De så hverandre med en gang.
Under lysekroner av gull og krystall i en staselig ballsal i St. Petersburg møttes blikkene deres.
Han het Seyit Eminov og var en ung offiser i Tsarens Hær. Hans nærmeste kalte ham Kurt Seyit, Ulven Seyit, fordi han var fryktløs og kanskje også fordi han gråt som en ulv da han var liten.
Familien Eminov var velstående landeiere ved Svartehavet. De var Krim-tatarer, altså etniske tyrkere.
Hun het Alexandra Verjenskaja og hadde akkurat kommet inn døren til sitt aller første ball. For familie og venner var hun bare Shura.
Hennes familie tilhørte den søkkrike russiske overklassen. Adelen.
Til de vakre tonene fra Svanesjøen forelsket de to seg dypt og inderlig.
Mens han kjempet ved fronten under første verdenskrig i snø, kulde, regn og søle, satt hun ved peisen i familiens herskapshus og ventet på brev. Da løytnant Seyit Eminov omsider vendte hjem fra kampene, kom han til et Russland i fullt opprør.
Revolusjonen var i gang. Bolsjevikene herjet, drepte og plyndret. Tsarfamilien ble henrettet. Adelige russere og Tsarens soldater sto øverst på dødslistene.
Shura stakk av fra familien sin. Hun må ha vært 17–18 år da hun flyktet med Seyit over Svartehavet i en båt lastet med smuglervåpen.
Som så mange andre rike russere fant de et midlertidig hjem i Istanbul.
Seyit og Shura hadde hverandre. Men hjemlengselen og savnet etter familiene tæret på. I tillegg var deres nære venn, adelsmannen Petro Borinskij, på vei etter dem til Istanbul. Han var både ondsinnet og sjalu og gjorde alt han kunne for å skille de to.
Det er ikke rart tyrkiske TV-produsenter kastet seg over denne historien fra virkeligheten.
Tyrkisk drama slår gjennom
Tyrkerne elsker lange dramaserier, og for tre år siden fulgte millioner historien om Kurt Seyit og Shura gjennom 46 episoder. Nå ligger serien på Netflix.
Det siste tiåret har tyrkisk drama svingt seg til store høyder, også internasjonalt.
Handlingen hentes ofte fra tyrkernes rike historie gjennom århundrene. Men de handler også om intriger mellom familiemedlemmer fra nåtiden.
Under Erdogan har mer nasjonalistiske serier om tyrkernes storhetstid under Det osmanske imperiet gått sin seiersgang i store deler av verden.
Det påkostede kostymedramaet Det storslåtte århundret om Sultan Suleiman den store og hans erobringer, ble sendt i 50 land. Serien på 139 episoder ble vist i de arabiske og europeiske landene som ble erobret og styrt av nettopp sultanen i Istanbul.
Advarer mot tyrkiske serier
I Tyrkias gamle erkefiende Hellas var serien om den mektige Sultan Suleiman overraskende populær. Det bekymret det nasjonalistiske partiet Gyllent Daggry og biskopen av Thessaloniki.
Biskopen advarte grekerne mot å se det historiske dramaet.
– Om vi ser denne serien forteller vi samtidig tyrkerne at vi har overgitt oss, mente han.
Også i Makedonia, en annen tidligere osmansk provins, forsøkte myndighetene å stanse Det storslåtte århundret.
Nå gir en ny lov fra 2012 myndighetene rett til å forby tyrkiske serier og erstatte dem med makedonske. Slik skal tyrkisk innflytelse over makedonske sinn stanses.
Bryter tabu
Også i den arabiske verden slo tyrkisk drama gjennom for fullt for noen år tilbake.
De to såpeseriene Aşk-i Memnu (Forbudt Kjærlighet) og spesielt Gümüş, (Sølv) eller Noor som serien heter på arabisk, tok TV-seerne med storm. Muslimer verden over kjente seg igjen i hovedpersonenes tradisjoner og liv som i Noor:
En rik familiefar ønsker at sønnen Mohannad gifter seg med Noor, en kvinne fra en vanlig familie. Men Noor oppdager snart at Mohannad har hjertet sitt hos en annen og hun må kjempe for å få hans kjærlighet. Og: Noor vinner til slutt.
I serien faster karakterene under Ramadan, de feirer muslimske høytider og ekteskapene deres er arrangert. Men samtidig bryter tyrkerne flere tabu ved å vise at Noor og Mohannad drikker alkohol, flørter og kysser og går på fester.
Arabiske kvinner gjør opprør
Palestinske venninner i Jerusalem fortalte hvor inspirerende det var å følge de tyrkiske kvinnene i seriene fordi de var selvstendige og tok egne valg.
Men mest var arabiske kvinner opptatt av at Mohannad behandlet sin Noor med kjærlighet og respekt. De beundret ham fordi han støttet Noors selvstendige valg.
TV-serien styrket arabiske kvinners selvfølelse. De ble modigere. Noen gjorde opprør.
