I vekene etter at det blei kjent at prinsesse Diana miste livet i ei bilulukke, strøymde folk til Kensington Palace for å legge ned blomster og sørge. Ein av dei var utanriksmedarbeidar her i NRK, Sidsel Wold.
– Diana betydde mykje for meg. Ho stod opp for blant andre dei hiv-sjuke, heimlause og dei som hadde spiseforstyrringar, som eg var ein av.
Skam og einsemd
Tidleg på 90-talet kom det fram at Diana hadde hatt bulimi. Dette førte til eit auka fokus på sjukdommen.
– På den tida var ikkje spiseforstyrringar eit tema mange snakka om. Mange lever i skam og einsemd med sjukdommen. Men det at ei av dei mest glamorøse kvinnene i verda fortalde om sine lidingar, hadde mykje å seie. Og det endra livet mitt dramatisk, seier Wold.
- Les:
- Les:
– Gir ein effekt
Det at Diana og andre kjende personar har stått fram med etelidingar, er veldig viktig for arbeidet med slike lidingar, seier dagleg leiar i Spiseforstyrrelsesforeningen, Elin Olsen.
– Det at Diana stod fram med sine lidingar gav ein effekt. Og det ser vi også når andre kjende personar står fram. Då er det lettare for folk å snakke om eigen sjukdom, og søke hjelp.
- Les:
Men effekten går ofte over etter ei tid, og framleis er det mykje skam knytt til bulimi og andre etelidingar, seier Olsen.
– Mange trur at dette er typiske tenåringsproblem. Men mange vaksne har også etelidingar, og desse kjenner ofte skam over å ha eit slikt problem.
Blomsterhav
For Sidsel Wold var det viktig å reise til London for å takke og heidre Diana. Men då ho sette seg på flyet, var det mange som syntest det var rart.
– Det var mange som lo av meg. Men for meg var det veldig viktig å gjere det, for ho betydde så mykje for meg.
Utanfor Kensington Palace blei ho møtt av eit enormt hav av blomster.
– Eg har aldri sett så mykje blomster nokon gong. Det dekka sikkert fleire fotballbaner. Eg kunne nesten ikkje sjå porten til Kensington Palace frå der eg stod.
- Les:
Og Wold hugsar også at alt var veldig stille medan ho var der.
– Det var ingen som snakka saman. Alle sørga kvar for seg, og tenkte på kva Diana hadde hatt å seie for den enkelte. For meg var det viktig å kome dit for å legge ned blomster og skrive i kondolanseprotokollen for å takke eit menneske som hadde betydd så mykje i livet mitt.