NRK Meny
Normal

Skjær i sjøen foran Syria-møte

Det er fortsatt usikkert om partene selv kommer. Og Russland og USA er uenige om Iran skal være med eller ikke. Bortsett fra det kan fredskonferansen i Genève bli et gjennombrudd for å finne en løsning på den bitre og blodige konflikten i Syria.

John Kerry og Sergej Lavrov i møte i Paris

John Kerry og Sergej Lavrov hadde møte i Paris i går ettermiddag og kveld, for å planlegge Syria-konferansen de begge står bak.

Foto: JIM YOUNG / Reuters

Konferansen om Syria er planlagt ttil 10. juni. I går møttes den amerikanske og russiske utenriksministeren i Paris til felles forberedelser.

– Vi vet ennå ikke om vi lykkes, dette er en enormt vanskelig oppgave, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov etter møtet med sin amerikanske motpart John Kerry i går kveld.

Lavrov og Kerry ble for to uker siden enige om å forsøke å samle partene til forhandlinger.

De mener det er behov for en syrisk overgangsregjering, som både opprørerne og regimet kan godta, for å få slutt på konflikten som er i ferd med å rive landet i stykker.

Begge med betinget ja

Det store største stridstemaene før konferansen er president Bashar Al-Assad.

Regimet har sagt at de er innstilt på å delta på Genèvekonferansen, men under forutsetning av at presidentens stilling ikke er et forhandlingstema.

Deler av den syriske opposisjonen derimot har dette som et krav for å stille.

Det andre store stridstemaet er hvorvidt Iran skal delta på møtet i Genève eller ikke.

Iran er Syrias nærmeste allierte i Midtøsten og bidrar med våpen, penger og elitesoldater. Iran er også den største støttespilleren for Hizbollah, den libanesiske sjiamilitsen som har meldt seg på i krigen.

Russland mener Iran har en viktig rolle å spille, og USA – selv om de har definert Iran som en av sine største fiender og ikke minst visa versa – skal være på glid i dette spørsmålet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

John Kerry og Sergej Lavrov

USA og Russland støtter hver sin part, men både Sergej Lavrov og John Kerry ser at en felles anstrengelse må til fordi konflikten i Syria er i ferd med å spre seg utover landets grenser.

Foto: Jim Young / Ap

Konferansen kan lykkes

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Frida A. Nome, tror fredskonferansen kan ha en mulighet til å bringe konflikten ut av det internasjonale dødvannet den befinner seg i.

– Det internasjonale samfunnet har vært uenig i over to år og har ikke klart å handle. Nå forsøker man å få i stand forhandlinger mellom partene, som i tillegg involverer alle de internasjonale aktørene som etter hvert har blitt en del av konflikten.

– Så det er et veldig positivt steg, fordi denne konflikten kan ikke løses militært, det må forhandlinger til, sier Frida A. Nome.

– Men det er mange skjær i sjøen. Man hadde jo en tilsvarende konferanse for ett år siden, hvor man la frem planer om en overgangsregjering og en overgangsfase. Den ble ikke partene selv med på og det kom ingenting ut av den, sier NUPI-forskeren.

Årsaken til at Nome mener dette fredsinitiativet har bedre mulighet for å lykkes, er flere:

– For det første har konflikten vart lenger, det har vært mer lidelser på bakken og det er nok større krigstrøtthet enn i fjor. I tillegg er Russland og USA initiativtakere, de står bak hver sin part, noe som skaper en slags balanse i mulige samtaler.

– For det andre har man fått et prinsipielt ja fra partene om å delta – selv om det er et skjørt ja. Krefter i opposisjonen sier de ikke vil forhandle med Assad eller hans representanter til stede. Og bak regimets prinsipielle ja kan det ligge krav om at de ikke ønsker å forhandle med parter som har støtte fra regionale makter, sier Nome.

Forskeren frykter at konflikten, som startet med at deler av det syriske folket krevde demokratiske reformer, inspirert av hva som hadde hendt i Tunisia og Egypt, er i ferd med å gå fra en nasjonal til en regional konflikt.

– Det er en skremmende utvikling at Hizbollah deltar så klart under krigføringen på bakken som de gjør. Fordi Hizbollah er støttet av Iran, trekker dette Iran sterkere inn i konflikten. Samtidig har man sett angrep fra Israel mot syriske våpenlagre.

– Så det er en fare for at de regionale partene trekkes enda lenger inn i den interne krigen og man kan se mer kamp på bakken, sier Frida A. Nome.

Våpen eller ikke våpen

Et tredje moment som kan skape krøll for konferansen, er EUs opphevelse av våpenembargoen mot Syria.

De 27 EU-utenriksministrene klarte i går ikke å bli enige om å forlenge forbudet mot salg av våpen til Syria – noe som i praksis betyr at forbudet er opphevet.

Våpenforbudet har inntil nå omfattet både regimet og opprørerne.

Frankrike og Storbritannia har presset på for å oppheve embargoen, for å hjelpe deler av opposisjonen militært. Sverige, Nederland og Østerrike blant andre har presset på for det motsatte.

De mener en opphevelse vil ødelegge for Genèvekonferansen, som er det første samlede internasjonale initiativet på ett år. Det samme mener – ikke overraskende – Russland som hittil har stått last og brast med det syriske regimet.

– EU-landene ønsker å legge et press på president Assad i forhold til forhandlingene i Genève. Men det er et press som ikke er veldig sterkt, fordi EU sier samtidig at EU-land ikke vil sende våpen med mindre det er enighet i gruppen. I tillegg er det en rekke andre premisser.

– Så dette er trolig ikke sterkt nok for å få presidenten til å reagere, sier Nome.

Russiske missiler til Syria

Den syriske opposisjonen selv sier i dag at EUs opphevelse av våpenforbudet kommer for sent og er for begrenset til at det vil hjelpe.

Samtidig kom det meldinger om at Russland leverer nye og avanserte bakke-til- luftraketter til det syriske regimet. Ifølge den russiske viseutenriksministeren er leveransen en del av en avtale som ble inngått for mange år siden. Russland er den største selgeren av våpen til Syria.

Utenriksministeren mener at de nye rakettene vil ha en stabiliserende effekt på den nåværende situasjonen.

– Vi tror leveringen vil være en stabiliserende faktor og forhindre «brushoder» fra å vurdere handlinger som vil gjøre konflikten internasjonal, med utenlandsk innblanding, sa viseutenriksminister Sergej Ryabkov i Moskva.

Ryabkov, som ikke spesifikt sa hvem han hadde i tankene, understreket at Russland kommer til å overholde den avtalte våpenleveransen. Han sa imidlertid at han forstod at leveringen vekker bekymring.

Frankrike og Israel har tidligere oppfordret Russland til å la være å overlevere det nye rakettsystemet. Verken Ryabkov eller andre russiske tjenestmenn ønsket å bekrefte eller avkrefte om leveransen allerede har funnet sted.

Ryabkov mente derimot at EUs egen opphevelse av våpenembargoen i går kveld var som «å helle bensin på bålet» og en manifestasjon av dobbeltmoral. Og han mente det undergravde mulighet for å lykkes med fredskonferansen.

Israels forsvarsminister var raskt ute og sa at Israel visste hva de skulle gjøre, hvis de russiske rakettene ble levert.

– Leveringen har ikke funnet sted og jeg håper den ikke vil gjøre det. Men hvis de ankommer Syria, vet vi hva vi har å gjøre, sa forsvarsminister Moshe Yaalon til internasjonale nyhetsbyråer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt