Sinn Féin vant valget i Nord-Irland – går Storbritannia i oppløsning?

Torsdagens lokalvalg forteller oss mye om utviklingen i Europas siste union. Mens britenes regjeringsparti nærmest kollapser i deler av Storbritannia etter skandalen med «partygate», vokser partier som ønsker seg ut av den britiske unionen.

– Hvis vi ser en generasjon frem i tid, er Skottland selvstendig og Nord-Irland irsk. England og Wales står igjen alene, sier førstelektor ved Universitetet i Agder, Erik Mustad.

Her ser vi nærmere på resultatene av valget og hva det betyr for hver av de fire nasjonene:

Nord-Irland

For første gang er et parti som vil ha et forent Irland det største i den nordirske forsamlingen. Det er et historisk vendepunkt i nordirsk politikk.

Da Nord-Irland ble opprettet, var det for å beskytte protestantene i den nordøstlige delen av Irland. Den gang var de britiskvennlige i flertall her.

Men 101 år senere er demografien snudd. Man regner med at katolikkene er flest når folket skal telles senere i år.

Ikke alle katolikker er såkalte nasjonalister, altså tilhengere av at Nord-Irland skal ut av den britiske unionen og gjenforenes med Irland.

Men valgvinner Sinn Féin har alltid kjempet for et forent Irland, og vil starte forberedelsen av en folkeavstemning umiddelbart etter dette valget. Det bekreftet partiet til NRK i Belfast denne uka.

– Dagen i dag representerer et betydelig endringsøyeblikk. Det forandrer politikken vår og folket vårt, sa partiets leder i Nord-Irland, Michelle O'Neill, etter at valgseieren var et faktum lørdag.

Men det er også verdt å merke seg at Alliansepartiet har gjort et godt valg. Dette er et parti som er nøytralt i spørsmålet om Nord-Irland skal være britisk eller irsk.

Meningsmålinger viser at et flertall av det nordirske folket ikke definerer seg som verken nasjonalist eller unionist, altså tilhenger av den britiske unionen. En ny generasjon nordirer, født etter borgerkrigens slutt, peker ut en ny retning for landsdelen i dette valget.

Skottland

Det skotske nasjonalpartiet SNP har lenge vært Skottlands største parti. I denne ukas lokalvalg styrker partiet seg ytterligere. Partileder og førsteminister Nicola Sturgeon har all grunn til å juble.

Som partinavnet tilsier, er SNP et parti som ønsker løsrivelse fra Storbritannia. Men det er ikke nødvendigvis slik at alle velgerne ønsker det. Det viste folkeavstemningen om skotsk selvstendighet i 2014.

Partiet var den gang størst, men tapte folkeavstemningen.

Lørdag sa Sturgeon til PA Media at Storbritannia nå må stille seg store fundamentale spørsmål:

– De blir stilt her i Skottland, de blir stilt i Nord-Irland og de blir stilt i Wales. Jeg tror vi kommer til å se fundamentale forandringer i måten Storbritannia er styrt på i årene som kommer. Jeg er sikker på at en av de endringene er skotsk selvstendighet.

SNP ligger tolv prosentpoeng over Labour på andre plass i lokalvalget. Det skotske konservative partiet gjør et elendig valg, og skylder på partifelle og statsminister Boris Johnson og «partygate».

Partileder Douglas Ross er blant parlamentarikerne i Westminster som først krevde Johnsons avgang, men som trakk kravet da Russland invaderte Ukraina. Nå er spørsmålet om han selv må gå av på grunn av det elendige valgresultatet.

Wales

Også Wales har et parti som ønsker uavhengighet. Plaid Cymru hadde styringen i bare én kommune før torsdagens valg. Etterpå er antallet firedoblet.

Det konservative partiet mistet sin eneste kommune i Wales. Mens Labour både var og er det absolutt største partiet.

– Uavhengighetsbevegelsen i Wales har aldri vært like sterk som den skotske. Men nå begynner ting å skje, sier førstelektor ved Universitetet i Agder, Erik Mustad.

Han mener nasjonalismen i Wales ligger omtrent en generasjon bak den i Skottland. Likevel mener han det er lite sannsynlig at Wales blir selvstendig. Landet er for avhengig av England.

England

Det konservative partiet tapte over 500 seter i de kommunene som hadde valg nå. Valgsystemet gjør at cirka halvparten av Englands kommuner ikke var med i torsdagens lokalvalg.

Verst var tapet i London, der partiet tapte styringen av tre bydeler. For første gang i historien er Westminster ikke konservativt. Wandsworth var Margaret Thatchers favorittbydel og har vært konservativt i 44 år. Men ikke nå lenger. Labour vant også Barnet bydel.

De konservative vant Harrow, og styrer dermed bare fem av Londons 32 bydeler.

Det gikk dårlig også i tradisjonelt konservative områder i sør. Her tapte partiet stort til Liberaldemokratene, som var den store valgvinneren.

Men tilbakegangen var likevel ikke så stor for Det konservative partiet at kravene om Boris Johnsons avgang er styrket. Det ser ut til at han overlever dette også.

Det største opposisjonspartiet Labour hadde en moderat fremgang i lokalvalget, men klarte ikke å vinne stort i nord. Det hadde partileder Keir Starmer trengt for å overbevise om at han kan lede partiet til seier ved neste parlamentsvalg.

I tillegg til at Labour ikke klarte å kapitalisere på at Det konservative partiet er i krise etter «partygate», ble det i går klart at partileder Keir Starmer skal etterforskes av politiet.

Mannen som gjentatte ganger har krevd statsministerens avgang på grunn av brudd på koronareglene, står nå i fare for å bli bøtelagt for det samme. Det ser ikke bra ut, og diskusjonen om å bytte ham ut er i gang.

Nasjonalismen i England er mer usynlig i det politiske landskapet enn i de andre britiske nasjonene. England er desidert størst av de fire nasjonene med 56 av Storbritannias 67 millioner innbyggere.

– Det er når folk er undertrykt at nasjonalismen synes, sier Erik Mustad.

Men England står altså i fare for å miste halvparten av unionen. Den tendensen er bekreftet i denne ukas lokalvalg.