Hopp til innhold

Sju ting som skiller norsk og dansk politikk

Hva har bokstaven A med Socialdemokratiet å gjøre? Hvorfor dukker stadig nye partier opp i den danske partifloraen? Og vil egentlig Dansk Folkeparti i regjering? Her er vår guide til særegenhetene i dansk politikk.

Bildemontasje. Helle Thorning-Schmidt drikker øl. Lars Løkke Rasmussen spiser en bolle

ØL OG BOLLE: Vi vet at danskene er glade i pils og bakverk, noe Helle Thorning-Schmidt og Lars Løkke Rasmussen bekrefter på disse bildene fra valgkampen. Les saken og lær mer om hva som gjør dansk politikk spesiell.

Foto: NTB Scanpix

18. juni skal danskene velge et nytt Folketing. Da får vi vite om Helle Thorning-Schmidt fortsetter som statsminister, eller om hun blir byttet ut med Venstres Lars Løkke Rasmussen.

I mellomtiden kan du lese om hva som skiller nabolandets politikk fra det vi kjenner til her hjemme:

1. Utbryterpartier har kortere vei til makten

Uffe Elbæk sitter i døråpningen mellom et kart og en plakat på Alternativets partilokaler

EKS-STATSRÅD: I 2011 var Uffe Elbæk kulturminister for Radikale Venstre. Han forlot senere partiet, og stiftet Alternativet. Her sitter han i det ferske partiets hovedkontor i København.

Foto: Linda Kastrup / Reuters
  • Norge: Sperregrense på fire prosent
  • Danmark: Sperregrense på to prosent

Den lave sperregrensen gjør det lettere for utbryterpartier å komme inn i parlamentet.

Liberal Alliance, stiftet av politikere fra Radikale Venstre og Konservative Folkeparti i 2007, fikk for eksempel hele ni representanter i Folketinget kun fire år etter opprettelsen.

I år ligger Alternativet, opprettet i 2013, ifølge meningsmålingene an til å få inn åtte representanter. Partiet har allerede én representant i Folketinget, etter at Uffe Elbæk forlot Radikale Venstre og dannet det forbrukskritiske, grønne partiet.

Les mer: Berlingskes kommentator, Thomas Larsen, har denne analysen av Alternativet.

2. A, B, C, hvaforno?

Skjermdump fra Danmarks Radios valgsider

STEMMESEDDEL: På Danmarks Radios valgsider kan leserne se stemmeseddelen for sin valgkrets. Bokstavene de skal velge mellom har imidlertid lite med navnet på partiet å gjøre.

Foto: Skjermdump
  • Bokstaver fra 1909 følger partiene

Mens norske velgere plukker en stemmeseddel med partiets navn på, må danske velgere forholde seg til bokstavene A, B, C, F, I, K, O, V og Ø.

A er for eksempel Socialdemokratiet, mens O er Dansk Folkeparti.

Hvorfor er det sånn? Ved valget i 1909 fikk de tre største partiene den gang, Socialdemokratiet, Det radikale Venstre og Højre (dagens Konservative Folkeparti) utdelt bokstavene A, B og C etter størrelse. I nyere tid har partiene valgt seg en ledig bokstav. Andre har også byttet bokstav. Venstre byttet for eksempel fra D til V i 1971.

For å gjøre forvirringen total opereres det også med forkortelser som DF for Dansk folkeparti og S for Socialdemokratiet.

Les mer: TV2 laget i 2011 en guide til dansk politikk og bokstavene

3. Valget kan avgjøres på Færøyene

Helle Thorning-Schmidt holder tale for en fullsatt sal i Folketinget

RIKSFELLESSKAPET: Da Helle Thorning-Schmidt åpnet Folketinget i 2011, satt det to representanter fra Grønland og to fra Færøyene i salen.

Foto: Lars Krabbe / Ap
  • Grønland og Færøyene i Folketinget

Da Danmark måtte gi slipp på Norge, mistet Norge også status som kolonimakt. I Danmark preger kolonihistorien fortsatt samfunnet.

Den tidligere danske kolonien Grønland regnes i dag som en selvstyrt del av Danmark. Det gjør også Færøyene, som forble i det danske riket ved Kielfreden i 1814. Begge nasjoner har to representanter hver i Folketinget.

I de siste valgene har begge mandatene på Grønland og ett av mandatene på Færøyene støttet den røde blokken. Svært få dansker vet hva de nordatlantiske representantene heter, og deres kampsaker er sjelden høyt oppe på den politiske agendaen.

Men i 1998 avgjorde valgresultatet på Færøyene det danske valget. Den ene blå kandidaten ble vraket til fordel for en rød, og resultatet ble at Venstres statsministerkandidat tapte hårfint. Årets valg er svært tett, og det spekuleres i om Færøyene også denne gang kan spille en avgjørende rolle.

Les mer: «Ender valget med enda en færøysk gyser?» spør Danmarks Radio

4. Hardere tone i innvandringsdebatten

Dansk grensekontrollpost

KONTROLL: De største partiene i begge blokkene ønsker å framstå som strenge i innvandringspolitikken. Dansk Folkeparti går enda lenger, og ønsker nærmest å stenge grensene for flyktninger og asylsøkere.

