NRK Meny
Normal

Norge skal berge foreldreløse menneskeaper i regnskogen

De indonesiske rødpelsede orangutangene er snart utdødd. Men nå skal de reddes, med norske regnskogpenger.

Organgutangen Jaimat, Borneo

Apen Jaimat er en av dem organisasjonen Borneo Orangutan Survival har reddet og som nå bor på 'apehjem' for senere å tilbakeføres til den indonesiske regnskogen.

Foto: BOS/Nyaru Menteng

Anders Magnus i Indonesia
Foto: NRK

Orang Utan kalles de på indonesisk – folket (orang) fra skogen (utan). På norsk kjent som orangutang.

Denne rødhårete menneskeapen kan bli 60 år gammel, men på den vesle øya Kaja midt i Rungan-elven er de fleste orangutangene fortsatt ganske unge.

For nådeløst blir mammaene drept, deretter stjeles de små apebabyene for å selges til rikfolk – som kjøper apeunger for store summer fra krypskytterne, enten for å ha dem som kjæledyr eller rett og slett for å spise dem. Ungt apekjøtt regnes nemlig som en særlig delikatesse.

Apene Sif og Sifa, Borneo

Sif og Sifa lever godt i trærne i ett av reservatene til BOS. De får også hjelp til 'kosten'.

Foto: BOS/Nyaru Menteng

Noen av de små apene havner også som sirkusaper, med en lenke rundt beinet resten av livet.

Øy med apehjem

Midt i Sentral-Kalimantan i den indonesiske delen av Borneo, som er verdens tredje største øy, har den private organisasjonen Borneo Orangutan Survival (BOS) opprettet et eget «barnehjem» for foreldreløse aper.

En av organisasjonens viktigste oppgaver er å redde unge orangutanger fra fangenskap.

Deretter settes de ut på Kaja, hvor de danner et samfunn sammen med de andre orangutangene. Når de er modne for det, tilbakeføres de til et naturlig liv i skogen.

Øya er valgt med omhu som plass for apereservatet. Både for å hindre at orangutangene stikker av før de kan klare seg selv, men også for at det skal være lettere for vaktmannskapene å patruljere langs elva for å stanse eventuelle apejegere.

Påpasserne fôrer apene med frukt og grønt, som er hovedmeny for en orangutang. Kostholdet består av 90 prosent frukt, i tillegg kommer insekter, bark, blader, sopp, spirer og andre grønnsaker.

Kosten er tydeligvis næringsrik, for hannapene kan bli opptil 90 kilo og 1,5 meter høye. Med et armspenn på over 2 meter er de godt utstyrt for å kaste seg fra tre til tre.

Plantasjetrusselen

Selv om apejegerne er ille nok, utgjør de ikke den største trusselen mot orangutangene. Den kommer fra mer fredelige mennesker, som er ute etter å få seg en lønnet jobb på en av de mange oljepalmeplantasje som finnes.

For selv om store deler av Borneo består av enorme områder med grønn og frodig regnskog, kan man også finne store brunsvidde flater der multinasjonale palmeoljeselskaper har ryddet skog for å plante palmer. Eller helt hvite felter hvor gruveselskaper utvinner mineraler og kull.

Plantasjene og gruvene har ført til at store deler av regnskogen i Indonesia er hogget ned – områder hvor orangutangene naturlig oppholder seg.

I dag regner man med at det finnes bare 60.000 orangutanger igjen i Indonesia, 10.000 på Sumatra og 50.000 på Borneo.

Regnskogen hogges nå ned så raskt at zoologene har regnet ut at tallet minker med 5000 i året. Og fortsetter det slik, vil «skogfolket» Orang Utan være utryddet om bare 12 år.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Gjennom regnskogsatsingen skal apene på Borneo reddes.

Inne i Borneos tette jungel, skal de truede apene få norsk hjelp til å redde omgivelsene sine.

Norske skogpenger

Forekomsten av den rødhårete menneskeapen er derfor en god indikator på hvordan det står til med regnskogen i Indonesia.

Hvor mye uberørt regnskog som finnes her betyr ikke bare noe for apene, men også mye for den globale oppvarmingen. Skogen og torvmyrene under den holder på enorme mengder karbon. Hogges skogen ned, øker utslippene av CO2 i atmosfæren, og jorda varmes opp.

For å hindre at det skjer har Norge gjort en avtale med Indonesia om bevaring av regnskog.

Klarer landet å hindre at nye områder av regnskogen legges øde, har Norge lovet å bidra med inntil 6 milliarder norske kroner.

Indonesia får pengene utbetalt når de kan bevise at skogen er varig vernet.

Selv om avtalen ble inngått for halvannet år siden, er ennå ingen kroner utbetalt. Og de fleste av kontrollorganene som skal påse at innholdet i avtalen blir overholdt, blant annet for å hindre misbruk av norske skattepenger, er heller ennå ikke i virksomhet.

Greenpeace Indonesia synes dette er skuffende, og er ikke fornøyd med gjennomføringen av den norske skogsatsingen i landet så langt.

– For øyeblikket går det smått. Det er fortsatt mye som gjenstår å bli enige om i avtalene mellom Indonesia og Norge, sier Yuyun Indradi til NRK.

Han mener Norge må være en mye sterkere pådriver for å få prosjektet ordentlig i gang.

Han frykter også at korrupsjon kan føre til at hele skogsatsingen stanser opp.

– Korrupsjon er alltid et stort problem her i Indonesia, og det angår ikke bare råvaresektoren men også styringsverket. Så hjemmeleksen her (Indonesia) må være å sørge for å bekjempe korrupsjonen, for dette kan hindre gjennomføringen av skogprosjektet, sier Greenpeace-rådgiveren.

Oljefondet inn i palmeindustrien

Regnskogfondet i Norge og lokale miljøorganisasjoner i Indonesia har i tillegg kritisert Norge for å tale med to tunger.

For samtidig som man lover penger for å bevare regnskogen, har det norske Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland som det offisielt heter – investert 80 milliarder kroner i 73 bedrifter i bransjer som bidrar til ødeleggelse av regnskogen, ifølge en rapport som Regnskogfondet og Naturvernforbundet laget i vår.

– Det er ganske ironisk. Men når det er sagt, så ser jeg en fremgang. Skagenfondene har trukket seg ut fra selskaper og industrier som man regner som «utbyttere», og jeg håper pensjonsfondet vil følge samme praksis, sier Yuyun Indradi fra Greenpeace.

Oljefondet kunngjorde nylig at det fra nå av vil stille krav til at selskapene det investerer i skal innføre tiltak for å redusere avskoging. Hvordan dette skal gjøres i praksis har fondet imidlertid ikke sagt noe om.

Organgutang, Borneo

En orangutang kan bli opptil 60 år gammel.

Foto: BORNEO ORANGUTAN SURVIVAL FOUNDATION / Afp

– Hvis Norge skal redde regnskogen i Indonesia, må de også sørge for å trekke ut investeringer som ødelegger for den, sier Indradi.

Det norske kronprinsparet er på besøk til Indonesia, og skal delta i arrangementer som fremmer Norges innsats for å bevare regnskogen.

En viktig målestokk for den norske skogsatsingen blir hvor mange orangutanger det fortsatt finnes i Indonesia. Hvis dyreslaget forsvinner, har Norges regnskogprosjekt i Indonesia mislykkes.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt