Skandaler ryster Italia og Spania

Silvio Berlusconi, Italias tidligere statsminister – og nå dømt til fire års fengsel for skatteunndragelser og utestengelse fra italiensk politikk i fem år, slakter domstolene etter at høyesterett opprettholdt fengselsstraffen.

Han har sendt et videoopptak på TV i ren nyttårstale-stil – der han både rakker ned på domstolene og opphøyer seg selv til martyr, og offer for juridisk forfølgning uten sidestykke i vår siviliserte verden etter rundt 50 rettssaker de siste årene.

Berlusconi stiller retoriske spørsmål om det er dette Italia ønsker – og svarer selv i kjent stil. Absolutt ikke.

At en tidligere statsminister angriper domstolene og høyesterett på denne måten er oppsiktsvekkende og uvanlig, men det er jo nettopp slik grenseløshet som har gjort ham så populær, men som får andre italienere til å skjemmes.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Statsminister lenger enn noen annen

Berlusconi har snodd seg til topps i det politiske systemet siden han opprettet sitt eget parti «Forza Italia» for snart 20 år siden – og han har sittet lengre som statsminister enn noen annen etter krigen.

Selv om han har boltret seg i penger og vist manglende respekt for rettsapparatet, har han opprettholdt populariteten og nærmest fått heltestatus blant mange i Italia.

Hvilken effekt dommen får for det politiske systemet i Italia gjenstår å se, men det er tegn som kan tyde på at Berlusconi nå har gått for langt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstrerte utenfor høyesterett

Torsdag ble det demonstrert foran Høyesterett med bilder av Berlusconi i fengsel med skrift om at det er der han hører hjemme og skåling i champagne, mens tilhengere viser støtte i nærheten av han egen gedigne eiendom ved å rope «Silvio, Silvio».

Respekten for rettsvesenet og domsavgjørelser er avgjørende for det konstitusjonelle systemet – og det er nettopp dette nåværende statsminister Enrico Letta og president Giorgio Napolitano fremhever når de maner til ro – med særlig adresse til Berlusconis partifeller i sentrum-høyrealliansen som truer med å trekke seg ut av regjeringen hvis dommen blir fullbyrdet.

De viser sin lojalitet til Berlusconi i visshet om at det var takket være ham at alliansen fikk 29 prosent ved valget for et halvt år siden.

Omtrent det samme som Beppe Grillos Femstjerner-bevegelse, som fikk 25 prosent av stemmene uten å ha noen intensjon om å ta noe politisk ansvar, men med et ønske om å markere mistillit til den politiske ledelse av landet.

Resultatet av valget førte Italia ut i politisk kaos og det var først i april en storkoalisjon var på plass, der også Berlusconis Sentrum-høyreallianse inngikk. En skjør regjering som så langt ikke har oppnådd stort.

Skjøvet på avgjørelser

Til nå har koalisjonsregjeringen skjøvet på alle politiske avgjørelser av betydning. Et av de største valgløftene til Berlusconis parti var skattelettelse.

Blant annet lovet han å fjerne den mest upopulære av dem, boligskatten. Berlusconi skulle «kutte den, og om det ikke er penger, så ville jeg finne dem om jeg så må betale av min egen lomme.»

For mange italienere er skattetrykket tøft grunnet innstrammingspolitikken til forrige statsminister Mario Monti. Men hittil har det ikke kommet en ny skattepolitikk på bordet. En samling om viktige politiske standpunkter er vanskelig med dagens regjering

Og hva skjer hvis Berlusconis partifeller nå trekker seg ut av regjeringen. Altså at trusselen blir reell.

Nyvalg kan gi endringer

Et nyvalg kan endre situasjonen, alt avhengig av hvordan velgerne opplever dommen og Berlusconis harde utfall mot domstolene.

Kanskje Beppe Grillo, lederen for den populistiske Femstjernersbevegelsen, nå kan bli en «joker» i det politiske spillet og bidra nødvendig ro og samhold.

Han mener domfellelsen er like viktig for Italia som Berlinmurens fall var for Tyskland ved at den setter et endelig punktum for hvilke interesser som kan lede nasjonen Italia.

I går gjorde Grillo for første gang forsiktige fremstøt mot det Demokratiske partiet.

Flere enn Beppe Grillo mener Berlusconi nå kan oppleve motsatt effekt av det som var planlagt med videoen – og at han nå har gått for langt i å bruke av sine økonomiske ressurser til å forsvare seg mot egne uakseptable handlinger.

Flere dommer venter

I så fall kan det være tegn på et «veiskille» i italiensk politikk. Et veiskille ved at det ikke bare er domstolene som markerer når lover er overtrådt og når statsledere opptrer i strid med landets interesser.

Ved et nyvalg er velgerne i posisjon til nettopp slik markering. Samtidig, neste år skal Italia lede EUs presidentskap. Den italienske befolkning og politikerne vil nok gjøre mye for å motvirke en politisk krise nå.

For den tidligere statsministeren betyr dommen at han ikke er trodd og må «sone som andre», selv om alderen vil skåne han for fengsel, slik ordningen er for de over 70 år. Og flere dommer venter, så dette er ikke siste kapittel om Berlusconi i rettsapparatet ...

Penger fra «smørefond» i Spania

Mange har over tid stilt spørsmål ved hva som kan tåles av en statsleder i Italia.

I det andre store søreuropeiske landet, Spania, blir man ingen helt av å fremstå som en skurk. Der har landets sittende statsminister Mariano Rajoy innrømmet for nasjonalforsamlingen denne uka at han har mottatt penger fra det såkalte «smørefondet».

Han mener det er helt legalt fordi «jeg har betalt skatt av hver eneste krone».

Flere ganger ble han applaudert av sitt eget parti, og han overrasket med å være mer detaljert i sin forklaring rundt korrupsjonsskandalen enn ventet.

Men at pengene han helt lovlig skulle ha fått utbetalt stammer fra gjenytelser fra næringslivet var ikke tema. Selv ikke opposisjonen tok opp den tråden etterpå.

Grunnen er enkel: De sitter alle i glasshus. Spanjolene kaller det «Tu mas» Det vil si: Jeg har gjort noe dumt, men du har gjort noe enda dummere.»

– System basert på kameraderi

Mange av politikerne har svin på skogen, trolig har alle fått gjenytelser og flere har erfaring med å putte offentlige penger i egen lomma.

For tiden blir både tidligere ministre og lokale regjeringshøvdinger etterforsket for korrupsjon. Kanskje er det en slags opprensking av gamle synder, men mye tyder på at ukulturen fortsatt sitter i veggene i Las Cortes Generales.

– Det spanske systemet er basert på kameraderi, og man han fått partier med altfor stor makt, sier førsteamanuensis Marcus Buck.

Det er kanskje også den viktigste grunnen til at folks tillit til politikerne er i ferd med å rakne. De er lei av å bli styrt av en politisk elite som beriker seg selv på det offentliges bekostning.

Har rent flertall

Hva så med Spania? Mariano Rajoy og hans partifeller har rent flertall og trenger ikke utlyse nyvalg hvis de ikke vil.

Rajoy har fått på plass en ny lov, som sier at alle parlamentarikere må oppgi alt de tjener.

Men om han blir sittende vil avhenge av hva som kommer frem i korrupsjonssaken mot den tidligere kassereren i partiet.

Til nå har det vært påstand mot påstand. Kassereren hevder at det hemmelige regnskapet er sant, mens Rajoy og hans partifeller påstår at Luis Barcenas har laget det for å skjule at han har stukket unna millioner i en konto i Sveits.

Uansett hva utfallet blir kan det koste det unge demokratiet dyrt. Nå er over halvparten av alle unge spanjoler arbeidsledige. Det kan i seg selv forsterke mistilliten til politikerne og det politiske systemet.

Det tar tid å bygge opp tillit, men går raskt å rive ned, er en regel som gjelder for de fleste. Kanskje med unntak av Berlusconi. Han vant raskt tillit. Nå mister han den sakte, men sikkert.