Shariadomstoler i Storbritannia dømmer britiske muslimer

I Storbritannia dømmer shariadomstoler britiske muslimer. De fungerer side om side med vanlige domstoler - og med velsignelse fra myndighetene.

Shariadomstoler i Storbritannia

Beregninger viser at det er minst 85 shariadomstoler i Storbritannia, som fungerer side om side med vanlige domstoler.

London: Gry Blekastad Almås
Foto: NRK

Ingen vet hvor mange shariadomstoler som eksisterer i Storbritannia, men beregninger viser at det er minst 85. Trolig er dette toppen av et isfjell, og både kritikere og involverte mener tallet er i økning.

Det britiske jødiske samfunnet har i over 100 år hatt sine Beth Din-domstoler, under beskyttelse av det britiske lovverket. De siste årene har britiske muslimer fått sin parallelle ordning.

Shariadomstolene finnes i byer som London, Birmingham, Bradford, Manchester og Nuneaton blant andre. Noen er religøse og rettslige godkjente organer, andre opererer på privat eller lokal basis.

Anjem Choudary

Anjem Choudary ønsker seg shariadomstoler over hele Storbritannia.

Foto: Lefteris Pitarakis / Ap

Shariakontrollert område

Ett av stedene med shariadomstoler, er bydelen Tower Hamlets i London. Bydelen har en minoritetsbefolkning på rundt 50 prosent, hvor den største gruppen ikke-hvite briter har sin opprinnelse fra Bangladesh.

Tower Hamlets har kommet i søkelyset fordi den islamske gruppen Muslims Against Crusades tidligere i høst erklærte deler av bydelen for såkalte «shariakontrollerte områder».

Gruppen hengte opp løpesedler og plakater hvor det stod «at man nå entrer en shariakontrollert sone» hvor islamske regler gjaldt, med forbudsskilt mot alkohol, narkotika, tobakk, pengespill, pornografi, musikk og konserter, høye hæler og usømmelig påkledning.

Tower Hamlet

English Defence League har pekt ut Tower Hamlet som et mål å forsvare.

Foto: Lefteris Pitarakis / Ap

Det oppildnet den ytterliggående organisasjonen English Defence League, som pekte ut Tower Hamlets som et mål å forsvare. Talsmenn for EDL hevder radikale muslimer har planer om å gjøre bydelen om til «Britain Islamic Republic».

– Dette ER loven

Formelt skilles det mellom to typer shariadomstoler, shariaråd og shariatribunaler.

Shariarådene er rene religiøse råd hvor det gis råd eller tas avgjørelser som kun forholder seg til islams regler. Eksempelvis kan ekteskap inngås og avsluttes i disse rådene, men disse blir ikke juridisk bindende, kun religiøst.

Shariatribunalene fatter avgjørelser som er bindende, også etter britisk lov. Saker som behandles her, kan velsignes av britiske myndigheter under den såkalte Arbitration Act fra 1996.

Disse tribunalene har ikke lov til å behandle familiejuss eller kriminalsaker, kun tvister av mer forretningsmessig art. Familiesaker skal - etter loven - kun avgjøres av sekulære rettsorganer.

Men mye tyder på at begge typene shariadomstoler gjør nettopp det - behandler familievold, barnefordeling og arveoppgjør.

Shariatribunalene organiseres og drives gjennom Muslim Arbitration Tribunal med støtte i loven fra 1996, men skillet mellom tribunalene og de religøse rådene er ikke alltid like tydelig for alle.

Artikkelen fortsetter under bildet.

English Defence League

Den ytterliggående høyreekstreme organisasjonen English Defence League har pekt ut Tower Hamlests som et sted som må forsvares.

Foto: PAUL HACKETT / Reuters

Ifølge aktivistene i menneskerettighetsorganisasjonen One Law for All vet heller ikke mange av brukerne at begge ordningene er frivillige, og at dommene/avgjørelsene som avsies, kan være i strid med britisk lov.

– Problemet er at mange - spesielt de som ikke kan språket - blir fortalt at dette er loven i Storbritannia. De vet ikke at de har et annet valg, sier Anne Marie Waters i menneskerettighetsorganisasjonen One Law for All til NRK.

Ifølge One Law for All er Storbritannia - så langt de kjenner til - det eneste vestlige demokratiet som fullt ut godtar shariaråd og shariatribunaler.

I Canada ble forsøket på å innføre en lignende ordning avvist, blant annet i frykt for diskriminerende og lovstridige avgjørelser. Blant de fremste motstanderne, var et muslimsk kvinnenettverk.

Radikal leder

I Tower Hamlets regjerer Anjem Choudary - en kontroversiell radikal britisk muslim. Han er frontfiguren i Muslims Against Crusades, og har tidligere ledet gruppen Al Muhajiroun, som ble forbudt av britiske myndigheter i fjor.

Choudary er utdannet jurist og tidligere leder av Society of Muslim Lawyers. Og han er dommer i sitt eget shariaråd i bydelen.

Choudary mener islam i dag er moralsk overlegen andre trosretninger og at muslimer ideelt sett bør leve sammen i samfunn som respekterer sharia. Han mener at sharia på sikt bør innføres som moralsk rettesnor og juridisk lov - og at sharia da skal gjelde også for ikke-muslimer.

Al Muhajiroun som Choudary tidligere ledet, ble forbudt fordi myndighetene anså den som en terrororganisasjon på grunn av sine internasjonale forbindelser, blant annet til Al Qaida. Choudary kom også i søkelyset for sin støtte til terrorangrep mot vestlige mål.

I årene mellom 1999-2010 ble 24 personer i kretsen rundt Choudary dømt for islamistiskinspirert terrorisme, selv er han ikke dømt.

Når NRK skal intervjue Anjam Choudary, treffer vi på en av de tidligere terrordømte under et kveldsmøte i det samme lokalet som på dagtid fungerer som shariadomstol. Omar Brooks, også kjent som Abu Izzadeen, har sonet en lengre dom for å oppildne til drap og for å ha samlet inn penger til terrorformål.

Både Brooks og Choudary taler for en forsamling unge menn denne kvelden. Budskapet er klart, de snakker nedlatende om Vesten, de ønsker å forby menneskeskapt lov og målet er innføring av sharia i Storbritannia.

Bare guds lov som gjelder

Choudary sier til NRK at han støtter straffer som steining av kvinner som har begått ekteskapsbrudd og kapping av legemsdeler for tyveri.

– Ja, personlig gjør jeg. Men de sakene vi håndterer i shariarådet, dreier seg sjelden om straff. Vi gir råd og tar avgjørelser i saker som ekteskap og skilsmisse, mekling mellom familiemedlemmer eller ektefeller, arv og testamente eller forretningsavtaler - altså sosial og økonomisk veiledning og problemløsning, sier Anjem Choudary.

Han gjør det klart at han forholder seg kun til sharia, og ikke til det britiske sekulære lovsystemet.

– Vi tror ikke på det britiske lovsystemet fordi det ikke har noen gudgitt autoritet. Dessuten kan ikke muslimer følge andre lover enn den guddommelige og er derfor ikke bundet av menneskeskapte lover.

– Men som muslim har du en plikt til å oppføre deg slik at du ikke kommer i konflikt med de guddommelige lovene, derfor er dette ikke noe problem, sier Choudary.

Kvinnene taper

Det er beregnet at de britiske shariaorganene behandler mellom 300-400 saker hver uke. Men det fins ingen oversikt - verken over antallet eller avgjørelsene som tas.

Anne Marie Waters i One Law for All er spesielt bekymret for avgjørelsene som omhandler familiesaker.

– Britiske shariadomstoler dømmer jo ingen til steining, selv om enkelte muslimske ledere støtter denne tankegangen.

– Men vi er redd for avgjørelser som berører kvinner og barn. Vi har erfart at det er et massivt press mot kvinner for at de skal godta disse shariabaserte ordningene.

Vi er redd for at kvinner sendes tilbake til voldelige ekteskap etter mekling og avgjørelse i shariarådene. Etter britisk lov har kvinner rett til beskyttelse hvis de er utsatt for vold og mishandling, og ektemenn kan ilegges besøksforbud. Vi vet at islamsk lov favoriserer menn i ulike henseender, og vi frykter at kvinnene ikke får de avgjørelsene eller den beskyttelsen de har rett til, sier Waters.

Hun og andre mener erfaringen tilsier at politianmeldelser mot voldelige ektemenn trekkes etter at saken er behandlet i shariarådene.

