Skjerper reglene på Lesvos – hjelpearbeidere fortviler

Hjelpearbeidere opplever at det blir vanskeligere å hjelpe migranter og flyktninger i Hellas. Greske myndigheter har strenge kontroller i leirene og på sjøen.

Migranter går i land på Lesvos

Mennesker som har vært på flukt søker et bedre liv i Hellas og Europa. Men der møter de store leirer med dårlige forhold.

Foto: Aris Messinis / AFP

Før Moria brant bodde det omtrent 13.000 mennesker der. Nå har de flyttet til Kara Tepe, der den nye leiren står.

Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk har nylig vært på Lesvos og besøkt den nye leiren.

– Nyfødte barn sover på bakken. Det er ikke rennende vann, ingen skole og helsetilbudet er ikke godt nok, sier Brubakk.

Dette er den niende gangen hun besøker leiren. Det har aldri vært lett å komme inn for å hjelpe, men nå har det blitt enda vanskeligere.

Hun har opplevd at frivillige som har vært inne på leiren har blitt arrestert og avhørt for ikke å oppfylle kravene fra myndighetene.

– Vi går i en skummel retning hvis det å tilby hjelp blir kriminalisert, sier hun.

Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk

Katrin Glantz Brubakk har nettopp vært inne på den nye leiren på Lesvos.

Ny flyktningleir Lesvos. Bildene har vi fått fra Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk.

I den nye leiren på Lesvos er det ikke rennende vann og ingen muligheter for å vaske seg. Her må en gutt vaske seg med vann fra flasker.

Ny flyktningleir Lesvos. Bildene har vi fått fra Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk.

Slik ser det ut på innsiden av den nye flyktningeleiren som ble satt opp etter at Moria brant.

Ny flyktningleir Lesvos. Bildene har vi fått fra Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk.

Brubakk forteller at barn må sove på papplater.

Ble tvunget til å stenge korona-klinikk

Stephan Oberreit er landssjef for Leger uten grenser i Hellas. Han mener flyktningene lever i uholdbare forhold.

– Det er ganske sjokkerende at myndighetene ikke tar hensyn til verdier og prinsipper om menneskerettigheter, sier Oberreit.

Leger uten grenser advarte tidlig om at et koronautbrudd i flyktningleiren kunne bli katastrofalt.

Derfor startet de arbeidet med å bygge opp en klinikk for å avdekke de første smittetilfellene, og et sted der koronasmittede kan isoleres.

Alt var klart og sentrale myndigheter hadde godkjent klinikken. Men lokale myndigheter og befolkningen var uenige.

Stephan Oberreit er landssjef for Leger uten grenser i Hellas.

Stephan Oberreit mener Hellas og Europa forsømmer migrantene som kommer til de greske øyene.

Foto: MSF

Hjelpeorganisasjonen fikk en bot på 35.000 euro og beskjed om å fjerne klinikken. Hvis de ikke stoppet arbeidet med klinikken, risikerte de straffeforfølgelse.

– Vi klagde til helsedepartementet, men det endte med at vi måtte fjerne klinikken. Det er helt absurd, sier Oberreit.

Grunnen var at klinikken virket sjenerende og sto på et område utenfor leiren som ikke var godkjent.

– Vanskelig å være hjelpearbeider

NRK har snakket med en sykepleier som jobber på Lesvos. Hun ønsker å være anonym.

Sykepleieren sier hun har følt seg trygg i Hellas fram til nå. Men nå er hun mer usikker.

– Det er frustrerende og vanskelig å være hjelpearbeider på Lesvos nå, sier hun.

Hun har faste tidspunkter hun får være inne på leiren og hjelpe til. Men det er ikke alltid hun slipper til.

Skjerpet kravene

Da flyktningkrisen sto på som verst i 2015 var behovet for hjelp stort, og kravene ikke like strenge.

Nå stiller myndighetene strenge krav til organisasjonene. Ikke alle klarte å leve opp til de nye reglene.

Trude Jacobsen opplever at flere har lagt ned arbeidet på grunn av dette. Hun er generalsekretær i Dråpen i Havet som hjelper flyktninger og migranter i Hellas.

– Greske myndigheter har tatt mer kontroll, og det er positivt at det stilles krav, selv om de er veldig strenge, sier Jacobsen.

Trude Jacobsen, generalsekretær i Dråpen i Havet.

Trude Jacobsen forteller at det har blitt strengere for hjelpeorganisasjoner å jobbe med flyktninger i Hellas.

Foto: Svein Finneide/Tara

Hun forteller at det har vært tilfeller der humanitærarbeidere har blitt arrestert og senere frikjent.

– Men vi opplever ikke at det er problematisk å jobbe som frivillig på Lesvos, så lenge man følger reglene som er satt av myndigheter og leirledelse, sier generalsekretær Trude Jacobsen.

Dyttet tilbake på havet

Myndighetene i Hellas har også tatt større kontroll over sjøen langs kysten.

Migranter og flyktninger som har reist over havet til Hellas har fortalt om møter med gresk kystvakt der de har blitt dyttet tilbake.

Det blir kalt «push backs», og skal ha foregått i flere år. The Guardian har snakket med flere personer som har opplevd å bli dyttet tilbake.

VmgCCmSpSxk

Bildet ble tatt av nyhetsbryået AP da de fikk være med tyrkisk kystvakt på en redningsaksjon.

mkZ9c-xQ1tg

Migranter i livbåter blir reddet opp fra sjøen.

oaFWW8wezMs

Tyrkiske myndigheter beskylder greske myndigheter for å ha forlatt migrantene på havet.

Dette er ulovlig fordi de blir nektet retten å søke om asyl. Det bryter også med menneskerettighetene.

Human Rights Watch, UNHCR og mange flere hjelpeorganisasjoner har sendt et åpnet brev til greske myndigheter. Der krever de at varslene om «push backs» etterforskes.

Greske myndigheter leder innsatsen

UNHCR er blant organisasjonene som bidrar på Lesvos. De jobber for migranter og flyktningers rettigheter over hele verden.

Talsperson Elisabeth Arnsdorf Haslund sier at det i dag er greske myndigheter som leder arbeidet med å ta imot migranter, og det er de som styrer leirene.

– I dag leder de greske myndighetene innsatsen med støtte fra etablerte humanitære organisasjoner, men frivillige fortsetter å spille en viktig rolle, sier Haslund til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt