acapulco hadde fått hodet kappet av. I tillegg var beskjeder klistret til kroppen om at området tilhører El Chapos, eller Sinaloa-kartellet. Lik dukker opp i veibanen, på parkeringsplasser i søppelkasser og i forlatte biler i ulike byer.

- Det er vanskelig å forstå den ekstreme volden utøves, sier Bull.

- De brutale drapene er både vanlige hevnaksjoner og forsøk på å svekke sine fiender. Men de er også i stor grad demonstrasjon av makt, for å skremme myndighetene fra å prøve å kontrollere kartellene og blande seg opp i deres saker. Samt en klar beskjed til folk at man bør holde seg lojal til deres kartell, forklarer hun.

Mexicos president mener nøkkelen til seier ligger i å ta enda flere topper, og å sende enda flere soldater ut i slagmarken.

Men Benedicte Bull tror ikke det vil føre til fred og slutten på kartellvirksomheten.

- Grunnen til at man har hatt så klokketro på en militær strategi, var at den fungerte bra i Colombia, der man på denne måten fikk tatt knekken på de to hovedkartellene.

- I Mexico har det vært en spredning av kontrollen mellom de ulike kartellene siden slutten av 1980-tallet, derfor har strategien vist seg vanskeligere her. Man kunne kanskje også forutsett at så lenge det var såpass tette bånd mellom statsapparatet og kartellene, ville man ikke få de resultatene man ønsket seg.

- Men jeg tror nesten ikke de mest pessimistiske hadde trodd at drapstallene skulle bli så høye, så fort, sier Bull.

Flavio Mendez Santiago, Los Zetas

Flavio Mendez Santiago, en av lederne i kartellet Los Zetas, ble arrestert i delstaten Oaxaca, sør i landet, denne uken.

Foto: STRINGER/MEXICO / Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt