Sexvideo skaper politisk jordskjelv

Benjamin Griveaux (42) var president Emmanuel Macrons utvalgte til ordførerkampen i Paris. Så ble bilder med privat innhold lekket. Nå frykter franske politikere «amerikanske tilstander».

Benjamin Griveaux kunngjorde at han trekker seg fra ordførerkampen i Paris, 14. februar 2020.

Ordførerposten i Paris blir gjerne betraktet som springbrett til større posisjoner. På fredag var det slutt for Benjamin Griveaux. Han trekker seg fra valgkampen som følge av publisering av private, intime bilder.

Foto: Lionel Bonaventure / AFP

– Min familie fortjener ikke dette. Jeg er ikke rede for å utsette min familie og meg for dette, når slike angrep er lov. Dette går for langt, sa en alvorstynget Benjamin Griveaux.

Griveaux var talsmann for den franske regjeringen inntil han ble regjeringspartiet La Republique En Marche (LaREM) sin kandidat ved ordførervalget i Paris.

  • Meld deg på ukesbrevet til Urix: Klikk her

Fredag valgte han å avslutte valgkampen. Søndag ble det klart at helseminister Agnes Buzyn overtar som partiets ordførerkandidat i hovedstaden.

Tilbake sitter sjokkerte politikerkolleger. Fordømmelsene er sterke og samstemte, fra ytre høyre til ytre venstre: Dette kan ødelegge det franske demokratiet.

– Vi velger ikke helgener, sa Sebastien Chenu, talsmann for ytrehøyrepartiet Nasjonal samling.

Vil avsløre hykleriet

Årsaken til de politiske rystelsene er en mobilvideo med kompromitterende bilder og tilhørende pikante meldinger som Benjamin Griveaux skal ha sendt til en ung kvinne. At kvinnen ikke var hans kone mener de fleste ikke vedkommer andre.

Benjamin Griveaux kunngjør 14. februar 2020 at han trekker seg fra ordførervalget i Paris.

Benjamin Griveaux var tydelig preget etter kunngjøringen.

Foto: Lionel Bonaventure / AFP

Det synet deler ikke den russiske performancekunstneren Pjotr Pavlenski (35).

Han har erkjent å ha spredd bildene gjennom et sosialt nettsted han har opprettet for å avsløre det han kaller «svikefulle politikere».

– Benjamin Griveaux driver med løgn og hykleri. Han bruker sin familie, sin kone, sine barn til å bygge et politisk image og er fanatisk opptatt av familieverdier som han ikke etterlever selv, sa Pavlensky i et intervju med det franske nyhetsbyrået AFP.

Han påstår hykleri er normalen i Frankrike, men at det ikke bør aksepteres.

Den russiske performance-kunstneren Pyotr Pavlensky

Det «den usømmelige oppførselen til franske politikere» han vil til livs, sier Piotr Pavlensky.

Foto: Lionel Bonaventure / AFP

Fikk asyl i Frankrike

Kunstneren forlot Russland i 2017 etter anklager om seksuelle overgrep mot en kvinnelig skuespiller, anklager han nekter for er sanne. Han er kjent for kraftfulle aksjoner når det gjelder saker han mener det er verdt å kjempe for.

Til avisen Liberation sier Pavlenski at han fikk videoen med de seksuelle bildene fra en kilde Griveaux hadde et forhold til.

Han sier bildene av Griveaux bare er starten, og håper det vil komme flere bilder og videoer av folk med makt, slik at «deres bedragerske oppførsel» kan avsløres ifølge ham selv.

Nettstedet ble i helgen stengt av fransk politi, som har startet etterforskning etter at Griveaux anmeldte kunstneren for å krenke privatlivets fred.

Pavlenski er pågrepet av politiet, det samme er hans samboer.

Den russiske performance-kunstneren Pyotr Pavlensky foran hovedkvarter til FSB i Moskva.

I 2015 tente Piotr Pavlensky på dørene til sikkerhetstjenesten FSB og filmet det hele.

Foto: Nigina Beroeva / AFP

Frykter amerikanske tilstander

Franske politikere frykter nå «amerikanske tilstander».

– I Frankrike har moral aldri vært årsaken til en politikers fall. I USA har moral blitt brukt til å presse politikere til å trekke seg fra politikken, sier den konservative politikeren Julien Aubert fra partiet Les Républicain til franske medier.

Han gir i likhet med resten av det politiske spekteret sin ubetingede støtte til Griveaux uten fordømmelser.

Forsker Marte Mangset kjenner fransk politikk og samfunnsliv godt. Hun sier det går et klart skille mellom noens offentlige og private liv.

– Den franske tradisjonen skiller seg klart fra den britiske og amerikanske med en allmenn aksept for at man ikke skal grave i privatlivet til politikere. Oppfatningen er at en politiker ikke trenger å være moralsk høyverdig for å være en dyktig politiker.

– Elskerinner og uekte barn vedkommer ikke offentligheten. Det er viktigere at man viser seg dyktig i politiske sammenhenger, forklarer Mangset, som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Oslo Met.

Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy og førstedame Carla Bruni-Sarkozy avbildet i 2014.

Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy giftet seg med Carla Bruni året etter at han hadde tiltrådt, etter at hans kone reiste fra ham for å flytte til sin elsker etter valget ble vunnet.

Foto: Benoit Tessier / Reuters

Kryssende forhold på si

Frankrikes tidligere president Francois Mitterand hadde en offentlig ektefelle i Elyséepalasset og en uoffisiell elskerinne utenfor. I begravelsen stilte de begge, sammen med sine barn som Mitterand var far til.

