Skal dyrke menneskeorganer ved hjelp av rotter

En japansk forsker har fått tillatelse til å sette inn menneskeceller i rotter. Målet er å gro organer til folk som lider av organsvikt.

Embryoet til en gris

MISLYKKET: Tidligere forsøk med menneskeceller i et grise-embryo, som ikke hadde suksess. Et «embryo» er det første stadiet til et foster.

Foto: AP

En japansk stamcelleforsker er den første til å motta støtte fra myndighetene til å lage embryoer av dyr med menneskelige stamceller.

Hiromitsu Nakauchi ved University of Tokyo skal sette menneskeceller inn i rotte-embryoer og etterhvert transplantere disse cellene til andre dyr.

Det endelige målet til Nakauchi er å dyrke en menneskelig bukspyttkjertel i et dyr, slik at den senere kan bli transplantert til en pasient.

– Hvis vi er i stand til å generere menneskelige organer i dyr, kan vi hjelpe mange, mange mennesker, sa Nakauchi til magasinet Stanford Medicine i fjor.

Normalt stanses utviklingen i embryoet etter 14 dager, men i mars opphevet Japan denne regelen. Nye retningslinjer åpner for å sette inn embryoet i surrogat-dyr for videre utvikling.

Aurora Sætran med rotte på skulderen

LIVREDDER: Dersom Nakauchis forskningsprosjekt blir suksess, kan mus og rotter bidra til å redde menneskeliv i fremtiden.

Foto: Rubina Butt / NRK

Tosidig sak

Trygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU, mener at saken er klart tosidig.

– På en side er dette en naturlig videreføring av forskning som har foregått lenge. Det er ingen tvil om at det medisinske målet, hjelpe flere som lider av organsvikt, er svært viktig, sier han.

Samtidig mener han at det finnes klare moral-etiske begrensninger knyttet til både teknologien og forsøksdyrene.

– Det ene er dyrevelferd, der man frykter er at de menneskelige cellene kan bevege seg og for eksempel begynne å interferere med hjernen, sier Brautaset.

Han forklarer at dette er vanskelig å oppdage, men kan ha store konsekvenser for dyrene.

Det andre gjelder selve teknologien. Dersom man overdriver bruken av menneskeceller, begynner man å nærme seg det «eventyrlige», og for eksempel forsøk på å skape dyr med menneskelige trekk.

– Dette ønsker vi nok ikke engang vite om er mulig, mener Brautaset.

– Ikke gode nyheter

Dyrevernsorganisasjonen NOAH støtter ikke eksperimentene der man flytter organer fra et dyr til et annet.

– Det som skjer senere i denne typen forskning, er smertefullt, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

Hun refererer til den videre utviklingen der organene settes inn i et surrogat-dyr.

– Vi vet at dette er en veldig smertefull forskning, som går sterkt ut over dyrene som er involvert. Så dette er absolutt ikke gode nyheter, sier Martinsen.

Siri Martinsen, Noah

DYREVERNER: Siri Martinsen i Noah mener det er et blindspor å utsette dyr for denne typen forskning.

Foto: Bente Isefjær / NOAH

Hun mener det er et blindspor å utsette dyr for denne typen forskning.

– Både fordi det er etisk problematisk ovenfor dyrene, men også fordi det ikke er gitt at det å dyrke frem organer via et dyr, fører dit man vil, mener Martinsen.

Hun forstår at man trenger flere organer til folk som er syke.

– Den forskningen som burde få mer penger og oppmerksomhet, er den som går på å dyrke frem organer fra menneskelige cellekulturer, sier Martinsen.

Menneskeceller i apeembryo

En gruppe spanske forskere står bak et mer kontroversielt forsøk på å finne ut av hvordan en kan gro menneskeorganer i dyr.

Forskerne skal ha injisert stamceller fra mennesker inn i et apeembryo, noe som ifølge BigThink skal gjøres slik at et hvilket som helst vev skal kunne gro inne i embryoet.

Under ledelse av Juan Carlos Izpisúa ble forsøkene gjennomført i Kina, ettersom denne typen forsøk ikke er tillatt i Spania, skriver forskning.no og El Pais.

Det har blitt skapt en såkalt kimære, som er et individ med celler fra to eller flere arter. Forskere har tradisjonelt sett satt en grense som sier at embryoet ikke skal vokse i mer enn to uker. Dette gjøres slik at embryoet ikke utvikler et menneskelig sentralnervesystem.

Foreløpig er ikke forskningen publisert, da den avventer kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering.

SISTE NYTT

Siste nytt