Skjebnetid for Nigerias president

– Vi er klare til å dø, roper demonstrantene i Lagos, og dagen har vært blodig.

Flere personer er drept i dag da Nigeria ble rammet av en landsomfattende storstreik i protest mot at regjeringen har fjernet alle subsidiene på drivstoff.

– Dårlig politisk håndverk

Mens gatene i landets største by Lagos, i morgentimene nærmest lå øde, etter at bensinstasjoner, banker og butikker holdt stengt, var det i de muslimske områdene nord i landet kraftige sammenstøt mellom politi og demonstranter, der flere personer er drept og skadd.

– Problemet for president Jonathan er at han ikke har gjort godt nok forarbeid. For problemet er ikke at folk ikke forstår at pengene staten bruker på subsidieringen kunne har vært brukt på andre ting som helse og sikkerhet. Problemet er at de tror ikke at pengene staten nå sparer går til dette i fremtiden, sier Fafo-forsker Morten Bøås, som kjenner forholdene i landet godt.

På formiddagen tok flere tusen mennesker til gatene i Lagos og mange frykter at situasjonen skal utarte seg. For i tillegg til generalstreiken har den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram angrepet kristne i de nordlige provinsene.

• Les: – Verre i Nigeria no enn under borgarkrigen

– Dette er den største krisen Jonathan har stått overfor. Nå må han finne et raskt svar på den sikkerhetstrusselen Boko Haram representerer. Hvis ikke vil vi nok se dannelsen av kristne militser som vil forsvare kirker og bedehus, og det kan lett komme ut av kontroll, sier Bøås, før han fortsetter.

– I verste fall kan man se borgerkrigslignende tilstander mellom kristne og muslimer som vil være helt ødeleggende. I tillegg må han fort finne en løsning på problemene rundt subsidiene, for landet har ikke råd til langvarige streiker. Så dette er helt klart en skjebnestund for Jonathans presidentembete, sier Bøås.

• Les: - Dette er systematisk etnisk og religiøs reinsing
• Les: Islamistgruppe bak massedrap på kristne

Skjøt med skarpt

De demonstrerende i Lagos satt fyr på bildekk og ropte «Bad Luck Jonathan», men ganske klare referanser til presidenten.

– President Goodluck Jonathan trenger en god ide, kan noen hjelpe, sto det å lese på en av plakatene som demonstrantene bar.

– Slutt å ta livet av oss med løgner på regjeringsplan, het det på en annen.

I nord gikk det hardere for seg. I Kano skjøt politiet med skarpt og skadde flere demonstranter.

– Vi har fått inn 14 skadde til vårt sykehus, syv av dem med skuddskader, forteller Musa Danladi Abdullahi fra det lokale Røde Kors til nyhetsbyrået Ruters.

Forsøkte å roe ned gemyttene

President Jonathan forsøkte i helgen å ta brodden av protestene ved å kunngjøre at lønnene til alle toppolitikere og framtredende tjenestemenn skal kuttes med en firedel.

– Jeg vil forsikre alle nigerianere om at problemene de nå opplever, bare er forbigående, framholdt han.

Subsidiene på bensin blir fjernet i et forsøk på å redusere de offentlige utgiftene og oppmuntre til økte investeringer i innenlandsk raffinering av olje. Fagøkonomer sier at over- og middelklassen takket være subsidiene kunne fylle tankene på bilene sine til lave priser, på bekostning av de fattige.

– Disse subsidiene utgjorde 25 prosent av den samlede utgiftssiden på statsbudsjettet og var den største enkeltstående utgiftsposten – større enn utdanning, helsestell og jordbruk til sammen. Hvis pengene som spares på å fjerne subsidiene blir brukt på riktig måte, må dette være et godt tiltak, sier økonomen Bismarck Rewane til nyhetsbyrået Reuters.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat, med rundt 167 millioner innbyggere, og er også verdens 12. største produsent av råolje. Flesteparten av innbyggerne lever i dyp fattigdom, og rammes hardt av prisøkningene.

Nigerianske myndigheter har ifølge nyhetsbyrået AFP utplassert 15.000 politifolk for å sørge for at streiken mot de økte bensinprisene ikke fører til voldshandlinger.

I forrige uke måtte politiet bruke tåregass for å spre rasende demonstranter.

Andrekammeret eller underhuset i Nigerias nasjonalforsamling holdt krisemøte om prisøkningen søndag, og vedtok å be regjeringen om midlertidig å gjeninnføre bensinsubsidiene inntil spørsmålet er drøftet nærmere. Men regjeringen viser ingen tegn til å gi etter.

– Hvordan Jonathan løser disse to krisene vil være helt avgjørende for han som president. Han må finne en løsning som innebærer bruken av militæret, men den må være en balansegang som ikke så hard at den skaper misnøye blant muslimer generelt. I tillegg må komme seg ut av den politiske skvisen som skyldes hans dårlige håndverk i forkant av drivstoffsubsidie-krisen uten at han må gå tilbake på alt, sier Bøås.