Kjernekraftverk i Sverige: – Det skulle aldri ha blitt lagt ned

Kjører du gjennom Sverige er det ikke langt mellom vindkraftmastene.

Men til tross for massiv utbygging av vindkraft, hender det også i Sverige at vinden ikke blåser. Da er det fort at strømprisene skyter i været.

– Det er lett å gjemme seg bak krigen i Ukraina og prisen på naturgass, men i Sverige savner vi så mye elektrisitet vi er blitt helt avhengige av overføringskapasiteten fra inn- og utland, sier Gert Lyngsjö.

På 1990-tallet var han direktør for kjernekraftverket Barsebäck noen mil nord for Malmö.

På ett tidspunkt produserte kraftverket over halvparten av all elektrisitet i Sør-Sverige.

I 2005 ble det nedlagt for godt, en avgjørelse den tidligere direktøren ikke ser lyst på.

Lyngsjö er av den oppfatning at man ikke kan basere et helt energisystem kun på fornybare kilder som sol og vindkraft.

– Dagens strømpriser er konsekvensene av en energipolitikk som er basert på ønsketenkning. Drømmen har vært at sol og vind skal kunne erstatte kjernekraft, sier den tidligere direktøren.

– Bedre enn importert kullkraft

Sverige er som Norge delt opp i flere ulike strømsoner med egne priser for hvert område.

Det er spesielt Sør-Sverige som har fått merke på de høye strømprisene.

I Falkenberg på Sveriges vestkyst driver bonde Ivar Nilsson sin økologiske grønnsakgård. Dessverre for ham befinner han seg akkurat på «feil side» av strømsonen.

– Det er trist at vi ikke har klart å snu oss rundt. Energipolitikken er blitt endret for fort og i feil retning, sier økobonden.

På gården går det store mengder strøm til å vanne, vaske og nedkjøle grønnsakene han produserer.

Med de nye strømprisene har han selv regnet ut at han betaler 40 øre mer for hvert kilo kål han produserer.

– Ser du lyst på en framtid der en blir mer avhengige av kjernekraft?

– Ikke helt. Men det er iallfall bedre enn å importere kraft produsert av kull og naturgass, sier han.

Kjernekraft et tema før valget

Sverige og Finland er de eneste nordiske landene som produserer energi fra kjernekraft. Sverige har fortsatt seks aktive kjernereaktorer som står for om lag 30 prosent av landets elektrisitet.

I likhet med Tyskland, har Sverige vært innstilt på at kjernekraften med tid skulle fases ut, og etter planen vil de siste svenske kjernekraftverkene skrus av rundt år 2040.

Men nå øyner flere svensker mulighetene for at landet skal bygge ut mer, og støtten til svensk kjernekraft har økt, ifølge en undersøkelse utført av SIFO. Omtrent halvparten av svenskene støtter nå utbygging av mer kjernekraft.

En drøy måned før det svenske valget, har strømprisene gjort energi og kjernekraft til viktige kampsaker.

– Strømprisene har blitt en del av en allerede konfliktfylt diskusjon om energi, der kjernekraften tar del, sier politisk redaktør i lokalavisa Hallands Nyheter, Maria Haldesten.

Blant de politiske partiene er det nå bare Miljöpartiet og Vänsterpartiet som ønsker at utfasingsplanene skal stå ved like.

– Å bygge ut kjernekraft innebærer høye strømpriser og det tar utrolig lang tid. Vil vi senke strømprisene raskt er det vindkraft som løser det problemet, sier talsperson for Miljöpartiet, Märta Stenevi til SVT.

Sympatien til kjernekraft er ikke alltid stor blant de nærmeste naboene. Likevel er det også mange som har et positivt syn og får nyte godene av en stor arbeidsgiver, kan redaktør Haldesten fortelle.

Avisa hennes dekker området der kjernekraftverket Ringhals befinner seg.

– En del ser kjernekraft som redningen, mens andre advarer mot at kjernekraft ikke er en bærekraftig energikilde med noen framtid i Sverige, sier hun.

Får spørsmål hver dag

To av de seks gjenværende aktive reaktorene befinner seg på anlegget Ringhals på Sveriges vestkyst.

På ett tidspunkt produserte kraftverket en femtedel av all elektrisitet i Sverige, men det var før to av reaktorene ble avviklet i henholdsvis 2019 og 2020.

Hvorvidt nedleggelsen har slått ut på de svenske strømprisene, vil her hun ikke i tvil om.

– Det ble produsert en enorm mengde elektrisitet her. Det er klart at det hadde en påvirkning på strømprisene, ikke minst på stabiliteten, sier pressesjef Anna Collin på Ringhals, som eies av det statlige selskapet Vattenfall.

– Men vårt oppdrag er å produsere strøm sikkert og tilgjengelig, og hvilken påvirkning det har på markedet er ikke vårt oppdrag å kommentere.

Å skru på de nedlagte reaktorene er ikke aktuelt. De to andre vil derimot produsere strøm minst frem til midten av 2040-tallet, ifølge pressesjefen.

Bare disse to står ansvarlig for 13 prosent av strømproduksjonen i landet.

– Hver dag får vi spørsmål om vi kan åpne de gamle reaktorene igjen. Støtten til svensk kjernekraft har aldri vært høyere, forteller Anna Collin.