Skjebnemøte for Ukraina i Genève

For Russland anerkjenner ikke regjeringen i Ukraina. Angsten for Russland er nå stor i de baltiske statene og Ukraina. Selv diktatoren Lukasjenko i Minsk har sagt at anneksjonen av Krim ga en dårlig presedens.

Russerne har mye å svare for, både i fortid og nåtid. Natt til 22. februar flyktet Vladimir Putins mann president Viktor Janukovitsj hals over hode fra Kiev etter blodbadet to dager før. Flukten var diktert av frykten for å møte samme skjebne som Romanias diktator Nikolae Ceausescu – skutt som en hund i en bakgård i Turgoviste!

I Kiev i februar var det ikke spor av Janukovitsj-regimet neste dag. På en natt hadde også det forhatte opprørspolitiet Berkut forsvunnet. Janukovitsj søkte tilflukt i Russland. På Majdan står det på denne plakaten av Putin: "Vi er glad i russerne, men forakter Putin!"

• Les også: Sammenlignet Putin med Hitler – fikk sparken

– Trodde vi hadde lagt bak oss praksisen med å invadere andre stater

Den tidligere KGB-majoren har knust evnen til kritisk hukommelse, som Mikhail Gorbatsjov skapte hos russerne gjennom sin åpenhetspolitikk.

Like før jul 1989 oppfordret Frankrikes president Francoise Mitterand Sovjetunionen til å invadere Romania for å stanse blodbadet i Bucuresti.

Dagen før hadde «Det øverste sovjet» moralsk og statsrettslig fordømt den sovjetledete invasjonen i Tsjekkoslovakia 21. August 1968.

Som sin kommentar til den franske oppfordringen, sa den sovjetiske statsministeren Nikolaj Rysjkov følgende: "Jeg trodde vi hadde lagt bak oss praksisen med å invadere andre stater i går, jeg!" I dag er den 83 år gamle Rysjkov eldste senator i Moskva og svartelistet fordi han støttet invasjonen på Krim i vinter.

• Les også: Putin - Russlands «lille far»
• Les også: Hvor går Russland etter Putin?

Russerne invaderte Ungarn i 1956

På forhånd oppsøkte den sovjetiske partisjefen Nikita Krustsjov og den sovjetiske statsministeren Malenkov Jugoslavias president, marsjall Josef Broz Tito for å søke støtte for sin plan om invasjon. Jugoslavene var imot.

Titos Moskva-ambassadør, Veljko Micunovis, skrev følgende:

– Noen av oss foreslo at Ungarns nye regjering uansett måtte fordømme politikken til Rákosi og alt som hadde ført frem til denne situasjonen, skarpt og kategorisk. Khrustsjov og Malenkov gikk motstridende med på det. Men man fikk inntrykk av at de heller ville snakke om den pågående kontrarevolusjonen og Vesten, enn om fortidens feil! (Moscow Diary, London 1980, side 135).

Likevel druknet den sovjetiske hæren Budapest i blod og ødela byen mer i 1956 enn andre verdenskrig hadde gjort. Khrustsjovs oppførsel hos Tito er ganske lik Putins retorikk om Ukraina nå.

Anklager igjen sine fiender for å være nazister

Det nye regimet i Kiev anerkjennes ikke, som det demokratiske Nagy-regimet i Budapest heller ikke ble anerkjent etter 23. Oktober 1956.

Da som nå anklager russerne sine fiender for å være nazister. Sist søndag gjorde Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin det i Sikkerhetsrådet. Han har helt glemt sin demokratiske fortid som ung diplomat for 20 år siden.

Vladimir Putin pusset støvet av Bresjnevdoktrinen anno 1968 da han invaderte Krim. Der den gamle doktrinen ga U.S.S.R. rett til å invadere hvis Kreml mente sosialismen var truet i et av Warszawapaktens medlemsstater, gir Putins doktrine Russland rett til å gripe inn militært overalt hvor det bor russiske minoriteter, som påstår deres trygghet er truet og som ber om russisk militær aksjon.

Aldri, heller ikke av Adolf Hitler i 1938, har 5. kolonnefilosofien vært så inkorporert i en militærdoktrine.

Stridsspørsmål i Genève nå

Russland krever lovgaranti fra Ukraina for sikret at landet aldri skal slutte seg til NATO. Motivet for å invadere Krim i stedet for å få til en folkeavstemming i løpet av en to-tre år blant russerne der ved hjelp av OSSE og Europarådet, skyldtes nettopp NATO.

