Skal grille Petraeus om Irak-krigen

For på utspørrerbenken sitter senatorene John McCain, Hillary Clinton og Barack Obama - som alle tar pause fra valgkampen for å delta.

For et av de største problemene en av de tre vil arve som president, er nettopp Irak-krigen.

Petraeus møter sammen med den amerikanske ambassadøren i Bagdad, Ryan Crocker - slik de gjorde i september.

De forteller at sikkerhetssituasjonen er vesentlig forbedret i Irak, og at den irakiske regjeringen prøver å få til politisk forsoning og økonomisk stabilitet.

General Petraeus har så langt i høringen også pekt på Iran som en trussel mot situasjonen i Irak.

- Iran spiller en destruktiv rolle i Irak ved å støtte sjiamilitsen i landet, sa Petraeus.

Han anbefaler en 45-dagers evaluering av situasjonen i Irak etter juli.

- USA burde etter juli stanse tilbaketrekningen av kampstyrkene i Irak i 45 dager etter juli for å evaluere situasjonen.

Føringer

Generalen og ambassadøren møter i Senatets komité for de væpnede styrker, hvor Hillary Clinton og John McCain sitter, i dag og i utenrikskomiteen, der Obama er medlem, i morgen.

Se høringen direkte fra kl. 15.30

Amerikanske analytikere tror det blir like stor fokus på hva de tre presidentkandidatene sier og hvordan de oppfører seg (kroppsspråk, mimikk, ordvalg), som hva Petraeus og Crocker vil si.

I komiteene er det nøye rangordning etter ansiennitet, og senioren John McCain vil komme til orde langt tidligere og i langt større grad enn Hillary Clinton. Han kan også legge føringer i spørsmålene sine, for å vise forskjellen mellom de to.

- Men det er umulig å få McCain med på et taktisk spill for skjerme det republikanske partiet og Bush-regjeringen. John spør om det John ønsker å spørre om, sier en partikilde til Washington Post.

Obama må også, med kun en fire års-periode bak seg, finne seg i å stille langt bak i utenrikskomiteen, som ledes av senator Joseph Biden jr. Han var også kandidat til den demokratiske presidentnominasjonen, men trakk seg etter nominasjonsvalget i Iowa.

Ut eller ikke ut

Republikaneren John McCain er den eneste av de tre som vil fortsette krigen i Irak, og har uttalt at styrkene kan stå der i 100 år til. Hans kritikk har vært at Bush-regjeringen - når de først startet krigen - har sendt for få soldater, slik at det har undergravet krigsstrategien.

Demokraten Barack Obama, som stemte mot vedtaket om å gå til krig, har uttalt at det er mangel på lederskap å fortsette det militære engasjementet i uendelighet. Han vil trekke ut alle soldatene innen 16 måneder. Det betyr mellom 3.500 og 7000 soldater hver måned.

Hans motkandidat Hillary Clinton, som opprinnelig støttet krigen men som er blitt mer motstander, vil starte tilbaketrekning av styrkene innen 60 dager, men har ikke satt noen slutttidsfrist.

20.000 soldater skal etter planen sendes hjem fra Irak innen utgangen av juli. Men det er ventet at general Petraeus overfor Senatet vil anbefale at man venter med hjemsending.

Dermed kan det fortsatt være rundt 140.000 amerikanske soldater i Irak når McCain, Clinton eller Obama blir tatt i ed som ny president i januar 2008.

Holder løftene?

Og stadig flere analytikere tror Obama og Clinton kan komme til å måtte gå tilbake på hva de nå lover velgerne.

- Presidentkandidatene ender vanligvis opp med å gjøre noe annet enn hva de sier i valgkampen, sier Gary Samore, visepresident i Council of Foreign Relations i New York, til NTB.

- Hva som skjer, vil avhenge svært mye av hvordan situasjonen ser ut i Irak når den neste presidenten blir tatt i ed, sier han.

Republikaneren John McCain utnytter dette overfor sine demokratiske motstandere. I en tale til krigsveteraner på mandag han at en for rask tilbaketrekking av soldater vil skade både USA, Irak og hele Midtøsten.

- Å love en tilbaketrekking er toppen av uansvarlighet, det er sviktende lederskap, mener McCain, med et klart spark til Obama.

Han kan lene seg til fakta fra Institute for Peace. De advarer i en rapport om at en tilbaketrekking kan føre til omfattende kaos og folkemord i Irak. "USA er ikke noe nærmere å kunne trekke seg ut av Irak i dag enn for ett år siden", heter det.

- Det er Obama som kan få problemer her. Clinton har vært litt mer forsiktig. Hun ønsker å distansere seg fra Bush, men viser likevel litt mer fleksibilitet, sier Michael O'Hanlon, Midtøsten-ekspert ved Brookings Institution i Washington til NTB.

Spørsmålet om Irak-krigen var under de første nominasjonsvalgene den viktigste saken for velgerne. Nå har økonomiske forhold - i takt med den økende krisen i USA, blitt nummer 1-sak.