Da Nicolas Sarkozy skulle bli president, hadde både han og ektefellen hatt sine affærer på si, og rett etter valget skilte de seg. Cécilia Attias flyttet til sin elsker, og etter hvert overtok Sarkozys nye flamme Carla Bruni plassen som ektefelle og førstedame.

Sarkozys etterfølger François Hollande ble også viklet inn i et trekantdrama. Han forlot sin samboer Ségolène Royal, som hadde tapt presidentkampen mot Sarkozy, til fordel for journalisten Valérie Trierweiler, som han igjen forlot på grunn av skuespilleren Julie Gayet.

Les: Et pikant fransk valgdrama

Det ble en sterk diskusjon om det var riktig av det franske magasinet Closer å trykke bildene av den daværende presidenten på nattlige utflukter til sin elskerinne – og om presidentens kjærlighetsliv var en offentlig sak.

Les: Hollande vil saksøke fransk magasin etter elskerinne-avsløringer

Oppslag i magasinet Closer om Francois Hollande og skuespilleren Julie Gayet.

I januar 2014 kunne lesere av magasinet Closer følge med på forviklingene i president François Hollandes kjærlighetsliv.

Foto: Zacharie Scheurer / AP

Større aksept for utroskap

Marte Mangset sier at det er bred enighet - på tvers av de politiske skillelinjene - om å holde politikk og privatliv fra hverandre.

– Alle mener dette er viktig for demokratiet og for et sunt offentlig liv, og ikke minst for at folk skal kunne bli politikere, forklarer Mangset

Marte Mangset

Marte Mangset sier at franskmenn fortsatt holder på sine liberale holdninger, når det gjelder aksept for hva politikere kan gjøre.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

– Når ting som disse bildene kommer ut, blir ikke franskmenn opprørt over at Griveaux ikke er den gode familiefaren som han fremstiller seg som. Det som opprører er at noen kommer og blander seg inn i prosessen på en måte som de mener bryter med demokratiet, sier Mangset.

Hun tror reaksjonene og den sterke fordømmelsen også har sammenheng med at Pjotr Pavlenski kommer fra Russland.

– Publiseringen av bildene kan føles som utenlandsk påvirkning på demokratiet, og forsterke en følelse om at man er under angrep, sier Mangset.

Kisten til Frankrikes tidligere president Francois Mitterand hvor den offsielle og uoffisielle familien stod side ved side.

Bildene fra begravelsen til ekspresident François Mitterrand i januar 1996 vakte oppsikt. Der stod hans ektefelle og tidligere førstedame Danielle Mitterand og deres sønner side om side med Mitterrands mangeårige elskerinne Anne Pingeot og deres felles datter.

Foto: Philippe Wojazer / Reuters

Skille mellom protestanter og katolikker

Forskeren peker på at det går et skille mellom protestantiske og katolske land.

– Puritanisme, som står sterkt i protestanismen, er ikke viktig for moraltenkingen i Frankrike. Det er eksempelvis en høyere aksept for å være utro. Dette gjelder ikke bare eliten, men også den vanlige mann og kvinne, sier Mangset, som blant annet har forsket på eliter.

Hun peker likevel på at noe har endret seg i Frankrike.

– Så lenge de seksuelle handlingene er mellom to voksne som begge samtykker til det, er det ingen som bryr seg. Men når det gjelder handlinger som bryter loven, har det vært en holdningsendring, sier Mangset.

Hun trekker frem skjebnen til den tidligere franske ministeren og sjefen for Det internasjonale pengefondet, Dominique Strauss-Kahn.

Dominique Strauss-Kahn føres ut av fra en politistasjon i New York, etter at han var arrestert for seksuelle overgrep mot en stuepike i New York, 15. mai 2011.

Dominique Strauss-Kahn føres ut av fra en politistasjon i New York, etter at han var arrestert for seksuelle overgrep mot en stuepike i New York, 15. mai 2011.

Foto: Julio Cortez / AP

I 2011 ble Dominique Strauss-Kahn arrestert i USA, anklaget for å ha forgrepet seg på en stuepike på et hotell i New York.

Saken ble en stor internasjonal skandale. Strauss-Kahn måtte trekke seg som sjef for pengefondet, og han måtte skrinlegge planene om å bli Sosialistpartiets presidentkandidat ved valget i 2012.

– Kolleger og samarbeidspartnere hadde i mange år visst hvordan Dominique Strauss-Kahn holdt på. Men det måtte et lovbrudd til utenlands før det ble stopp. Men da var det også stopp i Frankrike. Så når det gjelder seksuelle relasjoner som bryter loven, er det blitt mindre aksept i det franske samfunnet, forteller Marte Mangset.

Avisforsider dominert av fallet til Dominique Strauss-Kahn

Avisforsidene i og utenfor Frankrike var dominert av overgrepskandalen knyttet til sjefen for Det internasjonale pengefondet.

Foto: AP

Likhet mellom Norge og Frankrike

Selv om det er store kulturelle forskjeller mellom Norge og Frankrike, er det en likhet i at norsk og fransk presse ikke grafser i privatlivet til fremtredende politikere og ledere i samfunnet, og generelt er tilbakeholdne med hva de publiserer av slike opplysninger.

– Det som er et skifte, er at teknologien er annerledes enn før. Når ting først kommer ut, så sprer det seg så raskt. Det gjør at denne typen avsløringer får en annen virkning enn tidligere.

– Så selv om aksepten for det private ikke er svekket, kan teknologiske endringer likevel føre til holdningsmessige endringer over tid, sier Mangset.

Emmanuel Macron og Benjamin Griveaux mens Griveaux var talsmann for regjeringen.

Benjamin Griveaux var talsmann for president Emmanuel Macrons regjering inntil han meldte seg på ordførerkampen i Paris.

Foto: Thibault Camus / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt