Normal

Skal hente “den hellige gral”

Onsdag møtes romforskere i Paris for å planlegge historiens mest ambisiøse romferd. De skal hente det de kaller ”den hellige gral”.

Overflaten på Mars

Slik ser overflaten på Mars ut. Bildet ble tatt av Mars Exploration Rover Spirit 13. april 2006.

Foto: NASA / AP

Arbeidet begynte i fjor da en gruppe romforskere og -ingeniører kalt IMARS (International Mars Architecture for Return of Samples) begynte å planlegge en tur til Mars.

Oppdraget er unikt fordi det har som mål å hente hjem flere prøver fra den røde planeten Mars.

To romfartøy

Oppdraget, dersom det blir gjennomført, blir den mest omfattende i menneskehetens historie.

- Dette har vært den hellige gral for marsforskere i mange, mange år. Vi mener det er fullt mulig, men det vil kreve et omfattende internasjonalt samarbeid, sier David Parker ved The British National Space Centre i London.

Planen går ut på å sende to forskjellige romfartøy til Mars. Det ene inneholder en landingsmodul, en bil som skal kjøre rundt og hente steinprøver på Mars og en oppskytingsmodul som skal sørge for å sende dem ut i bane rundt Mars.

Ariane 5-rakett

ESAs Ariane 5-rakett

Foto: - / AFP

Der venter det andre fartøyet, som er et moderskip som mottar prøvene, setter fart mot Jorden og slipper dem ned i atmosfæren.

Begge disse to er svært tunge og må festes til kraftige raketter, slik som ESAs 59 meter høye Ariane 5-raketter.

Tilbake i 2022

Når fartøyet har landet på Mars skal den kjøre noen få kilometer fra landingsmodulen og bore hull flere centimeter ned i bakken for å samle flere typer steiner. Den skal se etter gamle og yngre steiner, og blant annet lete etter spor av vann.

Totalt skal den ha med seg 500 gram, både fra bakken på Mars og støvpartikler fra atmosfæren. Når den så kommer tilbake til landingsmodulen skal den plassere prøvene i flere små beholdere før disse blir skutt opp i bane rundt planeten. Der skal den kobles sammen med moderfartøyet som setter kursen for Jorden. Dette er aldri gjort før.

- Dette vil være en svært vanskelig ting å gjøre. Mars er nemlig langt unna Jorden, mellom 3 og 22 lys-minutter unna. Det betyr at folk på bakkekontrollen ikke kan gjøre dette i steg for steg, men må automatisere prosessen, sier Parker.

Utfordringen blir å utvikle et intelligent system som kan søke etter og kobles sammen med moderfartøyet.

Når dette kan skje, er usikkert. Forskerne mener likevel at det tidligste det vil kunne skje er i 2018 og at prøvene kommer tilbake til Jorden på sommeren i 2022, altså om 14 år.

Hvorfor hente dem hjem?

Kun Sovjetunionen klarte å hente steiner fra Månen til Jorden under robotoppdragene på 1970-tallet. Men siden den gang er slike oppdrag ansett som svært vanskelige og fryktelige dyre. Prislappen på Mars-oppdraget ventes nemlig å ligge på minst 20 milliarder kroner. Spørsmålet er om interessen er stor nok verden over.

Men interessen er utvilsomt stor. Mars-forskere mener at det å kunne studere prøver fra Mars her på Jorden er helt grunnleggende for å forstå historien til planeten og om liv noen ganger har eksistert der.

Ifølge en rapport er det 55 studier som skulle vært gjort på prøver fra Mars. Mer enn halvparten kan bare besvares med en høy grad av nøyaktighet dersom de kan utføres her på Jorden, mens 13 av dem bare kan gjøres dersom prøvene hentes til Jorden. Blant annet for å finne ut den nøyaktige alderen på steinene.

Så stilles spørsmålet: Hvorfor hente prøvene hjem når de kan utføres på Mars? Årsaken til dette er at dagens utstyr er så stort og tungt at det vil koste mer å utføre testene på Mars enn å hente dem hjem.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt