Verdens ledere har vært samlet i Roma i tre dager for å bli enige om tiltak mot matvarekrisen.
Det var lenge tvil om hvorvidt toppmøtet ville bli eninge om en slutterklæring, men til slutt kunne de samles om en tekst. Nå skal antall sultende i verden halvers innen 2015.
FAO-toppmøtet i 1996 hadde også som målsetting å halvere antall sultende innen 2015 . Den gangen lå tallet på vel 800 millioner mennesker. Siden da har tallet på sultende vokst til 850 millioner og kan øke med ytterligere 100 millioner på grunn av matvarekrisen.
Ingen avklaring rundt matvareeksport
- Land som hindrer eksport eller import av matvarer bør straks revurdere dette, sa FNs generalsekretær Ban Ki Moon ved starten av møtet. Men det ble aldri noen avklaring på matvare-eksport og -import problematikken.
Det har vært knyttet høye forventinger til dette møte, mye på grunn av at verdens matvaresituasjon har vært et av de absolutt topptemaene i den internasjonale debatten. Men den gang ei.
Argentina og flere andre Søramerikanske land ønsker ikke ytterligere kritikk av egne eksporthindringer, og spørsmål knyttet til en mer rettferdig handel er skjøvet over til WTO, der flere vanskelige avgjørelser må tas i løpet av sommeren hvis ikke Doha-runden skal ytterligere forsinkes.
Der er spørsmål knyttet til hvorvidt mer liberal handel er et gode eller ei et sentralt tema.
Biodrivstoff kompromiss
Biodrivstoff har vært et av de vanskeligste spørsmålene. Enkelte eksperter mener omlegging fra matproduksjon til dyrking av biodrivstoff er en betydelig årsak til fordoblingen i prisen på basismatvarer, og krever begrensninger i satsingen på biodrivstoff.
Andre, som USA og Brasil, mener biodrivstoff har hatt liten virkning på matprisene.
På dette spørsmålet ble det inngått et kompromiss som sier at biodrivstoff må utvikles med hensyn til både energibehov og matvaresikkerhet.
Også noe positivt
Erklæringen har også positive sider. FN skal sette inn en innstatsstyrke for kortsiktige tiltak, og FN har skaffet til veie ny frisk kapital.
Toppmøtet var kalt sammen på bakgrunn av de kraftige prishoppene på basismatvarer som ris, mais og korn. Prisøkningene fører til at 100 millioner flere mennesker kan havne i de sultendes rekker. Fra før er det 850 millioner som ikke har nok mat.
