NRK.no møter Seerena Palmi på flyplassen i Cebu. Hun og familien klargjør pakker med vannflasker og mat som skal sendes inn i til familien i Tacloban.
– Folk i Tacloban er desperate etter å dra ut derfra. Familien min er blitt værende, og ikke alle har mulighet til å dra, sier Palmi.
Hun har prøvd å skaffe foreldrene plass på et fly, men uten å lykkes så langt. Inntil videre sender de forsyninger så ofte som de kan.
Behovet er enormt.
– Jeg har hørt fra dem en gang daglig. De ringer når de får signaler, eller ved hjelp av satellittelefon. De sier at det er veldig farlig der, og forteller at rapportene vi hører på TV om at noen folk bare er blitt voldelige, er sanne. Det er fortsatt ikke noe mat, og ikke noe vann, sier Palmi, som til vanlig jobber for Unicef i Manila.
– Vil bare ut
For hver dag som går får hun og familien mer informasjon fra Tacloban. Om hvilke familier som har overlevd og hvilke områder som er mest ødelagt.
– Noen prøver fortsatt å reise til Tacloban. De ønsker å komme seg inn i byen for å finne savnede slektninger. Og for å få informasjon. Så snart de har fått den informasjonen vil de bare ut, sier hun.
Palmi forteller at mange de har snakket med blir stadig mer desperate etter hvert som dagene går, etter hvert som sulten synker inn, og de kanskje innser at de har mistet noen nære.
– Vil ikke være byrde
Dagen etter at tyfonen rammet, var planen til Palmi og følget hennes egentlig å dra inn til Tacloban fra Cebu.
De hadde skaffet seg plasser på et fly. Men broren, som kom seg på en tidligere flight, var tydelig på at de måtte droppe planene:
– Finn en måte å sende varer på, men vær så snill, ikke send flere folk hit. Det er farlig her, fortalte han søsteren.
– Vi ønsker ikke å være en byrde for vår familie, og øke utgiftene. Derfor bestemte vi oss for å bli her i Cebu, og organisere sending av varer, sier hun.
– Flere babyer som trenger mat
Utfordringen er å få varene de sender videre fram fra flyplassen i Tacloban.
Familien til Palmi befinner seg på et hotell som ligger flere timer unna.
– Det er flere babyer og barn på hotellet, folk som virkelig trenger mat, sier hun.
De må sørge for at varene blir hentet på flyplassen.
– Deretter er det en minst fire timer lang gåtur, over ruiner, over gater fulle av lik, og på deler av veien er det farlige folk som plyndrer, sier hun.
– Vi har hørt at så snart et fly lander på flyplassen, så er det store flokker av mennesker som springer inn og prøver å se hvem som er der, og hva de kan få, sier hun.
Seerena Palmi jobber med å frakte inn vann og mat til familien i Tacloban.
Foto: Kristian Aanensen / NRK– Vi trenger mat og vann
De første dagene etter katastrofen var det ifølge Palmi fullt kaos inne i Tacloban. De har nå hørt at det er kommet noen vakter fra militæret, og håper at det er blitt fredeligere og tryggere.
NRK befinner seg på en havn på nordspissen av øya Cebu. Det er ingen skip som kommer går og ingen forsyninger av på kaiene. De fleste båtene er ødelagt av stormen.
Hus ligger flate som følge av den kraftige vinden. Folk står på gaten med store skilt hvor det står «hjelp, vi trenger mat og vann».
Myndighetene har ikke kommet med forsyninger ut til dem, til tross for at de holder til rett utenfor byen.
Barn i Tabogon på Cebu ber om mat, vann og husly.
Foto: CHARLIE SACEDA / Reuters– Ingen visste at vannet kunne bli så høyt
Seerena Palmi forteller at selv om folk hadde gjort seg klare til å møte tyfonen, kom det voldsomme omfanget som et sjokk på alle.
– Ingen visste at vannet kunne bli så høyt. Ingen visste at vannet ville kunne nå andre etasje, og at det kunne nå så langt inn på land.
Foreldrene til Palmi søkte tilflukt på et hotell som ligger rundt 500 meter fra havna. Det er bygget av betong, og er dermed så godt som intakt etter tyfonen.
– Sykehus har stengt ned, og jeg er så glad for at foreldrene mine får bli på hotellet hvor de er. Der har det også kommet til barn som har mistet foreldrene sine, barn som er blitt funnet helt alene, og så er blitt tatt med inn dit, sier hun.
– Kommer sammen for å hjelpe
Palmi og familien jobber fortsatt med å prøve å få evakuert foreldrene, men det kan ta tid.
I første omgang fraktes folk som er hardest skadd ut.
Palmi ønsker å få fram at selv om det er kommet meldinger om plyndring og vold fra de tyfonrammede områdene, får de også høre hjerteskjærende historier om hvordan folk viser omsorg for hverandre.
– Det er trist å se nyhetene om plyndringen, og jeg vet ikke om det er overdrevet eller ikke. Men jeg vet at selv om familien min er redde for livet og for sikkerheten, så er de også rørt av hvordan venner og familie har kommet sammen for å hjelpe, sier hun.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
