Av de to alternativene er nyvalg mest sannsynlig. Merkel har tidligere sagt at hun heller vil ha nyvalg enn å styre med en mindretallsregjering, fordi Europa trenger et sterkt Tyskland.
Det blir verken effektivt eller enkelt for den tyske regjeringen å forhandle i EU, dersom de hele tiden må søke Forbundsdagen om godkjenning.
Situasjonen har heller ikke blitt enklere av at det under valget i høst for første gang kom inn 93 representanter for ytre høyre partiet Alternativ for Tyskland (AfD), som ble tredje største parti.
Et svært innvandringskritisk parti som samtlige av de andre partiene nekter å samarbeide med.
Et annet problem med mindretallsregjeringer, er at de ofte blir brukt som skremmebilde i Tyskland, og assosiert med mellomkrigstida som var preget av kaos og flere kortvarige mindretallsregjeringer.
Siden 1949 har landet kun hatt flertallsregjeringer.
Nyvalg er imidlertid heller ingen god løsning. Lite tyder nemlig på at valgresultatet vil bli særlig annerledes, ifølge de siste meningsmålingene.
Dermed er valget mellom mindretallsregjering eller nyvalg, som et valg mellom pest eller kolera.
Enighetspress
Det er med disse realitetene i bakhodet, Kristeligdemokratene (CDU/CSU) og Sosialdemokratene (SPD) nå går inn i sonderingssamtaler i Berlin, for å se om de etter hvert kan gå inn i mer formelle regjeringssamtaler.
Rett etter valget, var dette scenarioet utenkelig da SPDs partileder Martin Schulz konsekvent avfeide at partiet nok en gang skulle være juniorpartner i en storkoalisjon med CDU/CSU.
Han mente deltagelsen hadde kostet partiet for dyrt og hans opprinnelige ønske var å heller bygge opp partiets oppslutning, i opposisjon.
Da CDU/CSUs forsøk på å danne regjering med De Grønne og Fridemokratene kollapset tidligere i høst, sto SPD igjen som eneste mulighet for å danne en flertallsregjering.
Med flertallet av partimedlemmenes støtte, snudde partilederen og gikk likevel med på å sondere mulighetene for en felles regjeringsplattform.
Nå har partiene et press på seg for å bli enige, men ett av de vanskeligste spørsmålene er innvandring, der det kristeligdemokratiske CSU partiet i Bayern er innstilt på å kjøre en langt strengere linje enn det SPD er.
Dette er en sak det er viktig å stå på for CSU, fordi det til høsten er delstatsvalg i Bayern og de er redd for å tape velgere til AfD.
Et annet vanskelig spørsmål er SPDs krav om en grunnleggende endring av sykeforsikringsordningen. Og mens SPD har snakket om Europas forente stater og støttet initiativet fra Frankrikes president Macron om å styrke EU ytterligere, ønsker CSU at EU skal slankes, skriver Zeit.
Tidspress
I tillegg til at de har et press på seg om å bli enige om å danne en ny storkoalisjon, er de også under et visst tidspress.
Aldri tidligere har tyskerne ventet lengre på en ny regjering, skriver Deutsche Welle.
Mye av tiden gikk bort i høst, da CDU/CSU holdt sonderingssamtaler i fire uker med De Grønne og Fridemokratene, uten resultat.
Derfor er det nå satt av kun denne uka til sonderinger og i motsetning til forrige gang, der alle parter uttalte seg til pressen non stopp, har partiene nå blitt enige om å ikke gi intervjuer før slutterklæringen, som kommer enten torsdag eller fredag.
Når sonderingene er avsluttet, skal Sosialdemokratene ta stilling til om det skal innledes formelle regjeringsforhandlinger under en partikonferanse i Bonn 21. januar.
En ny regjering er ventet tidligst i april, skriver Welt.
I mellomtiden styres Tyskland av et forretningsministerium, og er politisk paralysert når det gjelder å ta store avgjørelser.