Foto: FRANDSEN FINN / Ap
  • «Alle» konkurrerer om å være strengest i klassen

Mens Høyre og Ap her hjemme ber kommunene bosette 8000 syrere over tre år, vurderer toneangivende danske politikere om landet skal frata flyktninger rett til bolig. Nylig lovet Venstres statsministerkandidat at han vil kalle inn Folketinget til hastemøte for å vedta lavere stønader og strengere krav til opphold dersom han vinner valget. Han mener den sittende regjeringen har skyld i at Danmark, målt i folketall, angivelig var blant de fem landene som hadde flest asylsøkere i EU i fjor.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt mener økningen skyldes flyktningkrisen i verden, og skryter av at hennes regjering «har strammet inn asylreglene for første gang på 12 år». Nylig lanserte hun krav om at alle asylsøkere skal jobbe fra dag én. Hun åpnet også for å bruke bistandspenger på å sende avviste asylsøkere hjem.

Ifølge flere analytikere skyldes utspillene at både Venstre og Socialdemokratiet frykter å miste velgere til det innvandringskritiske partiet Dansk Folkeparti.

Les mer: DRs valgekspert Jens Ringberg om hvorfor innvandringspolitikk preger valget

5. Det konservative krympeparti

De fire borgerlige partilederne i Norden anno 2013 samlet på en grønn plen

MINST I NORDEN: Mens konservative partier gjerne er størst eller nest-størst ellers i Norden, har de lenge slitt i Danmark. Her står tidligere leder for Det konservative folkeparti, Lars Barfoed, som nummer fire til venstre da de fem nordiske konservative partilederne møttes på Losby gård juni 2013.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
  • Høyres søsterparti har svært liten oppslutning

Høyre er Norges 2. største parti og styrer landet i regjering. For søsterpartiet i Danmark, Det konservative folkeparti, virker en slik posisjon som en fjern drøm. Siden slutten av 1980-tallet har de gradvis fått mindre oppslutning, før de virkelig raste nedover under valget i 2011. Med en oppslutning på 4,9 prosent mistet de ti mandater i Folketinget.

Også under årets valg ser det ut til at borgerlige og høyreorienterte velgere i Danmark heller stemmer på partier som Venstre, Liberal Alliance og Dansk Folkeparti.

På de siste målingene har Det konservative folkeparti en oppslutning på 3-4 prosent.

Les mer: DRs skolesider skriver kort og godt om partiets historie og verdigrunnlag

6. Prins vil-ikke

Kristian Thulesen Dahl, DF, under valgkampen i Danmark. I bakgrunnen tre andre politikere

POPULÆR: Kristian Thulesen Dahl (t.v.) har vunnet flere velgere etter at han tok over DF etter Pia Kjærsgaard. Han har foreløpig ikke kommet med krav om regjeringsdeltakelse dersom den blå blokken vinner valget.

Foto: SCANPIX DENMARK / Reuters
  • Dansk Folkeparti krever ikke regjeringsmakt

Mens Fremskrittspartiet før sist stortingsvalg nektet å støtte en regjering de selv ikke var en del av, har det høyrepopulistiske partiet i Danmark valgt en helt annen strategi.

Dansk folkeparti (DF) var støtteparti for Venstre-styrte regjeringer i årene 2001 til 2011. Siden den gang har de vokst kraftig, og i januar viste en meningsmåling at flertallet av partiets velgere vil i regjering. Men partileder Kristian Thulesen Dahl sitter fortsatt på gjerdet.

Han er ikke overbevist om at Venstre og resten av blå side vil gå med på de innstramningene DF krever i innvandringspolitikken. Han er også uenig med Venstres mål om nullvekst i offentlig sektor, og ønsker å stå fritt til å stemme med den røde blokken i velferdspolitiske saker.

Se mer: Lær mer om DF og partilederen i dette TV-intervjuet med Danmarks Radio

7. God plass til venstre

Partileder Johanne Schmidt-Nielsen fra Enhedslisten stemmer under lokalvalget i 2013

GODT LIKT: Dansk Kommunikationsforening har allerede utropt Johanne Schmidt-Nielsen, parlamentarisk leder av Enhedslisten, for valgets retoriske vinner. Her stemmer hun i Korsgadehallen under lokalvalget for to år siden.

Foto: Martin Sørensen / NTB scanpix
  • To partier til venstre for Socialdemokratiet

Ikke siden Erling Folkvord representerte RV på Stortinget fra 1993 - 1997, har to partier til venstre for Arbeiderpartiet hatt mandater på Stortinget.

I Danmark, derimot, er situasjonen en annen. Siden 1994 har både Socialistisk Folkeparti (SF) og Enhedslisten (EL) vært representert i Folketinget. Og mens SV faller kraftig på meningsmålingene her hjemme, ligger SF og EL an til å få rundt 25 mandater til sammen ved årets valg.

Enhedslisten, som ligger mest til venstre, er klart størst av de to. Meningsmålingene viser en oppslutning på opp mot ni prosent, og partiet kan gjøre sitt beste valg siden opprettelsen i 1989.

Les mer: Berlingske har analysert Enhedslistens turbulente forhold til regjeringen

* I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Enhedslisten har hatt en oppslutning på 15 prosent på meningsmålingene den siste tiden. Det stemmer ikke.

Kilder: Danmarks Radio, Store norske leksikon, Wikipedia, Politiken, Berlingske tidene, TV2

SISTE NYTT

Siste nytt