Water trekker også frem barnefordelingssaker, hvor retten til barna tilfaller faren uavhengig av omstendighetene fra det øyeblikket barna er over sju år eller hvis moren gifter seg igjen. De mener dette er diskriminerende overfor kvinnene og høyst bekymringsfullt for barna at andre hensyn ikke teller inn.

En kvinnes vitnemål er også verdt mindre enn en manns.

Shariadommer Choudary er ikke enig i at shariarådene krenker kvinners rettigheter.

– Kvinner har rett til skilsmisse hvis det ikke finnes noen annen utvei, og det gir vi dem. Etter islamske leveregler skal du ikke skade deg selv og du skal ikke skade andre. Er en kvinne i fare, tar vi avgjørelsen ut i fra det, sier han.

– Vi har mulighet for å legge press på ektemannen ved å understreke at hvis han ikke sørger godt nok for hennes hushold og i tillegg er voldelig, da har hun rett til å bryte ut av ekteskapet. Men vi har også eksempler på at menn søker bistand for mishandling fra ektefellen, legger han til.

– Ofte søker paret om hjelp til å leve etter islamske prinsipper, og de rådene forsøker vi å gi. Konflikt mellom ektefeller er hvis du ser på statistikkene svært vanlig, og det trenger ikke å ende i skilsmisse. Det er viktig å se på helheten, er det barn som skal oppdras, hvilke forpliktelser ligger der og så videre.

– Hvem tar disse avgjørelsene?

– Avgjørelsen blir tatt etter søken i sharia, av mennesker som er kvalifisert til det, som meg selv. Det er også kvinnelige dommere i shariarådene, og det sikrer at kvinnenes interesser og syn blir ivaretatt, hevder Choudary.

Det er ingen formelle krav til dem som fungerer som dommere i rådene eller tribunalene. Men de må kjenne Koranen og de andre viktige skriftene som danner grunnlaget for de islamske lovene.

– Må se på helheten

Organisasjonen One Law for All trekker frem arveoppgjør som et eksempel på hvor sharia bryter med vanlige britiske lovprinsipper.

– Etter britisk lov er kvinner og menn likestilt, i islamsk lov har kvinner rett til langt mindre enn menn. Men fordi ingen har innsyn, aner vi ikke i hvilket omfang skjevfordelingen skjer, sier Anne Marie Waters.

– Dette er fordi kvinner ikke har den samme forsørgerplikten som menn. En kvinne er ikke forpliktet til å sørge for penger til hushold eller forsørgelse av seg selv, en mann har det kravet - uansett hvor rik eller fattig kvinnen er, forklarer Anjem Choudary.

– Kvinner og menn har ulike plikter og ansvar i livet og man må se på helheten, ikke en isolert del for seg. Sharia sørger for rettferdighet og tar hensyn til alle individer. Det at kvinner arver mindre enn menn var også vanlig i britisk lov for 150 år siden, argumenterer han.

Foretrekker britisk lov

Mange britiske muslimer anser Choudary og hans like for å være for ekstreme.

Da den britiske tenketanken Civitas spurte 1000 britiske muslimer svarte 59 prosent av dem at de foretrekker at britisk lov skal være gjeldene - ikke sharia - uansett rettsspørsmål. Dette til tross for at 86 prosent mente at religionen var det viktigste i deres liv.

28 prosent svarte at de foretrekker shariabaserte rettsavgjørelser. De yngre var langt mer positive til dette enn mer voksne trosfeller. Det samme gjaldt i spørsmålet om tildekking for kvinner og egne muslimske skoler.

Undersøkelsen viste også at de spurte mener britiske myndigheter går for langt i hva de aksepterer eller gjør, i forsøkene på å ikke fornærme eller tilfredsstille.

De NRK treffer i Tower Hamlets støtter heller ikke egne rettsordninger for muslimer.

Ingen offentlig kontroll

One Law for All mener at myndighetene har en altfor passiv holdning til trosdomstolene.

– Det er ingen offentlighet rundt avgjørelsene de tar, ingen offentlig kontroll av dem, ingen undersøkelse av om det tas avgjørelser som er i strid med britisk lov og eventuelt i hvilken grad det skjer, sier Anne Marie Waters.

– Dette er veldig betenkelig i forhold til rettsikkerheten for den enkelte borger. Vi frykter at det foregår brudd på helt allmenne menneskerettigheter, men vi aner ikke i hvilket omfang.

Den forrige regjeringen forsøkte å gjennomføre et forskningsprosjekt for å få svar på hvordan shariarådene fungerer. Men rapporten ble ikke ansett som solid nok, og ble aldri offentliggjort. Årsaken var mangel på samarbeid fra shariarådenes side, ifølge One Law for All.

– En slik reaksjon fra miljøet burde bekymre enda mer, sier Waters oppgitt.

– Ingen ordinær del

Den britiske regjeringen bekrefter shariaorganenes eksistens, men ønsker ikke å stille til intervju med NRK om dette, fordi shariarådene og shariatribunalene formelt er utenfor det britiske rettsystemet.

– Det er ingenting som forhindrer personer å leve i tråd med shariaprinsipper, og de står fritt til å bringe en konflikt inn for et shariaorgan hvis de ønsker det. Men de står også fritt til å bruke det eksisterende rettsapparatet i England og Wales, hvis de ønsker en ordinær rettsvurdering, også av en inngått avtale, heter det i en uttalelse fra Justisdepartementet.

Departementet understreker at det ikke er aktuelt å legge shariaorganene direkte inn under britisk lov. Fordi de ikke er en del av det britiske rettsvesenet har departementet ingen offisiell informasjon om dem eller oversikt over avgjørelsene, heter det videre.

Likevel er det gitt et skinn av offentlig aksept. Erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, skapte i fjor kontroverser med uttalelsen om at en anerkjent rolle for sharia i Storbritannia synes uunngåelig på sikt.

Mens den forrige Lord Chief Justice of England og Wales, som er øverste ansvarlig for rettsvesenet i England og Wales, Lord Phillips, mente det ikke var noen grunn til at avgjørelser fattet i shariatribunaler basert på shariaprinsipper, skal kunne bli tatt til følge av de ordinære domstolene.

I det britiske Overhuset ligger det et lovforslag til behandling som foreslår at shariatribunalene og shariarådene må forplikte seg til å respektere at britisk lov har forrang. Og at enhver som forleder en annen til å tro at shariaråd og tribunaler kan dømme i familie- og kriminalsaker, skal straffes med fengesl.

Overhuset har blant annet omgjort en avgjørelse i en barnefordelingssak fordi de mente den var diskriminerende.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har uttrykt bekymring om at prinsippene i den islamske loven skiller seg sterkt ut ifra prinsippene i menneskerettighetene.

– Klarer seg med en lov

One Law for All mener en verdensomspennende islamisering og fremveksten av radikale britiske muslimske grupperinger - som Muslims Against Crusaders og personer som Anjem Choudary er medvirkende til fremveksten av shariadomstolene.

En annen faktor organisasjonen trekker frem, er Saudi-Arabias aktive finansiering av moskeer, også i Storbritannia.

– Alle disse dytter sin versjon av islam på andre og fører til en utbredelse av shariastyrt islam.

– Det har bodd muslimer i Storbritannia i mange tiår, ja hundre år, og det har hittil fungert helt utmerket uten shariadomstoler. Vi bør ha en lov som gjelder alle i riket, uansett tro, sier Anne Marie Waters.

Selv sier Waters hun tilhører den politiske venstresiden. Samtidig anklager hun den samme venstresiden for ikke å tørre å ta tak i dette saksfeltet, i frykt for å bli stemplet som rasister. Men hun er redd den ekstreme høyresiden vil ta tak i det på sin måte.

Abid Raja

Venstres Abid Raja mener advarer norske myndigheter mot å si ja til sharialovgivning.

Foto: Alley, Ned / Scanpix

– Grobunn for ekstremisme

Ventstre-politiker og jurist Abid Raja reagerer sterkt på at Storbritannia aksepterer shariadomstoler og advarer norske myndigheter mot å gjøre det samme.

– Shariadomstoler er en trussel mot den liberale rettsstaten og åpner for en muslimsk rettsstat innenfor den eksisterende rettsstaten, sier Raja.

Raja, som har pakistanske røtter, mener det å åpne for sharialovgivning i Norge vil ha svært negative konsekvenser.

– Det vil være å legge til rette for et parallellsamfunn som ikke er i det norske samfunnet sin interesse, mener Raja, og legger til:

– Slike parallellsamfunn kan gi grobunn for ekstremisme og undergrave respekten for norske lover. Det er ingen tjent med, sier Raja.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt