Skjebnesøndag i tysk politikk

Hvordan havnet Tyskland i denne situasjonen?

Etter forbundsdagsvalget 24. september ble Angela Merkel sitt parti Kristeligdemokratene (CDU) største parti, men ikke stort nok til å kunne danne en flertallsregjering alene.
Etter valget forsøkte derfor CDU og deres bayerske søsterparti CSU å få til et regjeringssamarbeid med Fridemokratene (FDP) og De Grønne, som i utgangspunktet står langt fra hverandre når det gjelder klima, innvandring og finanspolitikk. Etter fire uker med samtaler, strandet dette forsøket da Fridemokratene kastet inn håndkleet.

• Urix forklarer: Tyske sonderinger uten resultat

Dermed er det bare Sosialdemokratene (SPD) som står igjen som alternativ partner til CDU/CSU, dersom det skal bli en flertallsregjering.

De to andre partiene som kom inn i Forbundsdagen under valget, er Alternativ for Tyskland på ytre høyre fløy og Die Linke på ytre venstre fløy. CDU har vært tydelige på at det ikke er aktuelt å samarbeide med noen av disse partiene.

Sikkert er det at tyskerne aldri har måttet vente så lenge på en ny regjering noensinne.

Hvorfor er det viktig å ha en flertallsregjering i Tyskland

Mindretallsregjeringer blir sett på som lite effektive, fordi det betyr at regjeringen hele tiden må gå tilbake til Forbundsdagen, for å be dem om støtte for sin politikk. Dette vil særlig være en hemsko når det gjelder forhandlinger i EU, der Tyskland er det mektigste landet.

Dessuten er det flertallsregjeringer som er tradisjonen i etterkrigstidas Tyskland. Siden 1949 har det kun vært flertallsregjeringer. Mindretallsregjering blir ofte brukt som skremmebilde i Tyskland, fordi mellomkrigstida var preget av kaos og flere kortvarige mindretallsregjeringer.

Hvorfor skal SPD stemme over om de skal gå i regjeringsforhandlinger?

Rett etter valget var partileder Martin Schulz helt tydelig på at partiet overhodet ikke skulle inn i en ny regjering, også kalt storkoalisjon, med CDU/CSU.

Årsaken var at han mente at partiet hadde tapt altfor mye oppslutning på dette, at de fikk medansvar for alt som ikke går bra mens Merkel fikk æren for alle regjeringens suksesser som lav arbeidsledighet og solid økonomi.

• Urix forklarer: Et fornuftsekteskap som ingen av partene ønsker

Når situasjonen har blitt som den har blitt, er det ikke like lett for Schulz å stå hardt på kravet om å gå i opposisjon. Tidligere sosialdemokrat og nå president Frank-Walter Steinmeier har særlig presset på for å få SPD til å ta ansvar og gå i regjering.

For at Schulz som tidligere har vært helt imot dette, ikke skal miste ansiktet helt, har han sagt at han må ha partiets fulle støtte i ryggen, før det tas noen endelig avgjørelse.
Derfor skal 600 partidelegater stemme over spørsmålet, under et ekstraordinært landsmøte i Bonn på søndag.

Hvorfor er partiet splittet i spørsmålet om å gå i regjeringsforhandlinger?

I forrige uke sonderte partiledelsen i CDU/CSU og SPD muligheten til å sitte i regjering sammen.

Fredag la de frem et 28 siders dokument med politikk som de var blitt enige om. Mens ja-siden i partiet, anført av Schulz, mener SPD har fått gjennomslag for mye av sin politikk, mener neisiden det motsatte. De mest høylytte protestene kommer fra ungdomspartiet JUSOS, som mener det ikke er nok sosialdemokratisk politikk igjen i avtalen.

• Se Dagsrevyreportasjen om JUSOS

De reagerer blant annet på at toppskatten ikke skal økes, at det ikke innføres borgerforsikring og at SPD skal godkjenne CDUs krav om at det skal være en øvre grense på antall asylsøkere på mellom 180 000 og 220 000 mennesker i året. Dersom SPD går inn i regjering, betyr det at det sterkt innvandringskritiske partiet AfD blir største opposisjonsparti i Forbundsdagen, og det er også noe ungdomspartiet vil forhindre.

Mange medlemmer mener også at partiet må fornye seg selv, etter å ha gjort sitt dårligste valg i etterkrigstida.

Schulz holder frem at de vil ha mulighet til å reforhandle noen av spørsmålene i avtalen under regjeringsforhandlingene, og partilederne har blitt enige om å revidere hele avtalen etter to år.

Hva ser resultatet ut til å bli?

Det kan bli veldig jevnt. Det sies at en tredjedel skal ha bestemt seg for å si nei, en tredjedel skal ha bestemt seg for å si ja og den siste tredjedelen har ikke bestemt seg ennå.

Åtte sterke fagforeninger støtter regjeringsforhandlinger. Det samme gjør Michael Groschek som leder SPD i den mektigste delstaten Nordrhein-Westfalen. De representerer så mye som en fjerdedel av delegatene under landsmøtet.

Men saken er ikke sikker før siste stemme er talt opp. SPDs delegater fra delstaten Sachsen-Anhalt har på forhånd sagt at de vil si nei til regjeringsforhandlinger. Det samme har delegatene fra Berlin. De representerer imidlertid kun henholdsvis seks og 23 av de rundt 600 delegatene under møtet i Bonn.

Hva blir konsekvensen hvis SPD stemmer nei til å gå i regjeringsforhandlinger med CDU?

Da kan det enten bli mindretallsregjering eller gå mot nyvalg.

Av de to alternativene er nyvalg mest sannsynlig. Merkel har tidligere sagt at hun heller vil ha nyvalg enn å styre med en mindretallsregjering, fordi Europa trenger et sterkt Tyskland.

Nyvalg er imidlertid heller ingen god løsning. Lite tyder nemlig på at valgresultatet vil bli særlig annerledes, ifølge de siste meningsmålingene.

Den siste meningsmålingene viser også at SPD vil få 18, 5 prosent oppslutning under et nyvalg, noe som er dårligere enn det de fikk under valget, da de fikk 20,5 prosent.

Dette er også et argument de som er for regjeringsforhandlinger, vil bruke.