Fiskeørn, hegre, flaggermus og skilpadder har inntatt det som skal være den største skipskirkegården på den vestlige halvkule. I alt er 185 store, råtnende og rustende holker registert der de ligger halvt nedsenket i den grunne bukta.
Historien bak er spesiell. De eldste fartøyene stammer fra den amerikanske borgerkrigen.
De nyeste er 100 store dampskip i tre som ble spesialbygget for å bli satt inn i 1. verdenskrig (The American Emergency Fleet), men som aldri kom så langt at de fikk krysset Atlanteren. Da krigen var over, ble de fleste av skipene senket.
Nedbrente skrog
Skipene ble tømt for maskiner og alt av verdi, senket og glemt, bare 50 km fra den amerikanske hovedstaden. Mange av dem ble nedbrent helt til vannlinjen.
Et århundre senere er det bortglemte området igjen breddfullt av liv.
Dyr, fugler og fisk, samt kanopadlere og sportsfiskere trives i den rolige, grunne bukta.
Over vannet kan halvråtne og svartbrente bord og jernnagler ses, stikkende opp i dagen. Mange av skrogene er etterhvert blitt inntatt av nytt liv, og er blitt overvokst av ugress og buskas.
Nytt mekka
Den grunne bukta er blitt et mekka for dyr og planer. Skipsvrakene er blitt et perfekte habitat for en rekke sjeldne og utrydningstruede dyre- og fuglearter.
På noen av de høyste skrogene ligger det ørnereder. Inne i andre av de mørke skrogene har flaggermuskolonier funnet ly.
– Det er skipsvrakene som har fått dyrelivet tilbake, sier Don Shomette, som har studert området siden 1980-tallet.
Nå har dyre- og plantelivet har fått slikt omfang at vernetanken er vekket.
I tillegg er «spøkelsesflåten» i ferd med å bli en turistattraksjon.
Før jul ble området foreslått å inngå i et nasjonalt nettverk av 13 marine naturvernområder, og grundige undersøkelser av området er igangsatt.
Marinarkeolog Don Shomette har undersøkt en rekke av skipsvrakene og har gravd i historien bak skipsvrakene. Under kan du se hans foredrag.
Les mer om Mallows Bay på nettsiden til Chesapeake Convervansy