Putins besøk på Krim var for å markere at det er to år siden at det russiske parlamentet vedtok å annektere Krim etter at russiske soldater hadde invadert og okkupert halvøya.
Under besøket stoppet presidenten på øya Tuzla ved Kerch-stredet for å inspisere arbeidet med å bygge en 18 kilometer lang bro som skal forbinde Krim med Russland over det drøyt tre kilometer brede stredet mellom Svartehavet og Azovhavet.
Se kart nederst i saken.
I dag er det ingen fastlandsforbindelse mellom Russland og Krim-halvøya, noe som bidrar til den økonomisk vanskelige situasjonen på Krim.
Putin sa under besøket at broen – som han kalte et «historisk oppdrag» – skal stå ferdig i desember 2018.
Broen er beregnet å koste rundt 25 milliarder norske kroner og utføres av Putins nære allierte og judopartner Arkady Rotenberg.
Den russiske presidenten sa også at en undersjøisk kraftkabel som skal forbinde Krim med Russland, skal være ferdig i mai i år.
Etter at kraftlinjene fra resten av Ukraina til Krim ble sprengt i fjor har Krim vært rammet av jevnlige strømbrudd, opptil flere timer om dagen.
– Ikke aktuelt å forhandle
I en uttalelse i forbindelse med toårs-dagen sa president Putins talsmann at Krim ikke kom til å bli «et tema for forhandlinger eller internasjonale forhandlinger».
– Vår stilling er kjent: Dette er en region i Den russiske føderasjonen. Russland har aldri diskutert og vil aldri diskutere sine regioner med noen, sa talsmann Dmitrij Peskov til Reuters.
En meningsmåling som uavhengige Levada Centre offentliggjorde i forrige måned viser at 83 prosent av russerne støtter landets annektering av Krim.
Menneskerettighetsgrupper anklager Russland.
Menneskerettighetsgrupper sier at de som er imot annektering av Krim opplever stadig hardere undertrykking.
Human Rights Watch (HRW) anklaget fredag russiske myndigheter for å skape et «gjennomtrengende klima av frykt og undertrykkelse på Krim» i de to årene siden annekteringen.
– I de to årene som har gått siden annekteringen har myndighetene ikke utført meningsfull etterforskning av handlingene til paramilitære grupper som står bak tortur, drap, bortføringer og angrep på Krimtatarer og proukrainske aktivister og journalister, skriver HRW.
I en uttalelse fredag sier EU at de fremdeles mener at annekteringen av Krim i mars 2014 var ulovlig, og at de støtter Ukrainas suverenitet.
EU anser fortsatt annekteringen for et brudd på folkeretten, og er svært bekymret for den militære opptrappingen på Krim, samtidig som ytring- og religionsfriheten er betydelig innskrenket.