For ved en invasjon visste Putin at han skapte et uoverstigelig, territorielt stridsspørsmål mellom Russland og Ukraina. Og NATO tar ikke opp nye medlemsland, som ikke har løst sine territorielle krangler med andre naboland.

Nettopp av den grunn inngikk Ungarn og Romania Timisoara-avtalen i 1996 om omstridte Transylvania. Ukraina kommer aldri til å gi noen slik lovgaranti, og russerne vet det.

Vil øke sin forhandlingsposisjon

I NRK-Søndagsrevyen 13. april sa Pjotr Porosjènko, som er høyst sannsynlig Ukrainas neste president, at han håpet Genève-samtalene skal føre til en reversering av Krim-okkupasjonen.

Han vet at det ikke vil skje. Det er bare slik, at både Russland og Ukraina setter utgangskrav for firemaktssamtalene om konflikten i Genève så offensivt som mulig for å ha et forhandlingsmonn.

Putins mareritt er naturligvis at Ukraina skulle slutte seg til NATO. For da ser Putin for seg rakettskjold og krysserraketter koloss opp til den russiske grensen.

Men Porosjenko snakket også distinkt om samarbeidsmuligheter med NATO - uten medlemskap. 25. mai vet Putin at denne mannen blir ny president i Ukraina.

Ruste sine tanks også i polakkenes bakgård

Ingen kan utelukke en mer omfattende borgerkrigsliknende tilstand i Ukraina. Ingen kan heller ikke utelukke en russisk invasjon av det sørøstre Ukraina.

Men myndighetene i Kiev påstår de har holdepunkter for å tro at 70 prosent av de ni millioner russerne som fortsatt er borgere av Ukraina, ønsker å fortsette å være det.

Folkeavstemmingen i Ukraina 1. desember 1991 om å tre ut av Sovjetunionen, kan tyde på at Kiev har et poeng. Blir de invadert, vil ukrainerne også sloss, hører NRK overalt i landet nå.

Russerne hører det også. I desember 1981 var det brennhett i Polen på grunn av den antikommunistiske fagbevegelsen «Solidaritet». Da som nå sto russerne og ruste sine tanks i polakkenes bakgård øst for den sovjetiske grensen, som de nå driver på langs den ukrainske grensen.

Men russerne turde ikke å invadere Polen med 35 millioner innbyggere i 1981. For polakkene hadde kjempet militært mot russerne, til forskjell fra tsjekkerne og slovakene i 1968, hvis landet hadde blitt invadert.

• Les også: Ukraina-aksjon skapar frykt i tidlegare Sovjet-statar

Prøver å sette myndighetene i Kiev under press

Russerne presset i stedet polske myndigheter til å innføre en militær unntakstilstand i desember 1981.

På samme måte prøver Russland å sette de nye myndighetene i Kiev under press på alle mulige måter. Det skjer gjennom hets for nazisme, ved at gassprisen er økt med 81 prosent for Ukraina fra russisk side, ved å bidra til oppstand blant et sannsynlig mindretall blant russerne i Øst-Ukraina og som i 1956 ved å skylde på Vesten for det som skjer i Ukraina nå.

Derfor er den rollen så avgjørende som USA og EU kan spille i Genève, og for all del: 14. april oppfordret Putin selv Barack Obama om å gjøre sitt for å få ned spenningen i den ukrainske konflikten. Men Putin har forspilt så mye av sin troverdighet fordi han snik-invaderte Krim.

Ukraina er dømt til et samliv med Russland

Trolig trengs russisk politisk innflytelse lenger øst nå enn noensinne siden 1500-tallet. Samtidig vet Ukraina at landet geopolitisk og objektivt er dømt til et samliv med Russland:

• De har en felles interessesfære
• Tre-fire millioner ukrainere er gjestearbeidere i Russland
• Ni millioner russere er borgere av Ukraina.

Nå står slaget om Kreml fortsatt skal diktere alt i denne interessefæren. «Den som betaler regningen, bestiller musikken!» Slik lyder et russisk ordtak. Og gassregningen til ukrainerne overfor russerne er på over 30 milliarder amerikanske dollar.

Men å gjenreise status for det president Putin kalte sitt «ukrainske broderfolk», er ikke lenger noe som kan kjøpes for rubler.

• Les også: Ukraina og det historiske hatet