Tyrkias store stjerne Kıvanç Tatlıtuğ spiller hovedrollen i de to seriene. Kıvanç ble superkjendis i Midtøsten over natten da Noor gikk sin seiersgang på skjermene for ti år siden.
Nå er skuespilleren, basketballspilleren og fotomodellen til og med å treffe som voksfigur i Istanbuls Madame Tussauds til stor glede for arabiske fans.
– Vi vil at mennene våre skal være som Kıvanç. Noen kvinner har til og med skilt seg på grunn av ham, fortalte en palestinsk venninne.
Forsker Miriam Berg, ved Northwestern University ‘s filial i Qatar bekrefter denne trenden.
– Arabiske kvinner ønsker at ektefellene deres skal oppføre seg mer som den tyrkiske skuespilleren Kıvanç og hans rollefigur Mohannad, sa Berg til avisen Hurriyet Daily News i mars i år.
Etter de hundre episodene om Noor, økte antall skilsmisser i land som hadde sendt TV-serien.
Baronesser og ballerinaer
Kıvanç Tatlıtuğ spiller også offiser Seyit Eminov fra Krim.
Hva skjedde så med Kurt Seyit og Shura i Istanbul?
De forsøkte å skape seg et nytt liv etter at den verdenen de kjente falt fra hverandre. Seyit og Shura lette konstant etter venner og familie fra hjemlandet for å få høre nytt.
Ikke ulikt de mange syrerne som bor i Istanbul i dag.
Kurt Seyit og Shura var bare to blant 200.000 russere som ankom byen med passasjer- og lasteskip. I begynnelsen av 1920-tallet var hver femte innbygger i Istanbul fra Tsar-Russland. I hovedgaten Istiklal hørte en russisk overalt.
Adelsmenn, baronesser og tjenestefolk, sirkusartister og berømte ballerinaer fra Bolsjoj-teatret var med ett i samme situasjon.
Klasseskillene ble visket ut. De fleste hadde mistet alt og måtte begynne forfra med to tomme hender. Det de rike hadde av smykker og juveler ble pantsatt for å overleve, slik Avisen Daily Sabah beskriver.
Overklassekvinnene måtte jobbe på kjøkken, servere på kafeer og ta tjeneste som guvernanter.
Seyit, som skulle ha overtatt familiens land og storgård på Krim, kjøpte et vaskeri og livnærte seg av det. Der vasket Shura andres klær til hun fikk jobb bak skranken på et apotek.
Strandliv og restauranter
Eksil-russerne satte sitt preg på Istanbul i flere år.
Tyrkiske kvinner tok etter de russiske. De kledde seg i europeiske moter og klippet håret slik fornemme damer fra St. Petersburg klippet sitt. Tyrkiske menn høynet statusen sin ved å gifte seg med en motebevisst russisk kvinne.
Russerne lærte tyrkerne å bade og sole seg på strendene. Og de introduserte moderne restauranter.
Immigranter grunnla den berømte Rejans i 1924, der både krimforfatteren Agatha Christie og nasjonsbygger av det nye Tyrkia Mustafa Kemal Atatürk var stamgjest. Både utlendinger og barn av den nye tyrkiske republikken strømmet til Rejans, som serverte dem russisk borsj og vodka, kaviar og champagne. Atatürks reserverte bord har stått der urørt til i dag.
For de fleste russerne var Istanbul likevel bare en mellomstasjon på vei til et nytt liv i Paris, London eller New York.
Den siste kirken
Fra leiligheten min kan jeg se en liten lys grønn kuppel. Det er den russisk-ortodokse kirken Hagia Elia. Den tilhører de rundt 1400 russerne som er barn av dem som rømte fra verdens første kommuniststat. Etterkommerne drar på årene og mange av dem greier ikke lenger gå opp alle trappene til kirken som ligger i 6 etasje. Menigheten mangler dessuten en egen prest.
Likevel, russerne i byen protesterer mot at byggherrer vil rive kirken for å gi plass til det nye havneanlegget i Karaköy. For da forsvinner nok et minne om de russiske immigrantene.
Shura reiser
Giftet Kurt Seyit og Shura seg til slutt?
Nei, de gjorde ikke det.
Selv om Shura var hans livs kjærlighet, glemte Seyit Eminov aldri farens siste ønske.
– Du kan ha det moro med russiske bekjentskaper, men du skal gifte deg med en tyrkisk kvinne, sa far Eminov kort tid før han ble drept av bolsjeviker.
Men for Seyit og Shura var det heller ikke lett å tilpasse seg en normal hverdag. Redslene fra krigen og revolusjonen, sorgen og over alle de hadde mistet og den gnagende hjemlengselen tynget dem.
21 år gammel gikk Shura om bord på et skip for å seile videre i livet.
Hun vinket farvel til Istanbul.
Kurt Seyit ble værende og giftet seg med tyrkiske Mürvet. Det er deres datterdatter Nermin Bezmen som har skrevet ned historien om Kurt Seyit og Shura.
To mennesker som ble født inn i en verden i oppbrudd.
To mennesker som har fått ett nytt liv i bokform og på TV-skjermen for millioner av seere verden over.