– Innføringen av den nye sikkerhetsloven er den viktigste utviklingen i forholdet mellom den sentrale regjeringen og Hongkong siden tilbakeføringen, sa Lam på en seremoni som markerte at det er 23 år siden byen ble tilbakeført til Kina fra Storbritannia.
Så tok politiet grep.
Først ble en mann som hadde et uavhengighetsflagg arrestert i dag.
Kort tid etter er 30 arrestert, og politiet bruker vannkanoner og tåregass mot demonstrantene i forretningsstrøket Causeway Bay.
Der tok også politiet ti personer ut av et kontorbygg og førte dem inn i en ventende politibil etter å ha ransaket dem, skriver The Guardian. Politiet har også nektet folk å rope slagord for uavhengighet og bære flagg som støtter dette.
Totalt skal mer enn 180 blitt arrestert i løpet av dagen. Det melder politiet selv på Twitter.
Meld deg på ukebrevet til Urix: Klikk her
En politimann i Hongkong retter tåregasspistolen sin mot demonstranter.
Foto: TYRONE SIU– Vendepunkt
Det var i går Kinas president Xi Jinping undertegnet den omstridte sikkerhetsloven. En lov som blant annet åpner for å straffe demonstranter som ødelegger kjøretøy med livstid i fengsel, og stenging av selskaper som handler i strid med loven.
– Den nasjonale sikkerhetsloven er et vendepunkt for Hongkong bort fra kaos og mot et velfungerende styre, sa Lam, som i går understreket at dette er en lov rettet mot de få.
– Den vil kunne rette seg mot en svært liten minoritet med mennesker som har brutt loven, mens liv og eiendom, grunnleggende rettigheter og frihetene til det store flertallet av Hongkongs innbyggere vil bli beskyttet.
Sterk kritikk
Til sammen 27 land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan og Norge, ber Kina revurdere loven og sier i en uttalelse til FN at den undergraver byens selvråderett.
USA har trukket tilbake Hongkong særskilte handelsstatus og truer med flere tiltak.
Det har også fått myndighetene i Beijing til å reagere.
– Hva har dette med dere å gjøre? spurte Zhang Xiaoming, Kinas øverste representant til Hongkong og Macau, på en pressekonferanse.
– Dette har dere ingenting med å gjøre, la han til.
- Les:
Nekter demonstrasjoner
For første gang siden 1. juli-seremonien ble innført for 17 år siden har myndighetene nektet folk å gå i den årlige demokrati-marsjen. De frykter nye opptøyer og bråk.
Aktivister har svart med å be folk om å nettopp å demonstrere mot loven og mot forbudet mot å samle seg i protest, skriver The Guardian. Men mange frykter for konsekvensene hvis de velger å markere sin misnøye mot myndighetene.
