Siste lyntoglinjer åpner i Frankrike

De to linjene som åpnes er fra Paris til Rennes i Vest-Frankrike og fra Paris til Bordeaux i sørvest.

I begge tilfeller vil de nye lyntoglinjene kutte reisetiden dramatisk:

• Paris-Rennes vil gå ned fra 2 timer og 4 minutter til 1 time og 25 minutter.
• Paris-Bordeaux vil gå ned fra 3 timer til 2 time og 4 minutter, skriver Le Figaro.

Det franske jernbaneselskapet SNCF regner med at 35.000 passasjerer daglig vil bruke Bordeaux-toget og 30.000 vil bruke Rennes-toget.

Verdens raskeste

Siden den første linjen fra Paris til Dijon er det franske lyntoget TGV blitt et symbol for fransk teknologi.

Toget går i regulær drift i hastigheter på rundt 300 km/t og har verdensrekorden for tradisjonelle tog med 574,8 km/t, satt i 2007.

Lyntoget kjører både på egne høyhastighetslinjer og på vanlige linjer.

Frankrike har drøyt 2000 kilometer med egne høyhastighetslinjer.

Med unntak av 60 kilometer som skal åpnes mellom Lyon og Saint-Étienne i desember, er høyhastighetslinjene som ble åpnet i dag de siste som åpnes i Frankrike på mange år.

Sliter økonomisk

Lyntogene har vært en eksportsuksess for Frankrike, men har kostet de franske jernbanene dyrt.

Den nye linjen til Bordeaux har kostet nesten åtte milliarder euro år bygge, mens linjen til Rennes har kostet 3,4 milliarder euro.

Totalt har det statlige franske jernbaneselskapet SNCF en gjeld på nærmere 45 milliarder euro, eller over 400 milliarder norske kroner.

Selv om lyntogene har gjort franskmenn stolte er de heller ingen driftsmessig suksess.

Ifølge Le Monde sier SNCF-president Guillaume Pepy at selskapet vil tape 90 millioner euro – opp mot 800 millioner norske kroner i året – bare på den nye linjen til Bordeaux.

Kvart million ansatte

Fremtiden for de franske jernbanene er også truet av at EU-regler gjør at Frankrike innen år 2020 må la utenlandske selskaper konkurrere om å drive lyntogene, skriver Economist.

I dag har SNCF en kvart million ansatte og mottar årlig nesten 50 milliarder kroner i støtte fra den franske staten.

Med en nyvalgt president Emmanuel Macron som har lovet å kutte i offentlige utgifter, er det vanskelig å se for seg at landet skal ha råd til å bygge nye høyhastighetslinjer i overskuelig fremtid.

Dermed representer etter alt å dømme de to linjene som ble åpnet i dag slutten på en æra i fransk jernbanehistorie.