Som et ledd i Eu- og Natos implementering av nytt tollregime mellom Kosovo og Serbia sendte Kosovos myndigheter i Pristina politi- og tollbetjenter til to grenseoverganger mellom Kosovo og Serbia.
Les også:
Les også:
Les også:
I dette området bor det hovedsakelig kosovoserbere, og de tok ikke godt i mot utplasseringen.
Og reaksjonen kom raskt i alle deler kontrollert av etniske serbere nord i Kosovo.
Gateslag og skyting
De svarte med å stenge to broer i Mitrovica, byen som er delt i en kosovoserbisk og en kosovoalbansk del, samt å blokkere alle hovedferdselsårene i de serbiske områdene nord i Kosovo.
Natt til søndag barket kosovoalbenere og kosovoserbere sammen i et gateslag i Mitrovica. Dette ble, ifølge Reuters, stoppet av internasjonale styrker før det førte til en ytterligere eskalering av den spente situasjonen.
Ifølge flere serbiske medier skal det også ha blitt avfyrt skudd mot de serbiske barrikadene i nærheten av landsbyen Zupce.
Ifølge International Crisis Group (ekstern lenke), som ble startet av blant annet Thorvald Stoltenberg i 1995, sier i en rapport at det er reell fare for at situsjonen i området kan komme ut av kontroll.
Urolig hjørne i urolig område
Nord-Kosovo har vært et urolig område helt siden før Kosovo valgte å løsrive seg fra Serbia i 2008.
Både da og nå har den serbiske minoriteten nord i Kosovo, og myndighetene og innbyggerne i Serbia, nektet å godkjenne det nye landet.
Da Kosovo gjennomførte sitt første frie valg til nasjonalforsamling i midten av desember 2010, valgte de serbiskdominerte kommunene nord i Kosovo å boikotte valget.
Et medlem av valgkommiteen ble skutt og drept i byen Leposavic mens han kjørte rundt i en offisiell bil bare dager før valget.
Den gangen fortalte innbyggere i Mitrovica till NRK at det ikke ble ansett som trygt å bli sett på vei inn i, eller ut av, et stemmelokale nord i Kosovo.
Serberne i enkalvene Strpce og Gracanica sør i Kosovo valgte å bli med på valgene for å sikre den serbiske minoriteten innflytelse i det nye landet.
Langvarige forhandlinger
Siden løsrivelsen har Serbia og Kosovo forhandlet om en mulig løsning for den serbiske minoriteten i landet. De har også forhandlet om å normalisere både forholdet og handelen mellom de to landene.
Så langt har de ikke lykkes.
Beskyldningene har nemlig haglet fra begge sider
Og så sent som i juli innførte statsminister Hashim Thaci en handelsboikott av serbiske varer som et svar på tislvarende boikott av kosoviske varer på andre siden av grensen.
– Boikotten skal vare så lenge Serbia ikke endrer sitt standpunkt overfor staten Kosovo, sa Thaci den gangen.
Også den gangen forsøkte myndighetene i Kosovo å ta over kontrollen over de to grensepostene som utløste denne helgens uroligheter.
Resultatet ble at en kosovoalbansk politimann ble drept i urolighetene som fulgte.
Denne gangen sa lederen for delegasjonen som er i dialog med serbiske myndigheter, Edita Tahiri, til avisen Koha Ditore at hvem som bemanner grensepostene mellom Kosovo og Serbia er et indre anliggende i Kosovo.
Serbisk kulturs vugge
Årsaken til at Serbia nekter å slippe taket i Kosovo, er at de anser Kosovo som den serbiske kulturs vugge og en naturlig del av landet.
I middelalderen var landsdelen et sentrum for blant annet den serbiskortodokse kirke, og områdets viktighet ble ytterligere befestet etter slaget på Kosovo-sletten i 1389.
Der tapte den serbiske prins Lazar sitt jordiske rike til ottomanske styrker, men han vant ifølge legenden en plass i det himmelske riket.
